Veksten i kommunenes inntekter har gått ned med Solberg-regjeringen
Påstand
Vi ser at veksten både i de samlede og de frie inntektene har gått ned med denne regjeringen.
Konklusjon
Det har vært vekst i kommunenes inntekter både under Stoltenberg-regjeringen og under Solberg-regjeringen. Hvem som ga kommunene størst vekst, avhenger av hvilke perioder man sammenligner. For at påstanden skal stemme, må man ta med anslaget for 2017. Man må også sammenligne Solberg-regjeringens ene periode med Stoltenberg-regjeringens to. Da vinner de rødgrønne med 0,1 prosentpoeng, og Pedersen har rett med et nødskrik.
Denne figuren fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser hvor kommunene får inntektene sine fra:
De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd, og utgjør om lag 73 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Hvis man inkluderer momskompensasjon, utgjør de frie inntektene 77 prosent av de samlede inntektene . I 2017 er disse inntektene for kommuner og fylkeskommuner anslått til i underkant av 360 milliarder kroner.
Øremerkede tilskudd fra staten og gebyrer som innbyggerne betaler er ikke frie inntekter. Det betyr at kommunene ikke fritt kan bruke disse pengene til det de vil. Kommunesektorens organisasjon KS er mest opptatt av veksten i de frie inntektene, skriver avdelingsdirektør Rune Bye i en e-post til Faktisk.no:
Vi ser også på samlede inntekter, men det er de frie inntektene som gir kommunene et handlingsrom. Det er de vi er mest opptatt av.
Størst samlet vekst
Helga Pedersen er Arbeiderpartiets kommunepolitiske talsperson. Hun viser til flere spørsmål som Ap har stilt Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene de siste årene når Faktisk.no ber om dokumentasjon for påstanden.
I 2015 spurte Ap om veksten i kommunenes samlede inntekter i perioden 2006–2013. Svaret (på spørsmål 303) var at den gjennomsnittlige årlige veksten var på 2,5 prosent.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, stilte Ap spørsmål om veksten i kommunenes samlede inntekter i perioden 2014–2017 Da var svaret (på spørsmål 93) anslått til 1,9 prosent i gjennomsnitt per år.
Hva som blir veksten i 2017, har man foreløpig bare anslag for. I statsbudsjettet for 2017 anslo regjeringen en vekst i samlede inntekter på 0,7 prosent. Pedersen viser til Kommuneproposisjonen 2018, hvor den anslåtte veksten er nedjustert til 0,5 prosent. I en e-post til Faktisk.no skriver Pedersens rådgiver, Stian Simensen:
Vi har ikke finregnet på hva nedgangen fra 0,7 til 0,5 prosent betyr for tallet 1,9, men det blir uansett ikke høyere enn 2,5 prosent.
Små forskjeller
Når det gjelder veksten i frie inntekter – som er viktigst for kommunene – sender Pedersen svar på et spørsmål Ap stilte i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen 2018. Pedersens rådgiver skriver:
Tallene viser at veksten i kommunesektorens frie inntekter var 1,8 prosent i perioden med rødgrønn regjering (2005–2013), mens den er nede på i snitt 1,6 prosent med den borgerlige regjeringen (2013–2017).
Tabellen viser at Pedersens påstand stemmer under disse forutsetningene:
- Anslaget for 2017 må være med. Da er den gjennomsnittlige årlige veksten i kommunenes frie inntekter 1,7 prosent under Solberg-regjeringen (1,6 prosent hvis man tar med fylkeskommunene, slik Ap gjør). Ser man på perioden 2013–16, er veksten i snitt 2,4 prosent og dermed høyere enn under den rødgrønne regjeringen.
- Man må legge begge de rødgrønne regjeringensperiodene til grunn. Ser man bare på de fire siste årene med Stoltenberg som statsminister, kommer Solberg-regjeringen bedre ut.
Påvirkes av veksten året før
Selv om det bare finnes anslag for 2017, velger vi under tvil å inkludere dette i faktasjekken. Siden KMD har tatt med 2017-anslaget i svaret til Ap, må man kunne legge til grunn at det er et nokså sikkert. Ved utgangen av året kan det imidlertid hende at Pedersens påstand ikke lenger er riktig.
KMD anslår altså at det vil bli en realnedgang på 0,3 prosent i kommunenes frie inntekter i 2017. En av grunnene er at 2016 var et spesielt godt år. I Kommuneproposisjonen 2018 står det:
Veksten i kommunesektorens inntekter var meget sterk i 2016 blant annet som følge av ekstraordinært høye skatteinntekter av engangskarakter. Den forholdsvis beskjedne inntektsutviklingen i 2017 må ses i lys av dette.
Tilsvar
Helga Pedersen skriver i en e-post til Faktisk.no:
Selv om vi enda ikke har regnskapstallene for 2017, vet vi at regjeringen har budsjettert med en nedgang i kommunenes inntekter i år, og det er det som er realiteten for kommunene nå i følge regjeringens egne tall. Mens kommunene i fjor ble berget av flere milliarder i engangsinntekter som følge av tekniske tilpasninger til skattereformen, så kan man ikke forvente at dette gjentar seg i år.