De fleste anmel­delsene til Spesial­en­heten legges bort

Det er Spesialenheten for politisaker som etterforsker saker hvor politiet eller påtalemyndigheten er involvert. For eksempel var det Spesialenheten som etterforsket saken mot den tidligere politilederen Eirik Jensen som ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva statistikken sier om sakene som havner på Spesialenhetens bord.

Av saker Spesialenheten nylig har etterforsket, er blant annet politivold-saken i Kongsberg. Hendelsen ble kjent da Dagbladet publiserte en overvåkingsvideo av en politimann som legger en person i bakken og deretter slår vedkommende gjentatte ganger i hodet og på kroppen. Både med knyttet neve og med en batong. Videoen viser også en annen person bli slått med batong på låret.

En politimann i 30-årene er tiltalt for vold og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten. En annen politimann fikk forelegg for å ha slettet en mobilvideo som viste deler av hendelsen. I 2021 slo Borgarting lagmannsrett fast at det er lov å ta bilde og video av politiet i aksjon. Det er også lov å publisere dette i sosiale medier.

Underveis i etterforskningen er det også kommet frem at både anmeldelsen fra politimannen som slo, og en egenrapport fra en annen politibetjent som var på stedet, åpenbart ikke er riktig ut fra det man kan se på videoen.

En liknende sak blir for tiden også etterforsket i Øst politidistrikt. En politimann dyttet en kvinne som hadde fått påsatt håndjern og dermed ikke hadde mulighet til å ta seg for med armene. Hendelsen skjedde langs E6 i Østfold, og ble fanget opp av et overvåkingskamera. Kvinnen ble etterforsket for flere lovbrudd, og da etterforskere så videoen, ble det også opprettet en straffesak mot politimannen som pågrep henne.

Er du interessert i fakta? Da kan du følge oss på Facebook.

Antall positive påtaleavgjørelser gikk ned i fjor

Hvert år siden 2008 har Spesialenheten publisert rapporter med årsstatistikk. Den nyeste viser tall fra i fjor. Der står det at Spesialenheten behandlet 974 anmeldelser, og kun 29 av disse førte til det de kaller for en positiv påtaleavgjørelse. Det kan enten være forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse.

Det var med andre ord kun tre prosent av de behandlede anmeldelsene som førte til at Spesialenheten innstilte til straff.

I grafen under ser vi at Spesialenheten etterforsker mange saker, men at de fleste blir henlagt:

Slik ser grafen ut hvis vi bare ser på antall positive påtaleavgjørelser. Da ser vi at i 2006 var det 101 påtalemessige reaksjoner. De neste årene har tallet sunket:

I fjor ba justispolitiker Ingvild Wetrhus (V) om en granskning av enheten. Hun ønsket blant annet en gjennomgang av kvaliteten på etterforskningen. Hun var også kritisk til andelen saker som fører til henleggelse. «Nesten 60 prosent av sakene i 2021 ble henlagt uten at det har skjedd noen som helst etterforskning. Dette er en voldsom høy henleggelsesprosent», var Venstrepolitikerens kommentar i fjor.

Miljøpartiet har også ønsket en granskning fordi de mener det er for tette bånd mellom de som jobber i Spesialenheten og politiet. Det uttalte de etter at det ble kjent at etterforskeren som hadde hovedansvaret for å ettergå saken hvor en mann ble skutt og drept av politiet på Bislett i Oslo i 2021, var samboer med innsatslederen fra politiet. Spesialenheten mente det ikke var grunn til at vedkommende skulle erklære seg inhabil, fordi innsatslederen kom til stedet etter hendelsen, og dermed ikke var omfattet av etterforskningen.

Men hvilke typer saker er det Spesialenheten ender opp med å etterforske? Og hvorfor er det så få saker som fører til straff?

Skal etterforske straffbare handlinger begått i tjenesten

Spesialenheten for politisaker er organisert utenfor politiet og den ordinære påtalemyndigheten. Enheten er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten.

Spesialenheten etterforsker og påtaleavgjør saker, og tar saker for retten der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er tiltalt for å ha begått en straffbar handling i tjeneste.

Rutinemessig blir det også satt i gang etterforskning ved dødsfall eller alvorlige skader som følge av politiets tjenestehandling. Det skjer selv om det ikke er mistanke om at det har skjedd noe kriminelt.

I Riksadvokatens rundskriv 3/2006 står det at Spesialenheten bare skal etterforske handlinger som er begått i tjenesten. Det avgjørende er at det skjer innenfor rammene av det som regnes som en tjenestehandling. Det kan være forhold som underslag av beslag, seksuell trakassering, falsk forklaring i forbindelse med tjenesten eller overlevering av taushetsbelagte opplysninger til utenforstående.

I politiinstruksen §6–2 står det at en politimann i noen tilfeller har tjenesteplikt på fritiden. Blant annet når «omstendighetene krever at det gripes inn uten opphold for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier».

Skjer det straffbare forhold i disse tilfellene, faller også etterforskningen under Spesialenheten.

Samme regler for bevisvurdering og avgjørelser som i andre straffesaker

Spesialenhetens saksbehandling er styrt av straffeprosessloven, og når Spesialenheten iverksetter etterforskning, gjelder de samme reglene som for all annen etterforskning.

– Det er også de samme reglene som gjelder for bevisvurdering og avgjørelse i våre saker som i andre straffesaker. Når Spesialenheten tar ut en tiltale, er det en av våre jurister som er aktor i retten, skriver assisterende sjef i Spesialenheten for politisaker, Guro Glærum Kleppe, i en e-post.

Kleppe skriver at de alvorligste sakene enheten har behandlet, er seksuallovbruddssaker og noen korrupsjonssaker.

– Utover dette har vi saker om ikke-tjenstlige bruk av politiets register, brudd på taushetsplikt, kroppskrenkelser, urettmessig bruk av tvangsmidler, tyveri, underslag, narkotikabruk og diverse trafikksaker. Det er med andre ord ganske ulike type saker, skriver hun.

Kleppe opplyser at det for tiden er i overkant av 40 faste ansatte i Spesialenheten.

– I tillegg har vi fem privatpraktiserende advokater som er tilknyttet Spesialenheten på verv, skriver hun.

Anmeldelser som viser seg å være klager

Før Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005, var det SEFO (De særskilte etterforskningsorganene) som etterforsket politiet. Før dette organet ble omorganisert, ble det satt ned et utvalg, Rønnebergutvalget. De så nærmere på det høye antallet henleggelser.

Utvalget konkluderte i 2001 med at den høye henleggelsesprosenten ikke var en indikasjon på at SEFO gjorde en dårlig jobb. I rapporten ble det blant annet pekt på at mange av anmeldelsene som kom inn i realiteten var klager på politiets opptreden eller utførelse av en handling. Politiet var sterkt utsatt for anmeldelser. Noen anmeldelses skyldtes for eksempel misforståelser om hva politiet har rett til å gjøre. Typiske eksempler er husransakelser og pågripelser.

Hvis det viser seg å være en tjenstlig, eller en administrativ klage, blir denne behandlet av politimesteren, sjefen for særorganet, eller den som regnes som rett myndighet.

Etterforsker om det har skjedd noe straffbart

Dersom den som anmelder en sak fastholder at det er begått et straffbart forhold i tjenesten, må saken behandles i det strafferettslige sporet av Spesialenheten. Også saker som blir henlagt uten etterforskning kan bli sendt til politimester for en administrativ vurdering.

Rønnebergutvalget poengterte at i de aller fleste sakene går etterforskningen ut på å finne ut om det har skjedd noe straffbart, mens i de fleste andre kriminalsaker er det på det rene at det har funnet sted et straffbart forhold. Etterforskningen og juridisk vurdering viser i de fleste tilfellene at det ikke har skjedd et straffbart forhold, og dermed henlegges sakene.

Gjøres undersøkelser i saker som blir lagt bort

Spesialenheten oppgir at 64 prosent av anmeldelsene som kom inn i fjor, ble lagt bort uten å bli etterforsket. I 2021 var det 59 prosent av meldingene som ikke var rimelig grunn til å etterforske.

I 2009 ble det satt ned et utvalg som skulle evaluere Spesialenheten. I rapporten «Et ansvarlig politi – Åpenhet, kontroll og læring», står det at også saker som henlegges uten etterforskning, blir undersøkt. De fornærmede ble avhørt i 19 prosent av sakene der det ikke ble satt i gang etterforskning, ifølge rapporten. I åtte prosent av sakene ble vitner avhørt, mens det ble tatt avhør av anmeldte i fem prosent av sakene.

Det gjøres altså undersøkelser, selv om det ikke registreres som en etterforskning.

Antall tjenestepersoner som straffes er jevnt fordelt

Det kan skje at flere anmeldelser gjelder samme hendelse. Det kan også være at samme sak gir flere positive påtaleavgjørelser.

Som vist over, kan det se ut som det var et markant fall fra 2021 til 2022 i antall saker som førte til straff.

Hvis vi heller ser på antall tjenestepersoner og foretak som som ble ilagt en straffereaksjon, ser man at tallet faktisk var det samme i 2021 og 2022:

Tillit til politiet stabilt høy

Tilliten til politiet har vært stabilt høy over flere år, med en liten nedgang ved siste innbyggerundersøkelsen. Det sier Gunnar Thomassen, førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Han har tillit til politiet som et av sine kompetansefelt.

– Om det er utrykk for en reell nedgang, eller om det er på grunn av at de har samlet inn data på en annen måte, det vet jeg ikke. Det får tiden vise når man gjør samme undersøkelse flere ganger, sier han.

Mørketall

Thomassen har lest om voldssaken i Kongsberg, og han har forståelse for at folk kan lure på om det i det hele tatt hadde blitt en etterforskning av politiet, hadde det ikke vært for overvåkingskameraet.

– Det er problematisk. Det vil alltid være mørketall. Tenk så mye som aldri blir fanget på kamera. Forhåpentligvis er det ikke veldig utbredt. Men vi skal ikke være naive, for slike ting skjer. Slike saker kan være veldig utfordrende, det er ikke alltid man har vitner heller, sier han.

Det å skulle vitne mot en god kollega, eller rapportere inn en kollega, kan være en utfordring, sier førsteamanuensisen.

– Det har vi sett internasjonalt, men også her i landet, sier han.

Det kan også være en utfordring å skulle etterforske sin tidligere arbeidsplass.

– I Spesialenheten er det mange etterforskere som tidligere har jobbet i politiet, sier han.

Basert på skjønnsutøvelse

Noe av det som kan gjøre etterforskning av politi vanskelig, er mangel på vitner og bevis. Men det handler også om skjønnsutøvelse, sier Thomassen.

– Spesialenheten må vurdere om tjenesteutførelsen er straffbar. Hvis det ikke var god tjenesteutførelse, var det så grovt at det er straffbart? Og hva er for mye eller passe bruk av makt? Det er hele tiden slike spørsmål som dukker opp.

– Det skal ganske mye til før en tjenestehandling er straffbar, fordi terskelen er mye høyere for en politimann i visse situasjoner, enn for vanlige folk, sier han.