Derfor forbyr USA nye Huawei-produkter

Nylig ble det kjent at amerikanske myndigheter forbyr utstyrsautorisasjoner for kinesisk telekommunikasjon og videoovervåkingsutstyr som anses å utgjøre en trussel mot den nasjonale sikkerheten. FCC, som er ansvarlig for å implementere og håndheve USAs kommunikasjonslover og forskrifter, opplyste om dette i en pressemelding i november.

Forbudet gjelder import og salg fra kinesiske selskaper som Huawei, ZTE, Hytera Communications Corp, Hangzhou Hikvision Digital Technology og Dahua Technology.

Hvorfor mener USA det er nødvendig å gå til det skrittet å forby kinesisk elektronikk? Og er dette noe vi trenger å forholde oss til i Norge? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

– Må gå ut ifra at andre land henter informasjon om oss

Noen dager etter at forbudet ble kjent, kom Rasmus Hansson (MDG) med et skriftlig spørsmål hvor han lurte på om regjeringen vil gjøre en vurdering med sikte på å forby kommunikasjonsutstyr som kan true nasjonal sikkerhet, med særlig tanke på kinesiske produsenter.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) svarte blant annet at det er viktig at både myndigheter, virksomheter og borgere følger nasjonale anbefalinger og råd. Når det kommer til import og omsetning av utstyr til elektronisk kommunikasjon, er dette for Norges del regulert av felles regler som gjelder EU og EØS.

Jørgen Dyrhaug, sikkerhetsformidler i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), sier at man ikke skal være naive, og heller gå ut i fra at Kina, og andre land, kan overvåke og hente informasjon fra folk flest. Det betyr ikke at det skjer, men man må alltid tenke at det er en mulighet.

Ikke bare spionasje

Det viktigste er at vi tenker over hvordan vi forholder oss til teknologi, sier Dyrhaug.

– Vi er nødt til å betrakte all teknologi som et verktøy. Det kan brukes på en god og produktiv måte, eller brukes på en destruktiv måte, sier han.

Han bruker en kniv som et bilde på dette.

– Det er ikke mulig å lage mat eller spikke en seljefløyte uten kniv. Men en kniv kan også skade et menneske. Men da er det ikke kniven alene som gjør det. Det samme gjelder digital teknologi. Det handler om hvordan den brukes, ikke at den i seg selv eksisterer, sier han.

Dyrhaug poengterer at det ikke bare er snakk om spionasje fra andre land når han ber oss om å være varsomme. Det kan også være kriminelle som kan utnytte informasjon de får tilgang på.

– Kanskje er det noen som vil spore bilen din, sier han teoretisk.

Ønsket å knytte Kina nærmere verdensøkonomien

Teknologi-konflikten mellom USA og Kina har pågått i mange år allerede, selv om den nå har tilspisset seg betraktelig.

Relasjonen mellom USA og Kina har i stadig større grad blitt preget av at man ser på hverandre som rivaler. Det siste tiåret har dette farget også hvordan man forholder seg til hverandres teknologiselskaper, forklarer Lars Gjesvik. Han er stipendiat ved NUPIS forskningssenter for digitalisering og cybersikkerhet.

Ifølge Gjesvik var det lenge, særlig etter den kalde krigen, et ønske fra USA om mer økonomisk samhandling med Kina. Å knytte Kina nærmere verdensøkonomien skulle være en måte å forhindre konflikter på. Men rundt 2010 begynte amerikanerne å bli bekymret for om samarbeidet hadde store negative konsekvenser, forklarer han.

– Amerikanerne så at Kina ikke nødvendigvis gikk i en liberal og demokratisk retning, slik de hadde håpet på. Samtidig var det anklager fra amerikansk side om at man ikke konkurrerte på en rettferdig måte. Særlig gjorde digitalisering at Kina kunne spionere på amerikanske selskapers teknologi og kunnskap, og på den måten gi kinesiske selskaper en fordel, sier han.

Myndighetene i Kina ga også økonomisk støtte til selskaper som blant annet Huawei, som ville satse internasjonalt. Dette gjorde det vanskeligere for amerikanske selskaper å konkurrere.

Amerikanske FBI, som etterforsker blant annet spionasje og cyberangrep, kom i 2015 med en rapport hvor det sto at Huawei var en trussel på grunn av selskapets juridiske forpliktelser ovenfor Kina. FBI mente at myndighetene i Kina hadde investert i telekommunikasjonssektoren for å tette det teknologiske gapet mellom Kina og vestlige nasjoner.

I 2019 ble Huawei tiltalt for å ha stjålet verdifulle forretningshemmeligheter og villedet en global bank. Huawei benektet at de hadde drevet med industrispionasje i USA.

– At den kinesiske staten gir støtte til selskaper, slik at de kan vokse og bli globale, gjør vestlige land bekymret. Man ser på disse selskapene som en forlengelse av staten. At det fra kinesiske regimets side ligger en forventning til at selskapene skal bidra, og som de vanskelig kan unngå, sier Gjesvik.

Huawei har avvist at selskapet er kontrollert av det kinesiske kommunistpartiet.

Redd for å bli avhengig av Kina

I oktober innførte USA eksportrestriksjoner mot Kina for å forhindre salg av amerikansk teknologi som er nødvendig for å produsere avanserte mikrobrikker.

Begrunnelsen var at de ønsket å begrense Kinas muligheter til å produsere disse selv, noe som igjen vil begrense mulighetene for å gjøre seg uavhengig av vestlig teknologi.

– Målet er at Kina ikke skal kunne lage dette selv. De ønsker ikke at avhengigheten snur om ti år, slik at USA blir avhengige av Kina. Per nå er det vesten, og særlig USA, som er i en maktposisjon. Men man er redde for at dette vil snu om man ikke gjør noe aktivt, sier Gjesvik.

Bygget 5G med Huawei-system

Huawei var fra før utelukket fra utbygging av 5G-nettverket i USA. I Norge har man ikke villet gripe inn mot enkeltselskaper, men har heller satt begrensninger.

I 2019 bestemte regjeringen at 50 prosent av basestasjonene må komme fra et land som Norge har sikkerhetsavtale med. Det førte til at Telenor måtte finne noen andre enn Huawei som hovedpartner. Men Huawei skulle brukes til å oppgradere til 5G enkelte steder.

I Norge ble det reaksjoner da det ble kjent at Telenor bygger 5G-nettet i Bergen med Huawei-system, selv om det allerede var bestemt at utstyret skulle erstattes noen år senere.

Grunner til å tenke seg om

Stipendiaten hos Nupi forklarer at det er tre punkter som gjør at man må tenke seg om før man bruker kinesiske selskaper som utstyrsleverandør:

• Ved å levere teknologi og utstyr får man muligheten til å bedrive spionasje som er svært krevende å forhindre. Dette gjelder både programvare og fysisk utstyr som for eksempel antenner, datamaskinkomponenter og undersjøiske kabler.
• Risikoen for at et kinesisk selskap monopoliserer en kritisk teknologi. Da er man redd for en reversering av måten USA bruker sitt monopol på utstyr for å lage mikrobrikker for å straffe Kina. Om det er et kinesisk selskap i rollen som monopolist, vil det være en maktressurs for Kina.
• Programvare som TikTok eller skytjenester behandler store mengder data om sine brukere. Da er det en risiko for at dette vil deles med etterretning i hjemlandet.

Gjesvik sier at det er ingen hemmelighet at alle stormakter spionerer, også Kina, og at alle bruker digital teknologi til å spionere.

– Konflikten handler både om hva slags spionasje man anser som legitim, at Kina er beryktet for å bruke spionasje for å bygge opp egen økonomi, og hvilken relasjon man har til landet som spionerer, sier Gjesvik.

Personvern vs nasjonal sikkerhet

Nupi-stipendiaten forklarer at for Norges del, er det lovgivning og regulering som vedtas i EU som er det viktigste som skjer når det gjelder vanlige folks personvern.

– GDPR og personvernlovgivning har hatt en viss effekt, men nok en god del mindre enn man ønsket. Det har for eksempel vært en konflikt mellom EU og USA som har pågått i mange år, hvor EUs regulering om personvern står mot USAs ønske om å bruke data for nasjonal sikkerhet.

Gjesvik sier at EU har mye regulatorisk makt, men at denne makten også er begrenset.

– Så lenge man er avhengig av amerikanske og kinesiske selskaper for kritisk teknologi, så kan man anta at disse til syvende og sist vil prioritere hjemlandets interesser. Så EU kan gjøre mye, men så lenge man ikke er i stand til å utvikle kritisk teknologi selv, så vil man være i en sårbar posisjon, sier han.

Fra EUs side er det et ønske om å gjøre noe med dette, og få på plass mer europeisk teknologi, men det er vanskeligere politisk, ifølge Gjesvik. Han sier videre han er mer skeptisk til om man vil lykkes med dette.

– Vanskelig å se for seg en verden uten kinesisk elektronikk

Jørgen Dyrhaug, sikkerhetsformidler i NSM, sier det blir vanskelig for Norge sin del å skulle forby teknologi laget i Kina.

– Det å for eksempel skulle forby telefoner fra Huawei hadde blitt symbolpolitikk. Hva med alt annet som inneholder kinesisk elektronikk? En iphone kan være skrudd sammen i Kina, biler har kinesiske deler. Og hva med rutere som er skrudd sammen i Kina?

– Det er vanskelig å se for seg en verden uten kinesisk elektronikk i dag. Jeg vet ikke hvem som har penger nok til å betale for en verden som er fri for kinesisk elektronikk, sier han.

Han poengterer at det til syvende å sist ikke handler om hvor elektronikken er laget, men om hvordan vi bruker den. Dyrhaug sier at teknologi kan brukes mot oss, uansett hvor den er laget.

Selv kunne han gjerne hatt en Huawei-telefon.

– Men jeg har ikke gradert informasjon på telefonen min. Jeg bruker derimot verktøyene på dens premisser, ikke på mine egne. Smarte dingser er ikke trygge. Punktum, sier han.

– Apper et større problem enn kinesisk utstyr

Sikkerhetsformidleren mener at ingen er private med en mobil i hånden. Da er man del av et «vanvittig nettverk».

– Jeg legger ikke ut ting jeg ikke tenker at hele verden kan se. Det gjelder også når jeg sender private meldinger til venner via det amerikanske chatteprogrammet Messenger. Dette er informasjon som i ytterste fall kan brukes mot deg, sier han.

Dyrhaug mener at vi alle burde lese hva vi godtar når vi tar i bruk apper.

– Folk er for raske til å godta hva som helst. Les hva appene vil ha tilgang til av informasjon. Som oftest tillater vi at de får tilgang til mer enn det som er nødvendig for at appen fungerer. Denne informasjonen som selskaper får tilgang på, er grunnen til at apper kan være gratis, forklarer han.

Et eksempel på dette er informasjonen vi gir fra oss når vi bruker Snapchat.

– De har på klart og tydelig norsk skrevet at de kan bruke informasjonen du gir i all evighet. Men folk flest har ikke giddet å lese dette, sier han.

Dyrhaug trekker frem appbruken blant nordmenn som et større problem enn at telefoner og biler er laget i Kina.

– Vi har gjort oss sårbare på nye måter. Informasjon sprer seg med lysets hastighet over hele kloden, sier han.