Artikkel
Advarer mot helsesjekk på nettet
Nordiske faktasjekkere har undersøkt helsevurderingene som i høst har dukket opp via Facebook-annonser. – Ren svindel, er konklusjonen til norske forbrukermyndigheter.
«Kyss meg bak!» Slik oppsummerer danske John Egtved svindelen han nylig ble utsatt for gjennom en Facebook-annonse.
Annonsen lovet en helseundersøkelse som kunne avsløre hans «virkelige kroppsalder» hvis han fylte ut personlig informasjon og svarte på spørsmål om helse og vaner. Det hele skulle bare ta to minutter.
Egtved mottok bare en generelt formulert helseundersøkelse. I tillegg ble han tilsendt en dyr faktura og trusler om inkasso hvis han ikke betalte.
Egtved er ikke den eneste personen i Norden som har tatt testen og senere mottatt trusler om inkasso. Forbruker Europa opplyser at de har mottatt 73 klager så langt i Danmark. Svenske Konsumentverket har registrert 369 rapporter siden i sommer. I Norge er tilsvarende tall over 400 tips og klager, og på det finske Forbruker Europa-kontoret har de mottatt 139 liknende henvendelser.
I tillegg viser flere Facebook-innlegg og Trustpilot-anmeldelser at mange leter etter råd om hva de skal gjøre når de har gått i fellen.
Da de danske faktasjekkerne i TjekDet så at svindelen ikke bare eksisterer i Danmark, utvidet de sin research til også å inkludere nabolandene. Dette ble så til et nordisk faktasjekk-samarbeid der TjekDet opprettet kontakt med et offer for svindelen og prøvde å finne ut så mye som mulig om hvem som står bak. Bidragene til finske Faktabaari, svenske Källkritikbyrån og Faktisk.no har vært å innhente statistikk fra de respektive forbrukermyndighetene og -organisasjonene.
En gjennomgang av Facebooks annonsebibliotek viser at helsesjekk-svindelen har sirkulert på Facebook i flere måneder. Svindelen har tidligere blitt omtalt av B.T. og Politiken i Danmark og hos svenske SVT, og vår felles nordiske undersøkelse viser at svindelen er utbredt og aktiv i flere land. Alt kan spores tilbake til en ungarsk mann. Men da TjekDet kontaktet ham, stengte han raskt alle nettsidene.
Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.
Hvordan det fungerer
Kartleggingen viste at de såkalte «2-minutters helseundersøkelsene» dukker opp på en rekke nettsider og på flere språk. Gjennom målrettede Facebook-annonser blir blant annet middelaldrende og eldre dansker ledet til nettsteder som sundhedstjek.com.
I researchen ble det identifisert 14 aktive nettsider på seks språk – tre danske, fire svenske, én norsk, to finske, to tyske og to franske. Selv om nettsidene er strukturert på samme måte, er de lokalt tilpasset hvert land, med ulike navn, priser, valuta, bilder og ikoner.
Pris med liten skrift
Når brukere starter helseundersøkelsen, velger de kjønn, alder, vekt og høyde. Før de kan fortsette, må de krysse av for å godta vilkårene, som også oppgir kostnaden for tjenesten – for eksempel 669 danske kroner i Danmark, 79,99 euro i Finland, eller 899 svenske kroner i Sverige og 899 kroner i Norge. Teksten er skrevet med så liten skrift at mange brukere overser det.
Etter å ha klikket gjennom spørsmål om stress, fysisk aktivitet, mental helse, kosthold, røyking, alkohol og søvn, blir brukerne bedt om å oppgi navn og kontaktinformasjon. Deretter mottar de en «personlig helseundersøkelse» via e-post.
Denne rapporten inneholder generell informasjon om helse, søvn, kosthold og trening. Sammen med vurderingen blir brukerne også sendt en faktura. Hvis fakturaen betales innen 10 dager, gis det en liten «rabatt». Ved å klikke på «Betal nå» på fakturaen, blir de sendt til en utenlandsk betalingsside hvor de må oppgi kortinformasjon. Ingen kvittering utstedes.
Trusler om inkasso
En av danskene som ikke leste den lille skriften og falt for svindelen, er 74 år gamle John Egtved fra Jyderup i Vestsjælland.
Han forteller til journalistene fra TjekDet at han kom over annonsen på Facebook og tenkte det ville være interessant å se hva de sa om helsen hans. Han fylte ut informasjonen og fikk beskjed om at han ville motta et svar innen 14 dager.
– Men etter å ha tatt en nærmere titt, informerte jeg dem om at jeg likevel ikke ønsket vurderingen. Det ville de ikke akseptere. I stedet sendte de meg en faktura på 669 kroner, som jeg kunne få rabatt på hvis jeg betalte raskt, sier han.
Opprinnelig betalte ikke Egtved fakturaen, men etter å ha mottatt en e-post med trusler om inkasso, hentet han frem sitt Mastercard og betalte fordi han «ikke ville risikere å bli sendt til inkasso for 600 kroner.»
Han mottok aldri kvittering for betalingen. For å være sikker på at betalingen var gjennomført, gjorde Egtved en ny betaling, men fikk fortsatt ikke bekreftelse. Lettere bekymret kontaktet han Mastercard, som informerte ham om at de hadde blokkert betalingen da de anså den som mistenkelig.
– Neste dag ringte Mastercard meg igjen og fortalte at de hadde frosset kortet mitt fordi de ikke var sikre på hvilken informasjon selskapet hadde fått tak i. De sa også at betalingen skulle gå til Ungarn, forteller Egtved, som heldigvis unngikk økonomisk tap.
Sporet til Ungarn
Alle nettsidene lister Belard-Web Kft. som selskapet bak helseundersøkelsene. I Ungarn finnes det et selskap kalt Bellard-Web Kft. – altså med to l'er i stedet for én. Ingen av registreringsnumrene på nettsidene samsvarer med det nåværende registreringsnummeret for Bellard-Web Kft., mens enheten Belard-Web Kft. ikke eksisterer.
I stedet peker numrene på andre selskaper med forskjellige eiere, noen insolvente, og andre helt falske. I minst ett tilfelle har den oppførte eieren vært død i flere år.
Avhengig av om nettsiden er dansk, svensk, norsk eller finsk, vises forskjellige registreringsnumre. I virkeligheten er disse numrene variasjoner av Bellard-Web Kft. sitt tidligere registreringsnummer, som er endret litt for å villede brukerne til å knytte dem til urelaterte selskaper.
Ungarsk forretningsmann
Bellard-Web Kft. ser ut til å være selskapet bak svindelen. I ungarske forretningsregistre er en 25 år gammel ungarsk mann oppført som direktør. Han overtok selskapet i 2024 og er knyttet til selskapets registrerte adresse nær Budapest. I bilder og videoer på sosiale medier kan han ses rundt adressen og til og med poserende med skytevåpen.
Mannen overtok Bellard-Web Kft. 4. juli 2024, men annonser for svindelen kjørte allerede i januar samme år. To annonser fra januar koblet til et nå nedlagt nettsted, well-a-care.com, ble også kjørt kort i det som ser ut til å ha vært en slags test.
Mannens nøyaktige rolle i svindelen er uklar, og han kan være en frontfigur.
Før 4. juli var selskapet knyttet til en annen ungarsk mann i slutten av 30-årene. Han og et familiemedlem drev Bellardtech Kft., registrert på samme adresse som Bellard-Web Kft. Telefonnummeret hans var også knyttet til Bellard-Web Kft. i flere år.
Det er verdt å merke seg at mannen betalte for flere danske Facebook-annonser så sent som i november, som førte ofre til nettsider som sundhedstjek.com. Dette har TjekDet avdekt gjennom Facebooks annonsebibliotek.
Forsøk på kontakt
TjekDet fant også flere Linkedin-profiler der navnene til den 38 år gamle mannen og et familiemedlem er knyttet til Bellard-Web Kft. På sosiale medier bruker han et annet navn, men bilder og relasjoner bekrefter hans identitet.
Uten hell prøvde TjekDet å ringe mannen. I stedet ble han forsøkt kontaktet via sosiale medier, der det vises at han har mottatt og sett meldingene. Dagen etter henvendelsene ble alle nettsidene på alle språk plutselig stengt ned. Formålet med nedstengingen er uklart, ettersom nettsidene nå er aktive igjen.
TjekDet ba mannen kommentere sin tilknytning til Bellard-Web Kft., helseundersøkelsesnettstedene og hvorfor sidene ble midlertidig tatt ned. Forespørselen ble ikke besvart.
Norsk omfang
Ved det norske kontoret for Forbruker Europa, som er Forbrukertilsynets avdeling for handel på tvers av landegrensene i EU og EØS, har man siden i sommer mottatt 216 klager på såkalte helsesjekker. Linn Hogner Jahr, som er direktør for Forbruker Europa, sier at de som følge av dette har lagt ut en artikkel på sin nettside – slik at forbrukere kan finne informasjon uten å kontakte dem direkte.
– Vår oppfatning er at forbrukere tror de får en helsevurdering som er gratis, men i ettertid får de en faktura på nesten tusen kroner, sier Jahr til Faktisk.no.
Hos Forbrukerrådet, som har som oppgave å rettlede norske forbrukere, mener de å se et oppsving i svindel-helsesjekker som enten er store engangsbetalinger eller abonnementer. Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, sier til Faktisk.no at de hittil i år har mottatt et par hundre henvendelser om forskjellige nettsider som selger slike helsevurderinger.
– Denne typen «gratistjenester», som i virkeligheten er kamuflerte salg, er en type problemstilling vi møter med jevne mellomrom. Tidligere har tilsynelatende gratis verdivurdering av biler skapt problemer når regningene har begynt å dukke opp, sier Iversen.
– Ren svindel
I artikkelen der Forbruker Europa advarer norske forbrukere, viser de spesifikt til nettsiden helsevurdering.com – som har klare likhetstrekk med liknende nettsider i Norden. De har også mottatt henvendelser om lignende sider som heter Kroppensliv.com, og vurderehelse.com.
Forbruker Europa-direktør Linn Hogner Jahr forteller at de har blitt tilsendt noen av de såkalte helsevurderingene som norske forbrukere har mottatt.
– De inneholder ikke en vurdering av noens helse, men fremstår mer som et skriv med generelle anbefalinger som for eksempel at det er sunt å spise frukt og grønt, sier Jahr.
Jahr og Forbruker Europa har undersøkt firmaopplysningene som minst to av disse nettsidene oppgir.
– Selv om nettsidene oppgir at det er et ungarsk firma som står bak, så er det ikke registrert noe ungarsk firma på disse opplysningene. Det er heller ikke mulig å få kontakt med disse firmaene.
Konklusjonen fra Jahr er derfor klar:
– Dette fremstår som ren svindel.
Råd og regler
Ifølge Forbrukerrådets Thomas Iversen er det ulovlig å markedsføre noe som gratis hvis det faktisk medfører kostnader.
– Dette er regulert i markedsføringsloven som såkalt «negativt salg», sier han.
Dessuten, sier Iversen, har forbrukerne angrerett dersom bindende avtale er inngått.
– Når nettsider som dette ikke informerer om denne, utvides angrefristen til 12 måneder og 14 dager. Det spiller ingen rolle om tjenesten er levert i mellomtiden, sier Iversen.
Forbruker Europa-direktør Linn Hogner Jahr minner dessuten om at når noe kjøpes på nett, så skal betalingsknappen merkes tydelig med «kjøp nå» eller «betal nå».
Men hva skal man gjøre hvis man først har gått i fella?
– Send en e-post til selger og gi beskjed om at det ikke er inngått en gyldig avtale og at du bestrider kravet. Ikke betal kravet. Betaler du slike krav er vår erfaring at det bare dukker opp nye krav, så det er uansett ikke en måte å bli ferdig med saken på, sier Jahr.
Skulle kravet gå til inkasso, bør man ifølge Thomas Iversen og Forbrukerrådet kontakte inkassobyrået og informere om at du ikke har kjøpt noe. Det beste er imidlertid å unngå å havne i trøbbel.
– Vårt råd er derfor å styre unna gratis helsesjekk på nett. Hvis du trenger å sjekke kropp og helse, ta kontakt med fastlegen din, sier Iversen.
Denne granskningen er et samarbeid via NORDIS, Nordic Observatory for Digital Media and Information Disorder, et samarbeidsprosjekt for faktasjekkere og forskere i de nordiske landene. Her finner du artikkelen på engelsk på nettsiden til Nordis.