Det brenner ikke rekordmye i Amazonas i år, og regnskogen er ikke «jordas lunger»

I august har skogbranner i Amazonas fått massiv oppmerksomhet i norske og internasjonale medier. I denne artikkelen skal vi se nærmere på fem ulike punkter om regnskogen og brannene i den.

Ikke rekordmange branner

Flere medier har skrevet at det har vært rekordmange branner i Amazonas i år. Blant de norske mediene som har skrevet dette, er NRK, Dagbladet og ABC Nyheter.

Det har vært en økning i antall skogbranner gjennom august, og mengden branner er på høyeste nivå siden 2010, ifølge en artikkel NASAs Earth Observatory publiserte 26. august.

Ser man på 2019 så langt sammenlignet med årene tilbake til årtusenskiftet, er imidlertid ikke mengden branner i 2019 spesielt høy.

Global Fire Emissions Database har en oversikt over antall branner i Amazonas-området som går tilbake til 2003. Grafikken under viser kumulative branner gjennom året. Den grønne streken viser utviklingen så langt i 2019, de grålige strekene viser utviklingen gjennom tidligere år.

På grafikken over kan man se at 2019 ikke skiller seg ut i spesielt negativ forstand. Mange av årene med høy forekomst av branner ligger i starten av 2000-tallet.

Amazonas er ikke jordas lunger

På sosiale medier og i enkelte nyhetsoppslag hos blant annet VG og TV 2, er det blitt hevdet at Amazonas er verdens lunger, og at regnskogen står for 20 prosent av oksygenproduksjonen på jorda.

Dette er imidlertid feil, og er blitt tilbakevist flere steder, blant annet av Regnskogfondet, de norske avisene Morgenbladet, Filter Nyheter og Minerva, samt britiske BBC. Faktum er at regnskogen forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer.

Professor Torbjørn Haugaasen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har forsket på Amazonas i over 20 år. Han vet ikke hva originalkilden til denne påstanden er.

– Det har jeg selv prøvd å finne ut av i flere år uten hell, sier Haugaasen til Faktisk.no.

Han viser til forskerne Jon Lloyd ved Imperial College London og Yadvinder Malhi ved University of Oxford, som har sagt til BBC at regnskogen forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer.

Derfor er avskogingen et problem

Selv om årets situasjon ikke er ekstraordinær, er fortsatt brannene og avskogingen i Amazonas et stort globalt problem. Avskoging av regnskogen kan for det første akselerere den globale oppvarmingen.

Regnskogen fungerer som et stort lager for karbondioksid. Når skogen brenner opp frigjøres gassen, og bidrar dermed til økt global oppvarming.

I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature i 2012, anslås det at avskoging av regnskog står for mellom 6 og 17 prosent av de globale CO₂-utslippene.

Regnskogen i Amazonas er kjent som verdens viktigste økosystem, og huser ifølge Regnskogfondet 30 prosent av planetens plante-, dyre- og insektarter.

Professor Torbjørn Haugaasen ved NMBU er bekymret for hvordan avskogingen rammer dette økosystemet.

– Vi kan miste hundrevis, om ikke tusenvis, av arter før vi i det hele tatt vet at de eksisterer, sier professoren til Faktisk.no.

Dette kan blant annet føre til at menneskeheten går glipp at viktige fremtidige medisiner.

– Urfolket som lever der, har en utrolig kunnskap knyttet til hvilke planter som virker mot hva. Blir skogen borte og urfolkene fordrevet fra Amazonas på grunn av branner eller avskoging, mister vi i tillegg all kunnskapen de sitter på, sier han.

Derfor oppstår det så mange branner

De fleste brannene i Amazonas er påsatt, ifølge Brasils romforskningssenter. Én av årsakene til dette er jordbruk.

Professor Haugaasen skriver i en e-post til Faktisk.no at enkelte bønder driver en form for rotasjonsjordbruk. De dyrker en jordflekk i noen år, før de lar den hvile i noen år, og lar gjenvekstvegetasjon ta over.

– Da prepareres et annet område for beplanting. Trær og vegetasjon på det nye området kuttes. Dette ligger og tørker og settes fyr på mot slutten av tørketiden. Dette området har da gjerne ligget brakk i 10-12 år, skriver Haugaasen.

Når den første jordflekken har ligget brakk i noen år, kutter bonden trær og annen vegetasjon på nytt, lar det tørke, og setter fyr på det mot slutten av tørketiden.

– En bonde har gjerne tre-fire flekker som han bruker på rotasjon. Dette er altså ikke nødvendigvis nye skogområder som avskoges, og fjerning av gjenvekst på flekken som har ligget brakk er heller ikke definert som avskoging, forklarer professoren.

I tillegg til denne formen for jordbruk, blir det også ryddet unna nye arealer til ulike formål. Kvegdrift en viktig driver for avskogingen, og ifølge Haugaasen er det kommunene i Amazonas med mest avskoging som har det høyeste antallet branner nå.

Store problemer kan oppstå når man mister kontroll over brannene, slik at de sprer seg fra jordbruksområder til nærliggende regnskog.

– Dette er katastrofalt for floraen og faunaen. Trærne i Amazonas er ikke vant til brann – en regnskog skal ikke brenne - det er ikke en del av naturen i en regnskog – og trærne har da heller ikke noen evolusjonære tilpasninger til å motstå en slik brann. Dette fører til massedød av trær – omtrent 50 prosent av trærne kan dø som følge av en slik brann første gangen skogen brenner, skriver professoren.

Når det først har vært branner i regnskogen, er det også lettere at de kan oppstå igjen, noe som kan skape en forsterkende effekt.

– Da er vi inne i en ond sirkel og det er disse brannene som bekymrer meg mest – selv om selve avskogingstrenden den siste tiden selvfølgelig også er veldig dyster og meget bekymringsverdig, skriver Haugaasen til Faktisk.no.

Debatt om handelsavtale

Brannene i Amazonas har også satt fyr på debatten om frihandelsavtalen Norge, sammen med de andre EFTA-landene (Island, Liechtenstein og Sveits), er i ferd med å inngå med Mercosur. Mercosur er et frihandelsområde i Sør-Amerika, som blant annet inkluderer Brasil.

Da det ble kjent at partene var enige om avtalen 24. august, sa SV-leder Audun Lysbakken følgende til NRK:

– Her har næringsministeren vært bevisstløs og uansvarlig. Stortinget må stoppe denne avtalen. SV vil legge fram forslag om å si nei til avtalen med en gang Stortinget trer sammen. Det er umulig å støtte en avtale som ikke inneholder helt klare forpliktelser til å redde regnskogen.

Næringsminister Torbjørn Isaksen (H) svarte på kritikken som følger:

– Denne avtalen gir oss en viktig plattform for å diskutere avgjørende miljøspørsmål med Brasil, sa Røe Isaksen, som ikke har tro på boikott som virkemidler.

Hva står det egentlig i avtalen?

Faktisk.no har spurt Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan bestemmelsene i handelsavtalen berører ulovlig hogst og bærekraftig utvikling. Departementet opplyser at avtaleteksten ikke vil bli offentlig før partene har signert den.

Departementet viser også til en faktaside på regjeringens hjemmesider. Der står det følgende om avtalekapittelet om handel og bærekraftig utvikling:

Vi har også tatt kontakt med EFTA for å få utfyllende opplysninger om disse bestemmelsene handelsavtalen. I likhet med departementet opplyser EFTA at avtaletekster ikke blir offentliggjort før partene har signert den.

Ifølge EFTAs sekretariat, forplikter landene som er omfattet av avtalen seg blant annet til å verne truede trearter, kjempe mot ulovlig hogst og å arbeide for («promote») utviklingen og bruk av sertifiseringsordninger for produkter som stammer fra bærekraftig forvaltet skog.

Sekretariatet skriver også at landene forplikter seg til å implementere FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. I tillegg skal de jobbe for bærekraftig landbruk. EFTA skriver at «partene vil gå i dialog om disse temaene og rapportere om fremskrittene de gjør med hensyn til å oppnå disse målene».

Man kan finne lignende formuleringer i andre avtaler EFTA har inngått, blant annet med Indonesia, Ecuador og Filippinene.

I juli inngikk EU en lignende handelsavtale med Mercosur. Denne inneholder også bestemmelser om bærekraftig utvikling og bevaring av skogsområder.