Slik jobber vi
Faktasjekk
Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger innenfor undersøkende journalistikk. Den rendyrker kildekritikken, og er konkluderende i formen.
Hovedspørsmålet en faktasjekk søker å svare på er: Stemmer påstanden?
Samtidig er det like viktig å forklare hvordan en kommer frem til svaret. Våre faktasjekker består av en gjennomgang som veileder leseren gjennom denne prosessen. På denne måten skal du som leser lett kunne ettergå vår journalistikk. Den skal være åpen og transparent.
I motsetning til den klassiske avsløringen, er utgangspunktet for faktasjekk at påstandene som sjekkes er offentliggjort, enten i et dokument, en publikasjon eller i åpne fora – herunder også sosiale medier.
Det er faktapåstander som faktasjekkes. Verken følelser eller meninger kan faktasjekkes. Faktapåstander er som regel fremsatt i en kontekst, som derfor kan påvirke utfallet av en faktasjekk. Det er derfor en påstand kan bli delvis feil eller delvis sann. Eller ikke sikker.
Utvelgelsen av hvilke påstander som blir sjekket følger tradisjonelle nyhetskriterier som vesentlighet, nærhet, aktualitet og sensasjon.
- Påstanden skal være basert på etterprøvbar informasjon.
- Den skal ikke være normativ, som f.eks. «Partiets politikk fører til et kaldere samfunn».
- Den skal ikke være en spådom om fremtiden.
- Påstanden bør ha en viss spredning eller gjentas ofte i ordskiftet.
- Påstanden bør være kontroversiell: Noen stiller spørsmål ved sannhetsgehalten. Enten politiske motstandere, fagfolk, tipsere eller vi.
- Påstanden bør være relevant. Det må utgjøre en forskjell om den er sann eller ei.
- Påstanden skal først og fremst ha betydning for norske forhold.
- Påstanden bør ha betydning eller være av interesse for folk flest.
- Har faktasjekken i seg selv god underholdningsverdi, kan vi velge å faktasjekke mindre relevante påstander.
Når en faktapåstand plukkes ut for faktasjekk, vil vi om nødvendig, kontakte avsenderen for å verifisere påstanden, konteksten rundt denne, og etterspørre hvilket faktagrunnlag og eventuell dokumentasjon som ligger til for påstanden.
Der avsender er ukjent eller ikke lar seg oppdrive, tar vi utgangspunkt i hva som er kjent rundt påstandens opphav og kontekst.
Våre faktasjekkere vil deretter bruke åpne journalistiske metoder for å undersøke faktagrunnlaget til påstanden. Måten dette gjøres på, og fremgangen underveis, gjenspeiles i hver faktasjekk slik at leserne selv kan følge prosessen og se hvordan vi kom frem til vår konklusjon.
Til slutt gjøres en vurdering av påstanden opp mot det vi har funnet ut. Dette er konklusjonen på faktasjekken.
Ferdigstilte faktasjekker publiseres uavhengig av vurdering. Også påstander som vurderes som helt sanne publiseres.
I alle faktasjekker som ikke vurderes som helt sanne, gis avsenderen mulighet til å kommentere vår vurdering.
Andre formater
Ikke alle påstander tillater entydige konklusjoner og/eller handler om temaer som i seg selv er spennende å belyse eller opplyse. Derfor har vi også artikkelformater som skiller seg fra den tradisjonelle faktasjekken fordi de ikke inneholder en klar konklusjon. Også i disse sakene brukes åpne journalistiske metoder for å belyse de aktuelle temaene. De følger samme kriterier for utvelgelse og åpenhet om endringer og rettelser.
I 2020 så vi også et klart behov for å videreutvikle journalistikken vår ytterligere. I det internasjonale faktasjekkmiljøet er det i ferd med å bli en etablert oppfatning at enkeltstående faktasjekker ikke er tilstrekkelig for å motvirke spredningen av feil- og desinformasjon i offentligheten. Årsaken er at utfordringene knyttet til desinformasjon og feilinformasjon i samfunnsdebatten øker.
I 2020 så vi også et klart behov for å videreutvikle journalistikken vår ytterligere. I det internasjonale faktasjekkmiljøet er det i ferd med å bli en etablert oppfatning at enkeltstående faktasjekker ikke er tilstrekkelig for å motvirke spredningen av feil- og desinformasjon i offentligheten. Årsaken er at utfordringene knyttet til desinformasjon og feilinformasjon i samfunnsdebatten øker.
Som svar på disse utfordringene, vil vi videreutvikle faktasjekkjournalistikkens format og metoder slik at de kan brukes til å avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer knyttet til temaet desinformasjon og falske nyheter. Det betyr at vår faktasjekkjournalistikk også kan være avslørende og ikke bare reviderende. For eksempel ved å avdekke hvem, hvordan og hvorfor noen sprer feil- og desinformasjon i offentligheten, eller ta for seg større temaer eller mer komplekse sammenhenger enn enkeltstående påstander eller diskusjoner.
Avslørende faktajournalistikk vil likevel skille seg fra tradisjonell gravejournalistikk fordi den i sin utforming legger vekt på formidling av kildebevissthet og kritisk medieforståelse. Dermed bevares samspillet mellom journalistikk og pedagogikk som kjennetegner sjangeren. Vi kaller det «faktagraving».
Faktasjekk er ferskvare
Alle våre faktasjekker og artikler baseres på opplysninger og fakta som var tilgjengelig på tidspunktet de ble laget. Med andre ord må våre faktasjekker og artikler betraktes som ferskvare. På samme måte som vi ikke kan faktasjekke fremtiden, må vi ta høyde for at fremtiden byr på andre svar enn de vi har i dag.
Du kan skaffe deg en oversikt over vår journalistikk ved å studere vår statistikkside. Her er det viktig å merke seg at statistikken ikke sier noe om noens sannferdighet eller presisjon. Det er først og fremst en statistikk på vår journalistikk.
Samarbeid med Facebook
Faktisk er partner i Facebooks faktasjekksamarbeid «Facebook's Third-Party Fact-Checking Program».
- Les mer om dette samarbeidet på denne siden.
Rettelser og klager
Faktisk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk, Redaktørplakaten og Den internasjonale faktasjekkplakaten.
Der det begås feil fra vår side, vil rettelser publiseres og tydeliggjøres åpent.
Du vil alltid kunne se om det er gjort viktige endringer eller rettelser i våre artikler ved å følge vår endringslogg eller se endringer nederst i hver enkelt artikkel. Du kan også følge endringsloggen som en RSS-strøm. Små endringer som retting av stavefeil eller lignende blir ikke loggført på denne måten.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen på kontakt@faktisk.no, direkte til den som har skrevet faktasjekken ved å klikke på navnet til artikkelforfatteren i artikkelen, eller ved å sende en e-post til ansvarlig redaktør. Hver klage får en individuell vurdering av om den gir grunn til endringer, rettelser eller andre tiltak, og vi opplyser klager om utfallet av vurderingen.
Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg for behandling og vurdering.
Hvis du mener det foreligger brudd på den internasjonale faktasjekkplakaten, kan du klage oss inn til det internasjonale faktasjekknettverket IFCN.
Les også vår personvernerklæring.