Artikkel

Danske sykehustall tatt ut av sammenheng

Det er riktig at det lå flere vaksinerte enn uvaksinerte på sykehusene i Danmark 4. januar. Likevel hadde de uvaksinerte rundt fire ganger høyere risiko for å bli innlagt. Hvordan kan det ha seg?

hovedbilde
Foto: Jonathan Nackstrand / AFP og skjermbilde / Facebook.
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Den siste tiden har Danmark vært blant landene i Europa med høyest smittetrykk. 3. januar ble det registrert over 25 000 nye smittede i landet.

Norske Facebook-brukere har også fattet interesse for den danske smittebølgen. De siste ukene har det blitt delt skjermbilder av grafer som blant annet viser antall vaksinerte og uvaksinerte som er innlagt på sykehus.

I ett av Facebook-innleggene som har blitt mye delt, hevdes det for eksempel at mer enn dobbelt så mange vaksinerte som uvaksinerte ligger på sykehus i Danmark. Faktisk.no har fått flere henvendelser fra folk som lurer på om dette stemmer.

Dette innlegget sprer seg blant norske Facebook-brukere. Foto: Skjermdump, Facebook.

Oppdaterer tallene daglig

Kilden som oppgis på bildet er danske TV 2. Hver ettermiddag oppdaterer de korona-tallene for Danmark og resten av verden. I tillegg til å oppgi hvor mange som er registrert smittet, har de blant annet en graf som viser innlagte etter vaksinestatus.

TV 2 i Danmark henter tallene sine fra Statens Serum Institut (SSI), som tilsvarer det norske Folkehelseinstituttet (FHI).

Hvem som helst kan gå inn og laste ned tallene som SSI legger ut hver dag. Under grafen som deles på Facebook, står det at tallene er oppdatert 5. januar. Når vi sjekker tallene for denne datoen, ser vi at de ikke stemmer overens med tallene på bildet. Går vi derimot én dag tilbake, til 4. januar, ser vi at tallene stemmer.

Innlagte etter vaksinasjonsstatus i Danmark, per 4. januar 2022. Foto: Skjermdump, SSI.

Viser ikke hele bildet

Grafene som deles i Norge viser imidlertid ikke hele bildet. Slik var de opprinnelige grafene som TV2 i Danmark publiserte 4. januar:

Foto: Skjermdump, Twitter.

Skjermbildene som spres i Norge har bare med de rosa søylene, som viser absolutte tall. De røde søylene, som viser relative tall, er ikke tatt med.

Hvis man bruker absolutte tall, stemmer altså grafene som har blitt delt av nordmenn. Det var flere vaksinerte enn uvaksinerte på sykehus i Danmark per 4. januar. Av de innlagte var 496 fullvaksinerte, mens 220 var uvaksinerte. 29 var delvis vaksinerte.

Relativt sett mange uvaksinerte på sykehus

Men de uvaksinerte utgjør samtidig en uforholdsmessig stor andel av de innlagte. Det påpeker professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Stavanger, Jo Røislien:

– Når vi ikke ser på absolutte tall for innleggelser, men heller ser på relative tall, så ser vi at det blant de uvaksinerte i befolkingen er nesten fire ganger så mange innlagte som blant vaksinerte.

Røislien påpeker at det blant de vaksinerte er cirka 11 innlagte per 100 000, mens det for uvaksinerte er cirka 44 innlagte per 100 000. Så de 220 innlagte uvaksinerte, er altså relativt sett mange.

– Hadde denne gruppen også vaksinert seg, ville dette tallet forventet å være cirka 55 (en firedel av 220) og ikke 220, sier Røiseland.

Vi har tidligere skrevet om samme problemstilling i Norge:

Gir tallene en referanseramme

Professoren er ikke overrasket over at folk kan bli forvirret av forskjellen mellom absolutte og relative tall. Han opplyser at relative tall ofte er viktige fordi de gir tallene en referanseramme.

– At det for eksempel er flere koronasmittede i USA enn i Norge, er ikke så uventet. Det bor veldig mange flere i USA enn i Norge, sier Røislien.

Han forklarer at når vi skal sammenligne ulike grupper, er vi derfor ofte mer interessert i relative tall på grunn av referanserammen. For eksempel kan vi dele antall smittede på innbyggertallet, og det resulterende «X per innbygger» gjør at vi kan sammenligne tall på tvers av land.

– Under pandemien har det også vært interessant å se på andre grupperinger mot hverandre enn bare land. Da må vi dele på noe annet, slik at vi også da får satt tallene inn i samme referanseramme. For eksempel «per 100 000 individer» eller tilsvarende.

Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tommy Andresen.

Relative tall gjør det mulig å sammenligne ulike grupper

Relative tall gir oss mulighet til å sammenligne ulike grupper ved at tallene settes i en felles referanseramme. Under pandemien har det blitt mange slike relative tall å forholde seg til, sier Røislien. For eksempel har vi ofte lest setninger som inneholder «per innbygger», «per 100 000 individer», «per smittede» og tilsvarende.

– Jeg synes vi skal ha stor forståelse for at mange synes det kan være vanskelig å skulle hoppe fram og tilbake mellom alle disse ulike relative størrelsene, som altså representerer ulike referansesystemer og dermed beskriver ulike ting, sier professoren.

– Ulike relative tall kan jo heller ikke sammenlignes, men må sees på for seg. Så her er det lett å gå i surr. «Per smittede» og «per 100 000 innbyggere» er jo to helt ulike ting.

Så når er det riktig å se på hva?

Forteller to ulike ting

I skjermdumpene på Facebook er det kun de absolutte tallene som er med. Røislien sier at disse tallene ikke er feil, men at absolutte tall og relative tall forteller to ulike ting. Ofte er det de relative tallene som best beskriver det fenomenet vi vil fortelle om.

– Altså tall vi kan sette i en kontekst av noe annet, det vi kan sammenligne med noe annet, se på i forhold til, og knytte det til andre kjente størrelser, forklarer han.

Professoren påpeker at absolutte tall ofte kan være vanskelige å forholde seg til og få noe fornuftig ut av. Årsaken er at vi ikke vet hva som er vanlig eller hva vi skal sammenligne dem med.

– Om jeg forteller deg at jeg har 39 i feber, så vet jo du at det er mye fordi du allerede kjenner referanserammen. Du vet at kroppstemperaturen skal være 37. Det lærer vi alle fra vi er ganske små. Men om noen forteller deg at verdien på blodmarkør XYZ i blodet ditt er 79? Hva betyr det? Aner ikke, sier Røislien.

– Derfor vil legen i slike tilfeller gjerne fortelle deg hva som er vanlig, og hvordan din verdi plasseres seg inn blant andre tilsvarende målinger fra andre pasienter. Han gir deg en referanseramme.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold