Desin­for­masjon om barnevern spres i Norden

Gjennom flere år har Faktisk.no sett hvordan rykter og påstander om barnevernet får stor spredning på sosiale medier. Vi har også sett hvordan enkelte miljøer aktivt kjemper mot barnevernet. Konspirasjonsteorier om hvordan systemet fungerer er vanlig. Det samme er hets og trusler mot offentlig ansatte.

I høst publiserte vi flere artikler om barnevernet i serien «Fakta om barnevernet», skrevet i samarbeid med VG. Her kunne vi blant annet fortelle at det finnes minst 25 norske grupper, sider og personlige profiler som har samme mål: Å endre det norske barnevernet radikalt. Til sammen har disse over 140 000 følgere.

En nordisk gjennomgang som nå er gjort, viser at desinformasjon og feilinformasjon om barnevernet er vanlig også i Sverige, Danmark og Finland. Funnene er oppsummert i en artikkel som norske, svenske, danske og finske faktasjekkere har skrevet sammen. Les hele gjennomgangen her.

Alvorlige anklager

Den nordiske gjennomgangen, som er gjort i regi av det nordiske faktasjekk- og forskningssamarbeidet Nordis, inneholder eksempler på feil– og desinformasjon som er spredd om barnevernet i de ulike landene:

I Sverige og Finland er det ikke uvanlig med arabiskspråklige påstander om at barnevernet kidnapper barn for å selge dem for profitt.

«De tar barnet og så handler de med barnet. Ikke for å ta vare på barnet og flytte det til en bedre familie, men for penger», hevder en finsk video.

«Når en sosialarbeider ser deg med dine glade og friske barn, planlegger hun å iscenesette en situasjon hvor hun kan bortføre dem. Sosialarbeidere tar barnet og får en profitt på 1000 euro om dagen.»

Videoen hevder også at barnevernet tar barn fra innvandrerforeldre for å bruke dem i sexhandel og andre former for utnyttelse.

Sterke følelser bidrar til spredning

– Barnevern er et så følelsesladet felt. Det involverer både små barn og hjemmene våre, der myndighetene trenger seg inn og tar det mest dyrebare vi har, sier Mervi Pantti, professor i medier- og kommunikasjon ved Universitetet i Helsinki og en del av Nordis.

Pantti peker på en video fra Sverige som et eksempel:

– Du kan se et element av sinne i selve budskapet. Sinnet er også synlig i det at foreldrene gråter og skriker at de ikke har sett barna sine. I tillegg er det også sinne i kommentarene på sosiale medier, noe som også bidrar til spredningen.

Norske og danske tilstander

I Danmark forekommer det påstander om at barnevernet i større grad tar muslimske barn fra foreldrene sine. Ifølge faktasjekkerne i danske Tjekdet er det ikke mulig å fastslå at dette stemmer, siden Danmark ikke har statistikk fordelt på religiøs bakgrunn.

Ser man i stedet på etnisitet, viser ikke tallene at myndighetene i Danmark er mer tilbøyelige til å overta omsorgen for barn i familier fra Nord-Afrika, Midt-Østen og Tyrkia, land der flertallet av befolkningen er muslimer.

Også i Norge har saker der innvandrere har havnet i konflikt med barnevernet fått stor oppmerksomhet. I 2016 ble det demonstrert mot norsk barnevern i 63 byer i 20 land, etter at en norsk-rumensk familie ble fratatt alle sine fem barn. I 2011 demonstrerte somaliske kvinner i Oslo mot barnevernet.

Samme år oppsto det en diplomatisk krise med India, da et indisk ektepar bosatt i Norge ble fratatt de to barna sine av barnevernet. Historien har nylig blitt til den profilerte bollywood-filmen «Mrs. Chattarjee VS Norway».

Likevel ser ikke feil- og desinformasjonen om norsk barnevern ut til å være like preget av kulturkonflikter. Påstandene som fremsettes i de norske barnevernkritiske gruppene på Facebook er som oftest ikke basert på oppfatningen om at barnevernet i større grad overtar omsorgen for barn med innvandrerbakgrunn.

Nasjonale tilpasninger

De ulike formene for desinformasjon om barnevernet i de nordiske landene er svært tilpasningsdyktig, forteller Åsa Wikforss. Hun er professor i filosofi ved Universitetet i Stockholm, og har blant annet skrevet boken «Alternativa fakta. Om kunnskapen och dess fiender».

– Måten propaganda fungerer på er at du ser på den lokale situasjonen og identifiserer hva som kan utnyttes her. Mulighetene for utnyttelse vil være forskjellige fra land til land, sier hun.

– I Norge virker det mer som at desinformasjonen om barnevernet når mennesker som er mindre drevet av kulturelle verdiforskjeller enn i de andre nordiske landene, og jeg tror ikke det er en tilfeldighet, sier Wikforss.

– I Sverige har man kunnet utnytte disse forskjellene mye mer enn i Norge, fordi nivået av innvandring ikke har vært like høyt i Norge. Men desinformasjonen er antagelig også spredt mot mennesker med lav tillit til institusjonene i Norge, sier Wikforss. Hun legger til at hun mener at desinformasjon om barnevernet utnytter og forsterker allerede eksisterende skiller i samfunnet.

Les også: