Bør du ignorere dette skiltet?

Med værskifte kommer istapper og fare for takras. Det er gårdeierne som har ansvar for å rydde slik at fotgjengere kan ferdes trygt, men mange velger likevel å sette opp skilt og andre hindringer som varsler om fare for takras.

Ifølge politivedtektene i flere norske byer, skal gårdeier ved rasfare «straks sette opp avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet».

I politivedtektene i Oslo og Tromsø er det spesifisert at disse «skal fjernes senest etter sju dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand til takrydding».

Likevel er det mange gårdeiere som lar både skilt og annen avsperring lenger enn sju dager. I februar har dette ført til en debatt på Twitter. Utgangspunktet var en oppfordring som Gjensidige kom med i januar 2018:

Pressemelding fra 2018

Forsikringsselskapet oppfordret altså folk til ikke å gå under rasfare-skilt:

Dette satte sinnene i kok på Twitter. Mange lurte på hvor Gjensidige mener man skal gå når eneste alternativ er bilveien, mens andre viste til at det er gårdeier som har ansvar for at taket er ryddet. Enkelte stilte også spørsmål ved om det finnes rettspraksis på dette området, og om oppfordringen er en ansvarsfraskrivelse fra Gjensidiges side.

Forsikringsselskapet opplyser til Faktisk.no at utgangspunktet for Twitter-meldingen i januar i fjor var en pressemelding. «Har du gått under et rasfareskilt de siste dagene?» spør Gjensidige i pressemeldingen.

– Det bør du unngå. Hvis du får en isklump i hodet kan du nemlig risikere å få mindre erstatning fordi du ikke tok fareskiltet på alvor, svarer kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i samme pressemelding.

Gjensidige understreker at det er gårdeierne som har ansvaret for å skilte og få fjernet snø og istapper. Så går de over til å beskrive hva som skjer med forsikringen hvis ulykken er ute:

Har ingen saker

Faktisk.no har spurt Gjensidige om de har mange slike saker. I en e-post svarer kommunikasjonssjef Rysstad at selskapet ikke har egne statistikker for denne typer ansvarsskader, men at de ut fra kunnskap og erfaring vet at det ikke er mange.

– Angående oppgjør for personlige ulykkesforsikringer, har vi ingen saker, skriver Rysstad.

Han viser til at mange gårdeiere setter opp skilt om rasfare tidlig og lar dem stå hele vinteren.

– Det betyr en «utvanning» av skiltbruken og er et bidrag til mindre respekt for disse fareskiltene, påpeker kommunikasjonssjefen.

Etter å ha fått mange reaksjoner på Twitter i helgen, takket Gjensidige for stort engasjement om et viktig tema:

– Gjensidige har en viss dekning

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Bjarte Askeland, mener at Gjensidige har en viss dekning for utspillet om at man risikerer å få mindre erstatning hvis man ignorerer skilt om rasfare.

– Etter skadeserstatningsloven (§ 5-1) kan den som er «uaktsom» få avkortet erstatningskravet sitt. «Uaktsom» i lovens forstand betyr i mange tilfeller det samme som dagligtalens ord «uforsiktig», skriver Askeland i en e-post til Faktisk.no.

– I alminnelighet kan det vel anses å være noe uforsiktig å velge å gå under et slikt skilt, i alle fall hvis man enkelt kunne gått et annet sted. Gjensidige har derfor en viss dekning for sitt utspill.

– Finnes det rettspraksis på dette?

– Det finnes underrettspraksis som vil gi en viss støtte for at erstatning kan avkortes. Men alle saker må avgjøres konkret, og vi har tradisjon for at dommere er forsiktige med å avkorte erstatning i personskadesaker, svarer Askeland.

Reell advarsel?

Selv om det er gårdeierne som har ansvaret for å rydde taket, har de anledning til å sette opp skilt i påvente av rydding. Mange gårdeiere lar imidlertid skiltene stå i lange perioder, uavhengig av om det er rasfare eller ikke.

Hva skjer med erstatningen hvis man ignorerer et skilt som man oppfatter at «bare står til pynt» og får en isklump i hodet?

– Avkortingen beror i prinsippet kun på den situasjonen fotgjengeren befinner seg i under hendelsesforløpet før skaden skjer, spørsmålet om konkret uforsiktighet, skriver jusprofessor Askeland til Faktisk.no.

– At skiltet har stått i mange uker blir derfor bare relevant hvis det kan gi grunn til å tro at advarselen ikke er reell.