Mye delt vaksine­video inneholder flere feil

Videoen starter med at en voksen mann holder et barn i hånden, så kommer spørsmålet «Skal vi tillate at vi blir genmodifisert?». Videre omtales blant annet tvangsvaksinering, utvikling av en ny koronavaksine og endringer i bioteknologi- og genteknologiloven.

Siden videoen ble lagt ut på YouTube 19. august, har den blitt sett over 7700 ganger. På Facebook har den fått over 1000 delinger, mer enn 1100 kommentarer og nesten 2500 reaksjoner, ifølge analyseverktøyet CrowdTangle.

Faktisk.no har gjennomgått videoen og funnet flere feilaktige påstander.

Helseministeren: Frivillig å vaksinere seg

– Myndighetene kan kreve at du vaksineres hvis situasjonen tilsier det. Sier du nei, kan du miste en del rettigheter, påstås det i videoen.

Det er riktig at smittevernloven åpner for at Helsedirektoratet i helt spesielle tilfeller kan påby vaksinering. I Norge er hovedregelen imidlertid at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud.

Det skal derfor svært mye til før myndighetene innfører vaksineplikt, og det har aldri blitt gjort siden smittevernloven trådte i kraft i 1995. Hvis vaksineplikt skulle bli innført, kan de som ikke vaksinerer seg bli nektet å oppholde seg innenfor visse områder, komme på skolen og i barnehagen eller å ta kollektivtransport.

Helseminister Bent Høie (H) har imidlertid varslet at det ikke vil bli obligatorisk med koronavaksine i Norge:

Det vil være helt frivillig å ta koronavaksinen når den blir klar, slo helseministeren fast i et intervju med NTB 21. august.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har publisert et svært omfattende tilsvar til denne artikkelen på sin hjemmeside. Når det gjelder tvangsvaksinering skriver foreningen følgende:

Forsvinner fra kroppen

I videoen nevnes mRNA-vaksinen, som er en ny vaksineteknologi.

– Ny mRNA-vaksine har blitt lansert. Den gjør det mulig å plassere fremmed arvestoff inn i menneskeceller, hevdes det i videoen.

Even Fossum har doktorgrad i virologi og jobber som forsker ved Avdeling for immunologi og tranfusjonsmedisin, Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus. Ifølge Fossum er påstanden i videoen riktig:

– Ja, det er i og for seg korrekt. For at vaksinen skal få cellene til å lage overflateproteinet fra SARS-CoV-2-viruset, må mRNA først inn i cellene. Deretter lages overflateproteinet som immunforsvaret kan sette i gang et immunsvar mot, sier han til Faktisk.no.

Det er likevel ikke slik at mRNAet blir værende i cellene. Det brytes ned og forsvinner fra kroppen.

I tilsvaret skrivet Foreningen for Fritt Vaksinevalg:

Virus er også fremmed arvestoff

Fossum undrer seg over at videoen fremstiller det som at det er bedre å bli smittet av viruset enn å oppnå immunitet ved å vaksinere seg mot det:

– De fremstiller det som om det er problematisk å få fremmed arvestoff inn i cellene, men enhver virusinfeksjon fører nettopp til at man får fremmed arvestoff inn i cellene. Og det i langt større mengder og i en mye mindre kontrollert form enn ved vaksinasjon, sier han.

– Det er rett og slett ikke logisk å være redd for det ene, men ikke det andre.

I tilsvaret skriver Foreningen for Fritt Vaksinevalg:

I videoen pekes det også på at DNA- og RNA-vaksiner aldri har vært godkjent for bruk på mennesker. Det er riktig at ingen slike vaksiner er godkjent for allmenn bruk på mennesker, men:

– Det er gjennomført svært mange kliniske utprøvinger av DNA- og RNA-vaksiner i mennesker. Alle har krevd godkjenning før oppstart, sier Fossum.

Mens RNA-vaksiner er nye, har DNA-vaksiner vært under utvikling siden 80-tallet. Årsaken til at DNA-vaksiner ikke har blitt tatt i bruk på mennesker, er ikke at de ikke har vært sikre nok, men at de har vært for lite effektive.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg mener Faktisk.no unnlater å informere om hvorfor RNA-vaksiner ikke har kommet på markedet. I tilsvaret skriver foreningen at:

Lovendring uten praktisk betydning

I videoen fortelles det at bioteknologiloven er endret, slik at GMO-vaksiner nå blir definert som vanlige vaksiner. Ifølge videoen betyr denne og andre lovendringer at du kan tvinges til å ta en GMO-vaksine.

Det stemmer at bioteknologiloven ble endret 1. juli.

Regjeringen foreslo å unnta vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet og andre forebyggende vaksiner fra reguleringen av genterapi. Dette ble vedtatt av Stortinget.

Genterapi skal fremdeles bare gis etter skriftlig samtykke, men loven gjelder ikke lenger vaksiner.

Dette får ifølge Sigrid Bratlie likevel ingen betydning i praksis. Hun er molekylærbiolog og spesialrådgiver for genteknologi i Kreftforeningen. I tillegg er hun fagsjef for genteknologi i Norsk landbrukssamvirke og prosjektmedlem i forskningsprosjektet Geneinnovate. Tidligere var hun seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

– Genteknologiske forebyggende vaksiner har bare vært regulert av bioteknologiloven «på papiret», fordi de av lovtekniske grunner omfattes av definisjonen av genterapi. Dette er nå endret, skriver Bratlie i en e-post til Faktisk.no.

– I praksis får det imidlertid ingen betydning, siden man ikke faktisk har praktisert godkjenning av slike vaksiner etter bioteknologiloven av pragmatiske årsaker. Endringen var altså en formalitet, skriver Bratlie.

Bratlie presiserer at det er andre lovverk som sikrer risikohåndtering og samtykke knyttet til vaksiner, og at disse er ikke endret.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg står på sitt og skriver i tilsvaret at:

Tilpasses EU-regelverket

I videoen nevnes også forslag til endringer i genteknologiloven. Det hevdes at lovendringene er foreslått for å samkjøre det norske regelverket med EU, og at de nye reglene vil gjøre lovgivningen rundt GMO-vaksiner mindre streng.

Det er riktig at regjeringen har foreslått endringer til selve loven. I tillegg har de foreslått en forskrift. Begge deler har vært ute på høring, og høringsfristen har nå gått ut.

Den foreslåtte lovendringen innebærer blant annet at GMO-legemidler vil permanent unntas fra kravet om vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk ved søknad om klinisk utprøving.

Disse legemidlene har i praksis ikke vært vurdert slik, men etter legemiddelloven, ifølge departementet. Derfor vil departementet endre loven, slik at lov og praksis stemmer overens.

Forskriften går ut på at Norge skal tilpasse seg EU-regelverket. Det skal kunne gis midlertidig unntak fra krav om godkjenning eller risikovurdering etter genteknologiloven, når legemidlene gjelder behandling eller forebygging av koronaviruset. Unntaket skal gjelde så lenge WHO har erklært pandemi eller EU har erklært krise.

– Fremdeles strengt regulert

De foreslåtte lovendringene betyr ikke at «den juridiske beskyttelsen for befolkningen når det gjelder sikkerhet og retten til samtykke med hensyn til den nye vaksineteknologien vil være borte», slik det hevdes i videoen.

Sigrid Bratlie forklarer:

– GMO-legemidler er, som alle andre legemidler, strengt regulert gjennom blant annet helseforskningsloven og legemiddelloven. Det er altså andre strenge regelverk som sørger for vaksinesikkerhet.

– At myndighetene både i EU og i Norge nå velger å fire på krav til godkjenning for vaksiner og behandlinger for covid-19 etter denne loven, er fordi det ikke anses å være behov for den typen vurderinger som ligger i genteknologiloven i dette tilfellet, sier Bratlie.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg skriver i sitt tilsvar at de ikke enig med Bratlie i at «det ikke er nødvendig at GMO-vaksiner skal reguleres av et GMO-regelverk»:

Les mer om de foreslåtte lovendringene i denne artikkelen:

Spleises ikke eget med DNA

I videoen nevnes tre «mulige bivirkninger av ny vaksineteknologi»:

• Kraftig og kronisk inflammasjon.
• Autoimmune sykdommer.
• Feilkoding i cellenes proteinproduksjon gjennom at fremmed DNA spleises med eget DNA.

Ifølge vaksineforsker Even Fossum er det ingenting som tyder på at DNA- eller RNA-vaksiner gir økt fare for bivirkningene som nevnes i videoen.

– Det er gjennomført flere studier på DNA-vaksiner der forskere har sett etter spleising av fremmed DNA med eget DNA, men dette er ikke observert. Forskere har heller ikke sett økt forekomst av antistoffer mot DNA, eller andre tegn på autoimmune sykdommer eller kroniske betennelsesreaksjoner, sier han.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg mener det er riktig at «injisert fremmed DNA kan spleises med eget DNA». I tilsvaret skriver de:

Tester mot placebo

I videoen påstås det også at «vaksineindustrien har flere særavtaler»:

• De er fritatt for å bruke nøytralt placebo.
• De er fritatt for å dokumentere langtidseffekter.
• De er fritatt for testing for kreftfremkallende egenskaper.
• De er fritatt for erstatningsansvar for sine produkter.

Ifølge Legemiddelverket er det ikke aktuelt å bruke placebo i forsøk med nye vaksiner hvis det allerede finnes vaksiner mot det aktuelle viruset/sykdommen.

– Tilgjengelig behandling sammenlignes med ny for å kunne vurdere nytten, og for å unngå at kontrollgruppen i studien står uten behandling, skriver Legemiddelverket i en e-post til Faktisk.no.

Når det gjelder utvikling av en helt ny vaksine, som koronavaksinen, stiller det seg annerledes. Da kan en kontrollgruppe få placebo, ifølge de europeiske retningslinjene. De aller fleste av koronavaksinene som er under utvikling er placebo-kontrollert, ifølge WHOs oversikt over Covid-19-vaksiner.

Det er altså ikke riktig at vaksineindustrien er «fritatt for å bruke nøytralt placebo», som det hevdes i videoen.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg hevder i tilsvaret sitt at Faktisk.no har misforstått og ikke har kjennskap til hva som ligger i begrepene:

Må følge opp langtidseffekter

Det er heller ikke riktig at vaksineprodusenter er fritatt fra å dokumentere langtidseffekter, ifølge Legemiddelverket.

Vaksineprodusenter må både følge opp vaksinen når det gjelder hvor lenge beskyttelsen varer, og bivirkninger.

– Siden det ikke finnes noen effektiv vaksine mot Covid-19, er det viktig å dokumentere hvor lenge beskyttelsen varer. Når en vaksine kan dokumentere effekt fra studier og blir godkjent, må varigheten av effekten følges opp, skriver Legemiddelverket.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg mener deres påstand er riktig, ifølge tilsvaret:

Ifølge Legemiddelverket er vaksineprodusenter heller ikke fritatt fra testing for kreftfremkallende egenskaper, slik det hevdes i videoen:

– Vaksineprodusenter har ingen særavtale som fritar dem for testing av vaksinens eventuelle kreftfremkallende egenskaper.

Legemiddelverket viser til at det finnes krav til hva som må undersøkes når det gjelder kreftfremkallende egenskaper i legemidler og vaksiner. Veiledning finnes i dokumenter utgitt av WHO.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg mener disse dokumentene viser det motsatte av hva Legemiddelverket påstår. I tilsvaret skriver de:

Ikke fritatt for erstatningsansvar i Norge

I videoen hevdes det også at vaksineindustrien er «fritatt for erstatningsansvar for sine produkter». Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) stemmer ikke dette:

– Vaksiner er legemidler og følger de samme regler når det gjelder erstatningsansvar med unntak av en spesiell ordning for anbefalte vaksiner i nasjonalt vaksinasjonsprogram, skriver Britt Wolden, avdelingsdirektør i FHI, i en e-post til Faktisk.no.

– For disse vaksinene er det egne årsaks- og bevisregler ved behandling av erstatningskrav. Erstatningssøker har krav på erstatning når vaksine kan være årsak til skaden, og det ikke finnes andre mer sannsynlige årsaker.

Wolden er klar på at denne ordningen ikke fritar vaksineindustrien for ansvar:

– Norsk pasienterstatning tar regress hos industrien og krever tilbake penger, dersom erstatningskravet skyldes feil industrien har gjort.

Også her står Foreningen for Fritt Vaksinevalg på sitt. I tilsvaret skriver de:

I en ny artikkel Faktisk.no har skrevet om erstatningsansvar ved vaksineskader, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Faktisk.no at de etter norsk regelverk ikke vurderer regress fra legemiddelprodusentene for vaksinasjonsskader.

Regress vurderes bare ved legemiddelskader, og ikke ved vaksineskader, ifølge HOD.

Imidlertid skriver NPE til Faktisk.no at de kan gå til regress på vegne av staten og kreve penger fra bransjens forsikringsselskap Norsk Legemiddelforsikring, i tilfeller som gjelder vaksiner utenfor det nasjonale vaksineprogrammet. Dette gjelder saker der skaden skal erstattes etter produktansvarsloven, ifølge NPE.

Les mer i denne artikkelen.

EU vil ikke gjøre unntak

Men hva skjer med ansvaret når vaksiner utvikles i en pandemisituasjon?

De britiske faktasjekkerne i Full Fact skriver at produsentene av en eventuell hasteutviklet vaksine kan fritas for noe, men ikke alt ansvar, hvis myndighetene bestemmer seg for å ta vaksinen i bruk før den er godkjent.

Dette skal ikke gå på bekostning av testingen, og produsentene er likevel ansvarlige hvis vaksinen ikke oppfyller sikkerhetstandarder eller har mangler, skriver Full Fact.

Ifølge Full Fact gjelder dette i Storbritannia, men reglene bygger på EUs regelverk.

Full Fact viser også til en artikkel fra Reuters som forteller at vaksineprodusenten AstraZenica har inngått avtaler med flere land som gjør at de kan fritas for erstatningsansvar ved eventuelle bivirkninger av en eventuell Covid 19-vaksine frem i tid. 8. september ble imidlertid alle tester av AstraZeneca-vaksinen satt på vent etter sykdom hos en deltager i fase 3-studien i Storbritannia.

EU-parlamentet har nylig tatt opp en bekymring rundt vaksineprodusentenes ansvar knyttet til vaksiner mot Covid-19. Det ble da understreket av Generaldirektoratet for helse og matsikkerhet i EU at det ikke vil gjøres unntak fra lovverket:

Selskapene som utvikler og produserer vaksiner mot Covid-19 vil bli holdt ansvarlige i henhold til de gjeldende lovene, og hvis noe går galt kan de bli tatt til retten. Dette gjelder også kompensasjon for ukjente feil, ifølge generaldirektoratet.