Åtte spørsmål og svar om elektri­fi­sering av sokkelen

1. Hva vil det si å elektrifisere sokkelen?

For å drive en oljeplattform trengs det strøm. I dag får de fleste plattformer strømmen sin fra gassturbiner, som bruker gass fra olje- og gassproduksjonen.

Dersom vi velger å elektrifisere større deler av sokkelen, vil kraften fra disse «mini-gasskraftverkene» erstattes av strøm fra land. Dette blir allerede i dag gjort på enkelte oljeplattformer. Siden strømproduksjonen på land er langt renere enn på plattformene, fører dette til at norske utslipp reduseres.

Equinor har sagt at de og deres partnere planlegger å investere 50 milliarder kroner, for å kutte utslipp fra plattformene. På grunn av skattesystemet vil mesteparten av kostnaden i praksis bli betalt av staten.

Dersom Norge skal få til en storstilt elektrifisering av sokkelen, kreves det betydelige investeringer i infrastruktur. Blant annet vil det være nødvendig å bygge lange strømkabler ut til plattformene, og å ruste opp deler av strømnettet. Etter at nødvendig infrastruktur er bygget opp, kan plattformene kobles til det eksisterende strømnettet på land.

Debatten om elektrifiseringen av sokkelen handler overordnet sett om det er en god idé å gjøre dette eller ikke.

2. Hvor mye strøm vil det kreve?

Dette kommer naturligvis an på hvor mye av sokkelen som blir elektrifisert. Equinor har beregnet at deres elektrifiseringsplan vil kreve 10–12 terawattimer (TWh). Fornybarbransjens organisasjon Norwea har tidligere beregnet et totalt behov på rundt 15 TWh.

Dette tilsvarer mer enn 10 prosent av Norges samlede kraftforbruk i 2021, som var på 139,7 TWh, ifølge Statnett. Tallet tilsvarer også rundt regnet den samlede energiproduksjonen fra norsk vindkraft i et normalår. Denne er på 14,8 TWh, ifølge Energifakta Norge

Samtidig er det også ventet at andre sektorer, som landbasert industri og transport, vil øke elektrifiseringsgraden fremover. I en rapport om elektrifiseringstiltak i Norge anslår Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) at økt elektrifisering av transport, sokkelen og landbasert industri vil kunne øke det årlige norske kraftforbruket med 23 TWh.

Fordi elektrifisering vil kreve mye strøm, har direktør Kjetil Lund i NVE uttalt følgende om tiltaket til Teknisk Ukeblad (krever abonnement):

– Jeg tror det har blitt klarere for folk at det å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet, fordi det presser opp strømprisen og øker presset på kraftnettet. Dermed kan det bli mer krevende å nå de andre målene, sa Lund til Teknisk Ukeblad.

Med andre mål viser han blant annet til elektrifisering av transportsektoren og grønn industriutvikling.

3. Hvor skal strømmen komme fra?

Flere mener det vil være nødvendig å bygge ut mer vindkraft, for å kunne ta unna for det økte strømforbruket som elektrifisering av sokkelen kan bidra til. Blant disse er Jon Evang, som er fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen Zero. Han mener vindkraft til havs kan stå for en vesentlig del av dette.

– Norges klimamål og industristrategi må løses ved at vi bygger mer kraft og nett. Sånn er det bare. Dette gjelder spesielt på Vestlandet, hvor dette settes mest på spissen nå, sa han til E24 i desember.

Utbygging av vindkraft har vært et kontroversielt tema de siste årene, som har blitt møtt med mye motstand. Det erkjenner også Evang.

– Ja, vi bør se på disse løsningene. Vindkraft er kontroversielt, men det å bygge ut mer vannkraft er også det. Men det er altså ingen vei utenom, sier Evang til E24.

Behovet for mer vindkraft trekkes ofte frem av dem som er mot elektrifiseringen, blant annet Frp. Det er også én av grunnene til at deler av miljøbevegelsen er skeptiske til tiltaket.

4. Vil det øke strømprisen?

Isolert sett innebærer elektrifisering av sokkelen høyere strømpriser. Det skriver olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i et svar til MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

I et skriftlig spørsmål spurte han hvor mye strømprisen ville øke som følge av en eventuell elektrifisering av sokkelen. Hansson fikk imidlertid ingen konkrete tall fra ministeren, som viser til at det ikke er gjort nye beregninger på dette.

I 2020 publiserte NVE en rapport som tok for seg konsekvensen av ulike elektrifiseringstiltak, inkludert elektrifisering av sokkelen. Der anslås det at et økt kraftforbruk på 23 TWh vil innebære at strømprisen blir henholdsvis 7 og 10 øre høyere per kilowattime (kWh) i 2030 og 2040 enn uten slike tiltak.

Siden beregningen inkluderer flere tiltak enn elektrifisering av sokkelen, kan man trolig vente at prispåslaget bare for elektrifisering av sokkelen, vil bli noe lavere enn dette. Det vil uansett være en usikkerhet heftet ved slike fremskrivninger.

5. Hva har elektrifiseringen å si for norske utslipp?

Olje- og gassutvinning er den enkeltnæringen som står for mest utslipp av CO₂ i Norge. I 2020 var utslippene fra næringen på 13,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer litt over en firedel av alle norske utslipp, ifølge SSBs utslippsstatistikk.

Hvor mye CO₂ som kan kuttes, avhenger av hvor mange plattformer som blir elektrifisert. Men gassturbinene på plattformene står for mesteparten av dagens utslipp. Equinor skriver at de vil kutte sine norske utslipp med 40 prosent innen 2030, og nesten fullstendig innen 2050.

En storstilt elektrifisering, vil altså kutte svært mye av utslippene fra sektoren. Siden sektoren utgjør en stor andel av norske utslipp, vil det også ha en stor innvirkning på det norske klimaregnskapet.

6. Hva med den globale klimaeffekten?

Selv om norske klimagassutslipp kuttes dersom vi elektrifiserer sokkelen, er det ikke så enkelt som at globale utslipp kuttes tilsvarende.

I fjor la den borgerlige regjeringen frem en stortingsmelding om verdiskaping fra norske energiressurser, den såkalte Energimeldingen. Som Klassekampen (krever abonnement) tidligere har omtalt, står det i meldingen at den globale klimaeffekten av elektrifisering er usikker.

«Kraft fra land reduserer utslippene fra norsk sokkel. Effektene på utslippene på kort og lang sikt på europeisk og globalt nivå er mer usikre», står det i stortingsmeldingen.

Flere forskere er av samme oppfatning. Blant disse er seniorforsker Lars H. Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt, som har skrevet et leserinnlegg om elektrifisering i Aftenposten.

Fagdirektør Torstein Arne Bye i Statistisk sentralbyrå (SSB) argumenterer også mot løsningen i Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima.

Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved klimaforskningssenteret Cicero har vært med på å lage to rapporter om klimaeffekten av elektrifisering av norsk sokkel (1, 2). Han har tidligere kritisert tiltaket for å være lite effektivt i DN.

– Jeg mener det er et tvilsomt klimatiltak, med en usikker og liten global klimagevinst, sier Torvanger til Faktisk.no.

Han sier han ikke kan slå fast at elektrifisering ikke vil ha noen klimaeffekt i det hele tatt. Men gitt kostnaden ved elektrifisering, mener han den samfunnsøkonomiske nettoverdien er høyst diskutabel.

– Det ser ut til å bli veldig dyrt. Ny infrastrukturen må bygges, og nettet på land må forsterkes for å få nok kraft ut til kablene i Nordsjøen. I tillegg skal man bruke store mengder kraft, som vil presse opp kraftprisen i Norge, sier forskeren.

Han viser til at kraften bare vil bli mer verdifull fremover, på grunn av strammere klimapolitikk og grønn omstilling. Kraften som brukes i Nordsjøen, kunne blitt brukt til elektrifisering av andre sektorer i Norge, eller blitt eksportert med stadig høyere gevinst.

Forskeren mener at elektrifiseringen vil føre til at vi flytter deler av utslippene fra Norge til Europa. Samtidig understreker han at dette er en kompleks problemstilling. Klimaeffekten avhenger av flere faktorer, som hvordan den frigjorte gassen brukes på kontinentet og hva den erstatter, eller kommer i tillegg til.

– Blir den brukt i industrien eller i gasskraftverk, har den mindre klimaeffekt ettersom utslippene blir innenfor kvotesystemet i Europa. Dersom gassen brukes til oppvarming av bygninger, kan den få relativt større klimaeffekt ettersom dette er utenfor kvotesystemet, forteller Torvanger.

Han viser også til at når vi sender strøm til sokkelen, blir det mindre strøm til eksport på kontinentet. Det bidrar til større utslipp, fordi strømmen kunne erstattet gass- eller kullkraft.

I tillegg avhenger klimaeffekten av hvor effektivt gassen kan brukes i gassturbinene på plattformene. Mer effektive modeller og bruk av overskuddsvarmen vil kunne redusere gassbruken, forklarer Torvanger.

Det er ikke alle som er like skeptiske. Blant dem som mener elektrifisering er et godt klimatiltak, er Erik Lindeberg, som er rådgiver og tidligere sjefsforsker i SINTEF. I et innlegg i Klassekampen (krever abonnement) skriver han at det er en utbredt myte at all gassen vi ikke forbrenner på sokkelen blir eksportert til andre land, og gir like store CO₂-utslipp der.

Han viser til at også olje og gass følger markedsmekanismene over tid:

Ansvarlig redaktør Anders Bjartnes i Energi og Klima er også blant dem som mener tiltaket vil ha en positiv, global effekt. Han skriver blant annet:

Det samme mener samfunnsøkonom og nestleder i Oslo Venstre, Haakon Riekeles. Om det er god politikk eller ikke å elektrifisere sokkelen, er et kostnadsspørsmål, skriver han i et innlegg hos Aftenposten.

7. Kan vi oppnå klimamålene uten å elektrifisere sokkelen?

Norge har som mål å kutte minst 50 prosent av våre CO₂-utslipp innen 2030. Mange mener vi ikke kommer utenom å elektrifisere sokkelen, dersom dette målet skal oppnås.

Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved Cicero er enig i at det er vanskelig å gjøre store nok utslippskutt i Norge, til at vi kan oppnå målet, uten å elektrifisere sokkelen. Det skyldes blant annet at vi allerede har en grønn el-miks med mye vannkraft. Derfor har vi lavere forbedringspotensial enn mange andre land på dette punktet.

Han mener imidlertid det er snevert å begrense seg til utslippskutt i Norge.

– Hvis vi skal halvere norske utslipp innen 2030 innenfor Norges grense, er det nok nødvendig å elektrifisere sokkelen. Men det er en uheldig innsnevring. Det er helt legitimt å kjøpe klimakvoter fra kvotesystemet i Europa for å hjelpe til med å nå klimamålet, sier Torvanger til Faktisk.no.

8. Hva mener de politiske partiene?

Det er delte meninger om tiltaket både blant og innad i partiene på Stortinget. I Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen til Ap og Sp, står det at regjeringen skal sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt.

Det står også at sokkelen i størst mulig grad skal elektrifiseres med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

SV åpner også for ytterligere elektrifisering av sokkelen. Partiet mener imidlertid at oljenæringen må gis pålegg om å bygge ut like mye offshore havvind som de trenger til elektrifiseringen.

Frp har markert seg som en klar motstander av elektrifisering. Nylig fremmet partiet et forslag i Stortinget om å stanse videre elektrifisering av norsk sokkel. Det er ikke utenkelig at de får støtte for dette av Rødt, som også er klare motstandere.

I forbindelse med vinterens skyhøye strømpriser, beskrev stortingsrepresentant Rasmus Hansson i MDG tiltaket som «et vanvittig påfunn som ikke må skje» til E24. I fjor vedtok partiet år 2035 som sluttdato for norsk oljeproduksjon.

Høyre har vært en pådriver for elektrifisering, men ikke uten interne motstemmer. Blant dem som har uttalt seg kritisk er stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Mahmoud Farahmand og Bård Ludvig Thorheim. Venstre har også vært tilhenger av tiltaket, i likhet med KrF, ifølge Montel News.

Det er med andre ord fortsatt flertall for elektrifisering, men som NRK skriver, har vinterens rekordhøye strømpriser bidratt til å svekke entusiasmen.