Les også
Vipps oss
Ønsker du mer fakta i hverdagen?
Tips oss
Faktasjekk
Nei, MDG ble ikke utestengt fra den muntlige spørretimen i forrige periode
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
«Støtt Rødt og MDG!» er tittelen på en kommentar Eva Nordlund har skrevet i avisen Nationen. Hun tar til orde for at Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) skal få stille spørsmål i den muntlige spørretimen på Stortinget på lik linje med de andre opposisjonspartiene.
Spørretimen er opposisjonens fremste mulighet til å få informasjon fra regjeringen. I den ordinære spørretimen får statsrådene spørsmålene tilsendt på forhånd, mens de i den muntlige spørretimen, eller spontanspørretimen som den også kalles, ikke vet hvilke spørsmål som kommer og må svare på strak arm.
Rødt og MDG er de to minste partiene på Stortinget med bare én representant hver. Bjørnar Moxnes (Rødt) og Une Aina Bastholm (MDG) har i flere artikler den siste tiden krevd at de skal få stille hovedspørsmål i den muntlige spørretimen slik de andre opposisjonspartiene får. Nordlund i Nationen er enig og i kommentaren (som nå er endret på nett) skriver hun:
I forrige stortingsperiode ble spontanspørretimen forbeholdt de sju største partiene, og slik sørget kjøttvekta for at MDGs Rasmus Hansson ble utestengt.
Først i Klassekampen
Klassekampen var blant de første som skrev om Rødt og MDGs krav om å få delta i den muntlige spørretimen. 7. oktober sto en sak på trykk i papiravisen (ikke publisert på nett) med tittelen «Får ikke grille statsråder». I ingressen heter det:
I forrige periode var den muntlige spørretimen bare for de sju største partiene. Det krever MDG og Rødt at endres i de kommende fire årene.
MDGs nyvalgte stortingsrepresentant Une Aina Bastholm er sitert på følgende:
Vi har hatt absurde situasjoner hvor Rasmus (Hansson, MDGs representant i forrige periode, journ.anm.) satt og forsøkte å tegne seg med tilleggsspørsmål på hvert eneste hovedinnlegg i tilfelle han kunne slippe til. Så slipper han plutselig til på noe som ikke er veldig viktig for våre velgere. Det er ingen som er tjent med det.
Faktasjekket seg selv
Når Faktisk.no kontakter Nordlund for å be om dokumentasjon for påstanden om at MDG ble utestengt fra spontanspørretimen i forrige periode, sender hun en faktasjekk av sin egen påstand på e-post:
Faktasjekk vil vise at MDG fikk delta med hovedspørsmål i spontanspørretimen i forrige periode, men ikke hver uke. Det innebærer at MDG ikke var underrepresentert med hovedspørsmål i den spontane spørretimen i forrige periode.Dette burde vært presisert i min kommentar. Faktasjekken vil altså vise at påstanden: «I forrige stortingsperiode ble spontanspørretimen forbeholdt de sju største partiene, og slik sørget kjøttvekta for at MDGs Rasmus Hansson ble utestengt» er misvisende fordi fakta ikke framkommer, altså feil.
Nordlund skriver at forklaringen på feilen er at hun tok utgangspunkt i Bastholms uttalelse til Klassekampen (referert over). Der sier Bastholm ingenting om at MDG ble utestengt fra spørretimen i forrige periode. Kommentaren er nå endret på nett, og påstanden ble rettet opp på Facebook etter at en observant leser hadde påpekt feilen i kommentarfeltet.
Fikk stille 14 spørsmål
Journalist i Klassekampen, Pål Hellesnes, opplyser til Faktisk.no at MDG var kilden til påstanden om at «i forrige periode var den muntlige spørretimen bare for de sju største partiene». I en e-post skriver han:
MDG har jo sittet på Stortinget en periode, og har erfaring med hvordan dette fungerer.
Hellesnes opplyser videre om regelverket for spørretimen nedtegnet i Stortingets forretningsorden, og at praktiseringen avgjøres av presidentskapet i dialog med de parlamentariske lederne. Journalisten skriver:
Som det framgår av saken var MDG i mange situasjoner i forrige periode henvist til å sitte i salen og tegne seg til replikker til andre partiers innlegg, og måtte da ta det de fikk.En ting som burde blitt med i saken, men som dessverre ikke var det, var at MDG like fullt fikk stilt spørsmål enkelte ganger i perioden.
Hellesnes sender med en oversikt som viser at MDG fikk stille til sammen 14 spørsmål i spontanspørretimen i forrige periode. MDG opplyser til Faktisk.no at de selv uoppfordret sendte denne listen til Klassekampen:
- 2013–14: 3 spørsmål.
- 2014–15: 6 spørsmål.
- 2015–16: 1 spørsmål.
- 2016–17: 4 spørsmål.
MDG understreker overfor Faktisk.no at de har vært åpne om at de fikk stille 14 hovedspørsmål i sin kontakt med Klassekampen. I en e-post skriver Bastholm:
Alle de andre opposisjonspartiene har i dag rett til et hovedspørsmål i spontanspørretimen. Det har ikke De Grønne og Rødt. Vi har selvfølgelig aldri påstått at vi ikke har sluppet til i spørretimen i forrige periode, men har påpekt at hvorvidt vi slipper til i praksis avgjøres på stortingspresidentens og andre partiers nåde.
Flest spørsmål til Ap
Etter å ha blitt kontaktet av Faktisk.no, konkluderer altså både Nationen og Klassekampen med at MDG fikk anledning til å stille spørsmål i den muntlige spørretimen i forrige periode. Partiet ble dermed ikke utestengt, slik begge aviser først fastslo. Faktisk.no har sett på hvor mange hovedspørsmål de ulike partiene fikk stille i perioden 2013–17:
I forrige periode ble det stilt til sammen 566 spørsmål i den muntlige spørretimen. Av disse fikk Ap stille 184 spørsmål, mens SV, Sp, KrF og Venstre hver fikk stille 92 spørsmål. MDG – som egentlig ikke hadde adgang til å stille hovedspørsmål – fikk slippe til 14 ganger.
I Stortingets forretningsorden står det ingenting om hvordan spørsmålene i den muntlige spørretimen skal fordeles mellom partiene. Den eneste formelle regelen om den muntlige spørretimen er § 72 som sier:
I den muntlige spørretimen svarer regjeringsmedlemmer på spørsmål som representantene stiller muntlig. Senest mandag kl. 11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten hvilke regjeringsmedlemmer som vil delta i den muntlige spørretimen samme uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette.Representantene kan stille korte spørsmål, begrenset til to minutter, til ett av de regjeringsmedlemmene som er til stede. En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Representanter som ønsker å stille spørsmål, bør melde fra om dette på forhånd til presidenten gjennom Stortingets administrasjon. Presidenten avgjør hvilke representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge.Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål. Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar etter et hovedspørsmål er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørreren rett til å få ordet én gang. Presidenten kan gi andre representanter ordet én gang om den saken som ble tatt opp i spørsmålet. Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant, for øvrig kan presidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer.Presidenten bestemmer når en muntlig spørretime skal slutte.
Partiene avtaler
Før forrige periode ble den muntlige spørretimen utvidet fra én til halvannen time. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) forklarer at alle representanter fra alle partier i utgangspunktet har mulighet til å stille spørsmål i den muntlige spørretimen:
Siden spørretimen er opposisjonens arena for å stille spørsmål til regjeringen, er det kutyme at regjeringspartienes representanter ikke stiller spørsmål. Ved innledningen til hver periode, diskuterer opposisjonspartiene seg imellom hvordan spørretimen skal organiseres. Det er altså ikke presidenten som legger den kabalen.
Før forrige periode ble opposisjonspartiene enige om at Ap skulle få to hovedspørsmål i hver spørretime. SV, Sp, KrF og Venstre skulle få ett hver, mens MDG fikk ikke noen fast mulighet til å stille hovedspørsmål. Thommessen sier:
Når det skjemaet er lagt, har det vært opp til presidenten å håndtere det etter beste skjønn innenfor den halvannen timen Stortinget har til rådighet. Det innebærer for eksempel at ikke alle partier alltid har fått oppfølgingsspørsmål på alle hovedspørsmål. Partiene pleier å ta kontakt med presidentskapets sekretær på forhånd hvis de har spesielle ønsker.
Det innebærer ifølge Thommessen at for eksempel MDG gir beskjed om at de har lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål når miljøministeren kommer til spørretimen. Om de får lov til det, er opp til stortingspresidentens skjønn:
Om det går, varierer fra den ene gangen til den neste. Blant annet avhenger det av hvor stort trykket er fra de andre mellompartiene. Skulle jeg få inn MDG, måtte noen andre ut. Noen ganger kunne MDG få stille oppfølgingsspørsmål, andre ganger tegnet de seg uten å få ordet.
Knallhard ryddig
Hvordan klarte så MDG å få stilt 14 hovedspørsmål til tross for at det egentlig ikke var plass til dem i spørretimen i forrige periode? Svaret er ifølge stortingspresidenten knallhard styring av taletiden:
Utgangspunktet var at den halvannen timen har vært full. Den plassen MDG har fått, har vi ryddet på bekostning av de andre partiene.Det har vi gjort ved å kutte ned på hvor mange partier som fikk oppfølgingsspørsmål på MDGs hovedspørsmål, eller ved å kutte ned på oppfølgingsspørsmålene til de andre hovedspørsmålene. Det kan også hende at det har blitt plass ved at de andre partiene ikke har brukt sine hovedspørsmål.
Når MDG har fått anledning til å stille hovedspørsmål, har de alltid fått vite det på forhånd, ifølge Thommessen. Om og når MDG fikk stille oppfølgingsspørsmål, har vært langt mindre forutsigbart. Dermed har partiet risikert å måtte stille oppfølgingsspørsmål til et hovedspørsmål som i utgangspunktet ikke er så viktig for dem.
Opposisjonspartiene har foreløpig ikke diskutert fordelingen av hovedspørsmålene i denne perioden. Det kommer ifølge stortingspresidenten til å skje om ikke så lenge:
Da får vi se om spørretimen skal utvides ytterligere. Jeg tror fortsatt partienes størrelse vil være avgjørende, ut fra en demokratisk vurdering.
Overrepresentert i spørretimen
Det var altså ikke slik at MDG var utestengt fra den muntlige spørretimen i forrige periode. Partiets eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, fikk stille spørsmål både til statsministeren og flere ulike statsråder. Bare i sesjonen 2014–15 fikk han stille seks spørsmål, som var like mange som partilederne Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Trine Skei Grande (V).
Faktisk.no har sammenlignet andelen hovedspørsmål hvert parti fikk stille med andelen stortingsrepresentanter totalt og andelen representanter i opposisjonen:
Figuren viser at Ap fikk stille omtrent like mange spørsmål som andelen representanter partiet hadde på Stortinget. Resten av opposisjonspartiene – inkludert MDG – fikk stille flere spørsmål enn representasjonen deres på Stortinget tilsa.
Sammenligner man andel spørsmål med andel representanter hvert parti har av opposisjonen, ser man at Ap er grovt underrepresentert. Resten av partiene – inkludert MDG – fikk stille flere spørsmål enn andelen representanter i opposisjonen tilsa.
MDG hadde 0,6 prosent av alle stortingsrepresentantene og 1,1 prosent av opposisjonens representanter i forrige periode. Rasmus Hansson fikk stille 2,5 prosent av alle muntlige spørsmål.
Kongen av spørretimen
Faktisk.no har også sett på hvilke representanter som stilte flest spørsmål i perioden 2013–17. Det er én stortingsrepresentant som utmerker seg: SV-leder Audun Lysbakken var «kongen» av spontanspørretimen med 44 spørsmål. Listen er som følger:
Listen viser at Rasmus Hansson, som var MDGs eneste representant på Stortinget i forrige periode, kom på delt 12. plass over dem som stilte flest spørsmål i forrige periode. Over halvparten av stortingsrepresentantene stilte ikke ett eneste hovedspørsmål i løpet av de fire årene, ifølge Stortingets oversikt.
Skaper feil inntrykk
Det er ingen tvil om at MDG hadde mindre mulighet til å sette dagsorden i den muntlige spørretimen i forrige periode enn de andre opposisjonspartiene. Samtidig hadde MDG bare én representant på Stortinget, mens de andre i opposisjonen hadde mellom sju og 55 representanter.
Artikkelen i Klassekampen og kommentaren i Nationen skaper et inntrykk av at MDG ikke fikk være med i den muntlige spørretimen overhodet. Det samme har andre medieoppslag og Rødt og MDG selv bidratt til. Senest i et leserinnlegg i Aftenpostens Si ;D i dag bekreftes det skapte inntrykket av at de to partiene er helt utestengt.
Om Rødt og MDG får slippe til med hovedspørsmål i den muntlige spørretimen denne perioden, vet vi ikke ennå. Det skal avgjøres av de parlamentariske lederne i opposisjonen. Men å si at spontanspørretimen i forrige periode var forbeholdt de sju største partiene, slik Nationen og Klassekampen gjør, stemmerer ikke. MDG fikk riktignok ikke stille hovedspørsmål på fast basis, men Rasmus Hansson slapp til oftere enn representasjonen på Stortinget skulle tilsi.
Tilsvar
Eva Nordlund, kommentator i Nationen, skriver i en e-post til Faktisk.no at forklaringen på feilen er at hun tok utgangspunkt i uttalelsen Une Aina Bastholm kom med i Klassekampens sak. Nordlund legger seg helt flat og skriver:
Det er forklaringen, men slett ingen unnskyldning for ikke å sjekke fakta sjøl. Ingen kan beklage mer enn meg at jeg ikke sjekket med Stortinget i dette tilfellet.
Journalist i Klassekampen, Pål Hellesnes, skriver i en e-post til Faktisk.no:
I den grad artikkelen gir inntrykk av at MDG/Rødt ville bli fullstendig utelukket fra den muntlige spørretimen, er jeg enig i at det er overdrevet. Artikkelen kunne godt tatt med mer nyansering, uten at det ville svekket saken eller gjort diskusjonen uinteressant.
Endringslogg
-
Lagt til: «Der sier Bastholm ingenting om at MDG ble utestengt fra spørretimen i forrige periode.»
-
Lagt til: «MDG understreker overfor Faktisk.no at de har vært åpne om at de fikk stille 14 hovedspørsmål i sin kontakt med Klassekampen.»
-
Lagt til: «MDG opplyser til Faktisk.no at de selv uoppfordret sendte denne listen til Klassekampen.»
-
Lagt til sitat fra Une Aina Bastholm: «Alle de andre opposisjonspartiene har i dag rett til et hovedspørsmål i spontanspørretimen. Det har ikke De Grønne og Rødt. Vi har selvfølgelig aldri påstått at vi ikke har sluppet til i spørretimen i forrige periode, men har påpekt at hvorvidt vi slipper til i praksis avgjøres på stortingspresidentens og andre partiers nåde.»