Artikkel

Derfor er drivstoff­prisene så høye nå

Krig i Ukraina og pandemi i Kina har ført til høye priser på bensin og diesel. Derfor har mange stusset over et bilde fra Svalbard, som viser priser på like over ti kroner literen.

hovedbilde
Den siste tiden har det vært rekordhøye priser på bensin og diesel. Et bilde som viser langt lavere priser på Svalbard, har fått flere til å kontakte Faktisk.no. Bildet er ekte. Foto: Lise Åserud / NTB og skjermdump fra Facebook.
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste ukene har det vært rekordhøye drivstoffpriser, og analytikere spår at vi enda ikke har nådd toppen.

Prisøkningen vi har sett den siste tiden, skyldes økning i oljeprisen. Det fører til at innkjøpsprisen for bensin og diesel blir høyere for bensinkjedene. Det forklarer Øystein Foros, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

– Rett før jul var oljeprisen 75 dollar per fat, nå er den rundt 100 dollar. De siste dagene har oljeprisen stabilisert seg og gått noe ned etter et toppnivå på 130 dollar per fat 8. mars, sier han.

Bilde fra Svalbard skaper engasjement

Et bilde som viser drivstoffprisene på Svalbard 8. mars, har skapt mye engasjement i sosiale medier. Bildet har fått tusenvis av delinger, og mange har kontaktet Faktisk.no for å spørre om det er ekte. Det er det.

Det som gjør at folk sperrer øynene opp, er en bensinpris på 10,35 kroner per liter og en dieselpris på 10,55 kroner per liter.

Avisa Fremover i Narvik skrev om at én liter diesel i Bjerkvik kostet 24,40 kroner, mer enn dobbelt så mye som dieselprisen var på Svalbard 8. mars. Det er bildet fra denne artikkelen som nå går sin seiersgang på nettet.

Forretningsmannen Tommy Sharif, som også er kjent som «dekkongen», er blant dem som har delt bildet av drivstoffprisene på Svalbard på Facebook. Bildet er ekte. Skjermdump: Facebook.

Ikke moms og bensinavgift

Daglig leder for Circle K Longyearbyen på Svalbard, Roger Eriksen, har fått med seg at bildet av pristavlen deres har skapt engasjement.

– Bildet er ekte. Det folk kanskje glemmer, er at Svalbard er avgiftsfritt. Nesten alt her selges uten moms og avgifter. Det gjelder like mye melk og brød på butikken, som diesel og bensin. Det er staten som har bestemt at det skal være slik, sier han til Faktisk.no.

I Svalbardtraktaten som ble inngått i 1920, står det i artikkel 8 at skatter, gebyrer og avgifter skal komme området til gode, og på bakgrunn av dette er det egne skattesatser på Svalbard.

Daglig leder for Circle K Longyearbyen på Svalbard, Roger Eriksen, foran pristavlen 8. mars. På Svalbard er det ikke avgifter på drivstoff. Foto: Privat.

På fastlandet er det en fast avgift på drivstoff, 6,73 kroner for bensin og 5,57 kroner for diesel. I tillegg kommer moms på toppen. Dette kommer vi tilbake til.

Eriksen forklarer at så lenge det er mer igjen på tanken av drivstoffet de kjøpte på et spesielt tidspunkt, kan de selge drivstoffet til samme pris over tid. Dette kan de gjøre selv om oljeprisene øker.

Når Faktisk.no ringer, er det nettopp kommet ny leveranse med drivstoff.

– Tankbåten ligger til kai nå for å fylle opp lageret. Prisen på drivstoffet denne gangen er en god del høyere. Så nå går prisene på diesel og bensin opp, også her, forteller han.

Ikke bare prisen på olje som er viktig

Kommunikasjonssjef i Cirkle K Norge, Knut Hilmar Hansen, forklarer at de kjøper ferdigraffinerte produkter. Råolje og ferdigraffinert bensin og diesel noteres på ulike børser, og handelen med råolje og drivstoffprodukter foregår i dollar.

– Bensin og diesel er oljeprodukter laget av råolje. Råoljen pumpes opp og leveres til raffinerier. Produksjonen til bensin og diesel skjer på raffinerier rundt om i verden.

Fra raffineriene skipes bensin og diesel til større tankanlegg langs kysten. Derfra skipes det videre til mindre tankanlegg innenlands eller direkte til stasjonene.

Hansen forklarer at de internasjonale bensin- og dieselprisene ikke bare bestemmes av råoljeprisen, slik mange tror. Også tilbud og etterspørsel etter bensin og diesel internasjonalt, samt valutakurs, har betydning.

– På tilbudssiden spiller raffinerikapasitet, lagersituasjonen og ikke minst tilgangen på råolje inn. Den globale økonomiske situasjonen har også betydning for de internasjonale prisene på bensin og diesel, sier han til Faktisk.no.

Knut Hilmar Hansen er kommunikasjonssjef i Cirkle K Norge AS. Foto: Cirkle K.

Etterspørselen etter bensin og diesel påvirkes av sesongsvingninger.

– Historisk har vi sett at bensinprisen øker på våren og sommeren fordi da starter den såkalte «driving season» i USA. Da bruker amerikanerne bensinbilene sine mer enn vanlig, påpeker Hansen.

– Så langt i år har vi også sett at ustabilitet og usikkerhet i det internasjonale markedet knyttet til krigshandlingene i Ukraina, førte til at de internasjonale innkjøpsprisene steg til rekordhøye nivåer.

– Lite bensin og diesel på lager

Ifølge Hansen er det internasjonale markedet for drivstoff stramt om dagen:

– Det er lave lagre av bensin og diesel, og internasjonale priser presses opp av stor etterspørsel etter drivstoff i det internasjonale markedet. I tillegg er det høye kostnader på biodrivstoff.

Prisen som forbrukeren betaler per liter flytende drivstoff når tanken fylles på bilen, er avhengig av en rekke ulike faktorer. Pumpeprisen kan forenklet deles inn i tre komponenter:

  1. Avgifter
  2. Internasjonal innkjøpspris
  3. Selskapenes egne kostnader og margin
Dette bildet er tatt 8. mars, samme dag som bildet fra Svalbard. Pumpeprisen på drivstoff var da over 24 kroner per liter i Oslo-området. Diesel var dyrere enn bensin. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Slik er prisene bygd opp

Kommunikasjonssjefen i Circle K Norge bruker tommelfingerregelen 60/30/10 for å forklare prisoppbyggingen.

Under normale omstendigheter står avgifter for cirka 60 prosent av prisen, internasjonal innkjøpspris står for cirka 30 prosent og selskapene sitter igjen med cirka 10 prosent.

De siste ti prosentene skal dekke utgifter knyttet til salg av drivstoff. Det kan være båtfrakt, biltransport, bygging, vedlikehold og drift av terminaler/tankanlegg, distribusjon, administrasjon og markedsføring.

I det siste har denne «regelen» endret seg, ifølge Hansen. Krigen har ført til usikkerhet i markedet, som har gitt en stor økning i den internasjonale innkjøpsprisen. Dette har sammen med økt råoljepris, ført til at den internasjonale innkjøpsprisen nå står for en større andel av totalprisen enn før nyttår.

– Dette bildet kan endre seg igjen om internasjonale priser faller, sier Hansen.

Krigen påvirker prisene

Per Magnus Nysveen er sjefsanalytiker i Rystad Energi. Han forklarer at råoljeprisen går opp i det internasjonale markedet fordi Russland rett og slett ikke får solgt oljen sin.

– Offisielt er det USA og England som sanksjonerer mot Russland. Men heller ingen andre i Europa ønsker å kjøpe russisk olje nå. Til og med i Asia opplever Russland problemer, sier Nysveen.

Per Magnus Nysveen, sjefsanalytiker i Rystad Energy. Foto: Rystad Energi.

Han forklarer at oljen først kommer til raffineriene hvor den blir omgjort til bensin og diesel. Så tar det noen uker før drivstoffet kan leveres til bensinstasjonene.

– Det er derfor det tar tid før man får et fall i bensinprisen. Leverandørene må få dekket inn det de har betalt på innkjøpsprisen, før man kan se det igjen på utsalgsprisen.

En annen ting som uroer markedet, er pandemien i Kina. Der er deler av industrien stengt ned på grunn av koronasmitte.

– Etterspørselen etter råolje har dermed falt, og dette påvirker jo drivstoffprisene, sier Nysveen.

Jevn prisøkning siden 90-tallet

Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at prisen på bensin og diesel har økt jevnt og trutt siden 1990-tallet. Her er prisene frem til og med januar 2022:

Priser på bensin og olje før krigen i Ukraina startet. SSB har lagt ut priser til og med januar 2022.

Når man prisjusterer etter kroneverdi i januar 2022, ser man at grafen blir jevnere:

Slik ser grafen ut når vi prisjusterer.

Avgiften fastsettes i statsbudsjettet

Øysten Foros ved NHH forklarer at bensinavgiften er et fast kronebeløp og fastsettes i statsbudsjettet. Derfor varierer ikke den med svingninger i oljeprisen. Avgiften er nå 6,73 kroner for bensin og 5,57 kroner for diesel.

– Når pumpepris er 25 kroner, så utgjør totale avgifter i form av moms og bensinavgift omtrent 12 kroner. Momsen er 20 prosent av prisen du ser på pumpen, slik at moms er 5 kroner når du ser en pris på 25 kroner. Er prisen på pumpen 20 kroner, er momsen 4 kroner per liter, forklarer han.

Øysten Foros, professor ved Norges Handelshøyskole. Foto: Helge Skodvin.

Professoren sier at i realiteten settes bensinprisene av kjedene – Circle K, YX, Shell og Esso – sentralt. Prisene settes opp flere ganger i uken, og toppnivået er ganske likt over hele landet. Noen forskjeller skyldes ulike transportkostnader.

I utgangspunktet skal avgiftene diskuteres ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har imidlertid sagt at regjeringen må ta grep om prisene fortsetter å øke.

Ifølge SSB steg prisene på bensin og diesel med henholdsvis 6,0 og 5,9 prosent fra januar til februar 2022.

– Den store økningen vi så for en uke siden med en topp på 130 dollar per fat 8. mars, var nok en direkte konsekvens av Ukraina-krigen. Nå er oljeprisen nede på 100 dollar fatet igjen. Samme nivå som i slutten av februar, sier Foros.

Store prisforskjeller

Drivstoffprisene blir satt ut fra lokal konkurranse. Det varierer dermed hva som er bunnivået på prisene i løpet av et par døgn.

– Den siste uken har forskjellen mellom topp og bunn vært på mer enn fem kroner mange steder. Det er dermed svært mye å spare på å være en bevisst kunde og fylle når prisene er på sitt laveste nivå i løpet av uken, sier Foros.

Han forklarer at det er lokal konkurranse som avgjør hvor mye prisene presses ned mellom hver prisoppgang. Vanligvis skjer slike prisløft et par ganger i uken, i det siste enda oftere.

– Mange steder går prisene ned så mye som fem kroner i løpet av et døgn eller to. Det kan derfor for mange være så mye som 300 kroner å spare på å være bevisst på når, og hvor, man fyller en tank på 60 liter.

Bevisste kunder fører til økt konkurranse

Selv om vi stadig vekk leser om prisrekorder, er det altså viktig å huske på at prisene går ned i løpet av et døgn eller to mange steder, påpeker professoren.

Han anbefaler å laste ned for eksempel DrivstoffAppen slik at man kan få et inntrykk av hvordan prisene endres der man bor, og om prisene er høye sammenlignet med andre steder.

At vi som forbrukere blir enda mer prisbevisste, kan også være med å presse ned prisene, ifølge Foros:

– Sjelden har vel så mange sett på prismastene til bensinstasjonene. Det gjør at mange har bedre informasjon om hva prisen faktisk er hos de ulike stasjonene i nærheten. Det gjør at gevinsten for den enkelte stasjon er større ved å kutte prisen, siden det gir flere kunder, sier han.

– Så utover å tjene 2–300 kroner per tank ved å være en bevisst kunde, så bidrar man også til økt konkurranse.

– Markedet ordner opp selv

Per Magnus Nysveen i Rystad Energi mener at vi ikke skal forvente at politikerne senker avgiften på bensin. Det er heller ikke er nødvendig, fordi markedet uansett ordner opp selv.

– Når drivstoffprisene er høye, er konsekvensen at folk bruker bilen mindre. Det er ikke noe man trenger å tvinge folk til å gjøre.

Nysveen sier at hvis alle i hele verden har en bilfri dag i måneden, kan det ha mye å si for drivstoffprisene.

– Én prosent mindre global etterspørsel, kan føre til 50 prosent dropp i råoljeprisen i et stramt marked, sier han.

Nysveen tror sanksjonene mot Russland vil fortsette selv om krigen i Ukraina blir avsluttet. Han spår at prisene kan nærme seg 30 kroner literen over sommeren. Deretter vil markedet ordne opp selv.

– I sommer fortsetter nok oljeetterspørselen. Folk reiser på ferie og lange bilturer. Til høsten vil derimot etterspørselen etter olje falle, og da vil drivstoffprisene også falle.

Merker prishopp på Svalbard også

Fra Svalbard opplyser Roger Eriksen på Circle K at det er overvekt av kunder som skal fylle bensin på snøscootere.

– Det er blant annet flere reiselivsselskaper som driver med snøscooter, forteller han.

Og selv om kundene hans slipper å tenke på moms og avgifter, er folk opptatt av prisjusteringer.

– Selvfølgelig. Kundene her synes også det er høye priser, og de kommer til å merke det nå når prisen justeres opp, sier han.

Endringslogg
  • La til setningen: I Svalbardtraktaten som ble inngått i 1920, står det i artikkel 8 at skatter, gebyrer og avgifter skal komme området til gode, og på bakgrunn av dette er det egne skattesatser på Svalbard.

Se alle artikkelendringer på Faktisk.no

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold