Dette ble endret i den omstridte SSB-rapporten

Hva skjedde egentlig i tida før publisering av SSB-rapporten «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100»? Rapporten er forfattet av forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm og setter en prislapp på innvandring til Norge fram til 2100. De sammenlikner to scenarier:

1. Innvandring på til sammen 26 000 personer hvert år, som SSB kaller hovedalternativet.
2. Null innvandring (som selvsagt er urealistisk, men tallet brukes som sammenlikning for å kunne beregne en kostnad).

En helt sentral konklusjon i rapporten er at fortsatt innvandring vil føre til at vi er rundt åtte millioner mennesker i Norge i 2100. Dersom vi, teoretisk sett, stanset innvandring helt vil vi være rundt halvparten så mange om 83 år. Med fortsatt innvandring må altså avkastningen av oljefondet måtte deles på flere innbyggere. Målt i 2013-kroner blir skatteregningen for å dekke inn dette på mer enn 10 000 kroner per innbygger.

Holmøy satt i det såkalte Brochmann II-utvalget som leverte en rapport om kostnadene ved innvandring i februar. Rapporten som ble publisert nå i november er en videreføring av arbeidet som ble gjort av Brockmann II-utvalget. 9. mai i år leverte Holmøy og Strøm fra seg arbeidet til SSBs forskningsdirektør Kjetil Telle.

Politiske motiver

Men først 2. november i år ble den endelige rapporten publisert på SSBs hjemmesider. Det at det nesten gikk et halvt år fra første utkast ble sendt inn av forskerne og fram til rapporten ble publisert, har i VG blitt omtalt som at rapporten er blitt tilbakeholdt. Og i en artikkel som ble mye delt på sosiale medier skriver nettstedet til Human Rights Service, Rights.no, at rapporten «har ligget på pulten, eller kanskje skuffen, til SSBs forskningsdirektør Kjetil Telle siden 9. mai». Dagen etter skriver de at SSB ser ut til å ha hatt politiske motiver med å utsette publiseringen.

En rapport om innvandringens konsekvenser økonomisk ser ut til å ha blitt tilbakeholdt av politiske årsaker før valget i september. Den kunne gagnet Høyre og FrP.

De skriver at rapporten «har vært ferdig siden 9. mai», og det er dette vi skal se nærmere på i denne artikkelen: Var rapporten ferdig 9. mai? Og hva skjedde egentlig med rapporten i løpet av det snaut halve året som gikk fra forskerne Holmøy og Strøm leverte sin første versjon, og fram til publisering i starten av november? Til VG sier Holmøy dette:

Jeg har blitt utsatt for en langtekkelig godkjenningsprosess som har vært langt mer omstendelig enn det som er vanlig, og her har jeg mye erfaring. Godkjenningen kalles kvalitetssikring av mine overordnede, men det er illusorisk. Jeg har måttet bruke mye tid på å besvare kritikk og spørsmål som virker inkompetent og irrelevant. Den har også angrepet selve problemstillingene som var avtalt med Finansdepartementet og Brochmann II-utvalget, en avtale som SSBs ledelsen hadde signert.

Trenering

I en pressemelding avviser SSB-direktør Christine Meyer at det er lagt politiske føringer på forskningen. Hun avviser også at rapporten ble «holdt tilbake». SSB skriver:

Det er riktig at det kom et førsteutkast av rapporten for kvalitetssikring 9. mai. I tråd med standard prosedyre i SSB ble rapporten gjennomgått av flere fagpersoner. Fra mai og frem til oktober har det derfor blitt utarbeidet to reviderte rapporter. Den siste rapporten ble sendt forskningsdirektøren for godkjenning 3. oktober.

En av SSB-forskerne som ga tilbakemeldinger til Holmøy og Strøm har også gått ut mot påstanden om trenering. Forsker Ola Lotherington Vestad mener de to forfatterne selv må ta mesteparten av skylda for det halve året som gikk. I VG skriver han «at Holmøy selv bør få en stor del av æren for at prosessen har tatt uvanlig lang tid». Faktisk.no har fått tilgang til utkastet til rapport som Holmøy og Strøm leverte 9. mai og vi har sammenliknet innholdet med det som ble publisert 1. november. Sammenlikningen gir et bilde av hva som endret seg i løpet av prosessen og i hvilken grad rapporten var ferdig 9. mai.

Faktisk.no har kjørt de to versjonene gjennom et tekstanalyseprogram. Dermed kan du nedenfor lese begge versjonene av rapporten i samme dokument.

Den svarte teksten er tekst som går igjen i begge versjonene av rapporten. Tekst merket mer rødt er slettet fra versjon nummer én, mens tekst merket med grønt er lagt til i versjon nummer to.

Oversikten viser at det er gjort en god del endringer dokumentet:

• Mai-versjonen er på 49 432 ord, mens den publiserte versjonen er på 51 590 ord. Det er en økning på 4,4 prosent.
• I den nye rapporten er 85 prosent av ordene like. Fem prosent av ordene er nye, ti prosent er endret.

Tallene sier noe om omfanget av endringer, men de sier ingen ting om hva som er endret. Retting av skrivefeil og språklige endringer er selvsagt noe helt annet enn nytt meningsinnhold. Tallene over skiller ikke mellom dette. Hvis vi ser på sammendraget, som skal være det vesentligste i rapporten, ser vi blant annet følgende endringer:

Ordet «innvandring» er byttet ut med «en gitt økning i folkemengden» og «innvandrerne» er byttet ut med «de ekstra innbyggerne».

Avsnittet nedenfor, der det går fram at norskfødte med minst én norskfødt forelder i befolkningen i 0-scenariet vil utgjøre 48 prosent av befolkningen i innvandringsscenariet, er tatt ut av sammendraget:

Fra 2016 til 2100 vil andelen av befolkningen som har afrikansk eller asiatisk bakgrunn øke jevnt fra 10 til 29 prosent, mens andelen norskfødte med minst en norskfødt forelder vil falle fra 83 til 64 prosent. En økende andel av disse norskfødte vil være etterkommere av innvandrere som ankommer etter 2016. Tallet på norskfødte i 0-scenariet vil i 2100 utgjøre kun 48 prosent av befolkningen i innvandringsscenariet.

Setningen om tallet på norskfødte i 0-scenariet er endret til at gruppen med minst én norskfødt forelder (den såkalte R0-gruppen) i 0-scenariet, bare vil utgjøre 48 prosent av befolkningen i 2100, dersom innvandringen fortsetter, fordi begrepet «norskfødte» ikke er dekkende for gruppen som omtales. Samtidig er hele avsnittet tatt ut av sammendraget. Det står nå bare lenger bak i rapporten.

Sto imot press

Holmøy viser til at endringene som er gjort ikke handler om konklusjoner og resultater. Derimot har det kommet inn en del forbehold og presiseringer av usikkerhet:

De har godkjent en versjon som ligger svært nær opp til det som ble levert, i hvert fall på substans. Det har ikke vært noe press for å forandre konklusjonene, men det har et vært et press for å få fram at dette var usikkert.

At konklusjonene ikke ble svekket handlet ifølge Holmøy om at han sto imot presset:

De ønsker å svekke konklusjonen og tilliten til dem. Men det vil jeg ikke være med på.

Internt i SSB ble forutsetningene som ligger til grunn for framskrivningene utfordret. Holmøy forklarer:

Det har vært et ønske fra noen av de som leste, til dels noe jeg har oppfattet som et krav, om at vi også skal vise hvordan dette blir under andre forutsetninger. Hvis vi hadde hatt mer tid og ressurser kunne vi også se på det.

Noe annet som er blitt kritisert internt er ifølge Holmøy at de har brukt observasjoner fra 2013. De har altså sett på hva innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkningen gjorde dette året når det gjelder ting som yrkesinntekter, skattebetalinger, mottak av stønader og bruken av helse- og omsorgstjenester. Holmøy mener 2013 er et godt år å ta utgangspunkt i siden dette er et år uten store utslag eller endringer. Det er hverken ekstraordinær vekst eller en form for krise dette året. Han sier:

Det gjelder å sitte igjen med det viktige og ikke det mest fancy - få et bilde at forskjellen mellom de norskfødte og innvandreres adferd.

Vitenskapelig nivå

Som et statlig byrå har SSB en annen rolle enn universitetene. Likevel skriver SSB klart i sitt nye prinsippnotat for forskning at de skal tilstrebe et høyt vitenskapelig nivå.

Høy vitenskapelig kvalitet er det viktigste fundamentet for at forskningen blir relevant for politikk, næringsliv og forvaltning.

SSB skal måle seg mot det internasjonale fagfellesskapet, og at SSBs forskning skal bidra til å byge opp forskningsområdene på sine felt:

Etter hvert som forskningsarbeidene blir utviklet, er det viktig at arbeidene blir utsatt for fagkritikk gjennom internasjonal publisering. For å bli en integrert del av det internasjonale fagfelleskapet er det også viktig at forskere blir forespurt og stiller opp i internasjonale fora, er fagfeller, påtar seg redaktøransvar og er aktive i oppbygging av sine forskningsområder.

I det såkalte tildelingsbrevet, der Finansdepertementet deler ut 1,1 milliarder kroner og gir SSB det overordnete oppdraget de skal levere på, står det:

SSB skal i sin løpende virksomhet (...) holde standarden på egen forskning på et høyt internasjonalt nivå

Professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo har skrevet bok om SSBs historie. Han mener at høye vitenskapelige ambisjoner ikke er noe nytt. Til Faktisk.no skriver han dette:

De publiserer i faglige tidsskrifter og har egne serier med metodebegrunnelse. Arbeidene skal holde høyt faglig nivå og dokumenteres. Det har vært en klar norm lenge.

Lite endringer

Faktisk.no har delt sammenlikningen av de to versjonene av rapporten til Erling Holmøy og Birger Strøm med økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen. Han har sett på rapportene med universitetsbriller og mener at omfanget av endringer ikke er veldig stort:

Det er veldig mye puss på framstilling. Et par steder blir begrensninger ved analysen holdt tydeligere fram – sånn som at det antas at offentlig politikk holdes fast «på dagens nivå», mens det for eksempel sikkert vil være naturlig at skattesystemet endres i takt med en endret befolkningssammensetning.

Økonomiprofessor Erik Øiolf Sørensen ved Handelshøyskolen (NHH) har også sett på sammenlikningen. I tillegg til de språklige endringene som er gjort, mener Sørensen at endringene bærer preg av et forsøk på å begrunne de forutsetningene som er gjort bedre - eller å drive polemikk mot fagfeller som har kritisert forutsetningene for rapporten. Han skriver:

Jeg kan ikke finne endringer i analysen eller resultatene.

Han mener argumentasjonen mot fagfellene er så polemisk at den aldri ville blitt akseptert av et velrennomert tidsskrift - og med «velrennomert» ser han bredere enn de mye omtalte nivå-2 tidsskriftene.

Jerntriangelet

Her er noen eksempler Sørensen trekker fram:

På s. 12 (i sammenlikningsdokumentet) diskuteres antakelsene om at alle atferdsforholdene i «modellen» er stive og mekaniske. SSB-forskerne har tatt utgangspunkt i adferden til innvandrere og nordmenn i 2013. De skriver:

Når det gjelder forholdstallene (ratene) i punkt i) og ii), er vårt credo at disse med god tilnærmelse er autonome og er analoge med «dype parametere», etter korreksjon for generell økonomisk vekst.

Sørensen kommenterer dette slik:  

En kan ikke regne med å bli tatt på alvor i verden utafor når en kaller sine egne antakelser - som andre tydelig har stilt spørsmål ved - for et «credo», dvs en trosbekjennelse. At forfatterne ikke forsøker å begrunne dette utover sin egen intuisjon og henvisning til Johansen (1960) framstår som en manglende respekt for fagfellevurderinga  - og det ville virke svært provoserende på de fleste fagfeller og redaktører i den konkurranseutsatte litteraturen.

Videre viser Sørensen til s. 35 i sammenlikningsdokumentet der han antar at fagfeller har pekt på noe som tvilsomme forutsetninger, og at dette blir tilbakevist ved påkalling av egen autoritet, kombinert med SSB-legenden Leif Johansens autoritet. De viser til dette sitatet:

Det er lenge siden, men logikk ruster ikke.

I 1960 laget Leif Johansen likevektsmodellene SSB benytter seg av. Sørensen kommenterer:

Johansen har husgud-status i jerntriangelet - jeg har lært at jeg aldri må spøke med Johansen - men i verden utafor kan en ikke argumentere på denne måten.

Jerntriangelet er blant økonomer kallenavnet til maktsentrene økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og SSB.

Uvanlig lite endret

Etter å ha sett på Faktisk.nos sammenstilling er Sørensen overrasket over mangelen på redigering. Han mener at rapporten som ble overlevert 9. mai i år ikke holder mål.

Jeg vurderer det som at 9. mai-rapporten gjør mange tvilsomme forutsetninger som ikke er tilstrekkelig forankret i forskningslitteraturen. Derfor fremstår den som en veldig spekulativ tekst som ikke kan regnes for å være en «ferdig rapport» som etablerer noe troverdig faktagrunnlag for utforming av politikk.

Han sammenlikner med hvordan fagmiljøene på universitetene jobber for å få sine artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift. Der gås det mange runder fra første gangs innsending til endelig publikasjon. Prosessen kan ta flere år.

Det ser ut som om en mye større andel av teksten har overlevd revisjon enn det jeg vil regne som vanlig for forskningsartikler.

Sørensen peker på at store bolker av teksten er uendret, eller bare har mindre språklige endringer.

Jeg har aldri hørt om eksempler på at all faktisk analyse, eller resultater, slipper gjennom uendra fra førstegangsinnsending til publisering i tidsskrift i den konkurranseutsatte forskningslitteraturen. Stort sett vil det alltid være eksempler på at noen av analysegrepene må endres, at en må forsøke å se på robusthet i forhold til å endre eller variere noen av forutsetningene, at en må fjerne deler som virker for spekulativt eller liknende. Bare i noen ekstreme tilfeller vil et tidsskrift akseptere en artikkel uten substansielle endringer, og da har artikkelen antakelig gått noen runder, ofte mange, med forbedringer i andre tidsskrift før den likevel har blitt refusert der. At alle «resultater» slipper gjennom fra start til slutt ser jeg på som litt spesielt.

Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen påpeker at publisering av forskning i vitenskapelige artikler er noe annet enn publisering av forskning direkte til forvaltningen og til offentligheten:

Jeg vet ikke hva som er vanlig av denne typen internkontroll i organisasjoner som leverer oppdrag til forvaltningen. På universitetene vil jo tidsskriftene gi tilbakemelding på arbeidet til enkeltforskere, så hos oss er det ingen ytterligere internkontroll for å gi ut i en arbeidsnotatserie. Det er ikke unaturlig at SSB har en internkontroll, og jeg synes endringene i framstilling er til det bedre. Men substansen er ikke endret her, ikke i det hele tatt, etter hva jeg kan se.

Nødvendig arbeidsform

Jarle Møen ved NHH har ikke sett på de konkrete endringene, men avviser på generelt grunnlag at en rapport er «ferdig» når den leveres forskningsledelsen. Han sier:

Hard debatt med påfølgende revisjon fra førsteutkast til rapport er en helt naturlig og nødvendig arbeidsform i akademia. Det er derfor ikke spesielt oppsiktsvekkende om en rapport endrer seg ganske mye fra førsteutkast til endelig versjon. I SSB har dessuten ledelsen et godkjenningsansvar for rapportutgivelser som ikke har noen klar parallell på universitetene. Når tematikken både er kontroversiell og metodisk utfordrende, er det derfor naturlig og riktig at institusjonen legger ekstra krefter inn i kvalitetssikringen. Det sentrale er at forskningen er uavhengig.

Faktisk.no snakket med Holmøy før vi snakket med Sørensen. Både Holmøy og SSB er blitt forelagt Sørensens uttalelser, men de hadde ikke svart ham da denne artikkelen ble publisert.

LES MER: Slik ble forskerne i SSB målt og funnet for lett