Artikkel
Dette er flagg-endringen som har skapt rabalder
En liten justering av loven om flagging fra kommunale bygg var blant de mest engasjerende nyhetssakene forrige uke.
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
I går ble en endring i Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger vedtatt i Stortinget.
Lovendringen fikk mye oppmerksomhet, etter at den kristne avisen Norge IDAG skrev at det ville bli flertall for endringen. Saken ble plukket opp av nyhetsbyrået NTB, og samlet sett var dette en av sakene som skapte flest reaksjoner på sosiale medier forrige uke, viser tall fra Storyboard.
Frp var det eneste partiet som stemte mot endringen, og partileder Sylvi Listhaug gikk knallhardt ut mot forslaget, før det hadde blitt vedtatt forrige uke.
– Vi synes det er trist at regjeringen bruker 200-årsjubileet for flagget vårt til å vanne ut flaggloven. Vi bør behandle flagget vårt med respekt, og jeg ser ingen grunn til at vi skal liberalisere denne loven, sa Listhaug i en pressemelding.
Flere har skrevet at det dreier seg om en endring av Flaggloven. Flaggloven (Lov om Norges Flag) er imidlertid ikke det samme som Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Førstnevnte inneholder regler for hvordan det norske flagget skal se ut. Dette er ikke foreslått endret.
Hva har skjedd?
Forslaget om å endre flaggreglene for offentlige bygg ble lagt ut på høring i juli 2020, med høringsfrist 31. august. Forslaget vil gi kommunene og fylkeskommunene større handlingsrom til å flagge med andre flagg enn det norske og samiske i forbindelse med arrangement, markering eller merkedager av allmenn interesse.
Det er også lov å gjøre dette i dag. Det som er nytt er at arrangementet ikke lenger trenger å ha en tilknytning til selve bygget.
I dag er det også mulig for kommunene å flagge med for eksempel et Pride-flagg, så lenge flaggstengene ikke er tilknyttet kommunale bygg. Dette kan dreie seg om frittstående flaggstenger på blant annet torg og broer.
18. mai innstilte Stortingets kommunal- og forvaltningskomité på at endringen skulle gjennomføres. Som det fremgår av komitéens merknader, var medlemmene fra Fremskrittspartiet de eneste som stemte mot lovendringen.
Dette er lovendringen
Den konkrete endringen i Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger er følgende:
§ 1 første ledd tredje punktum skal lyde:Forbudet i første punktum gjelder ikke i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.
Det tas i tillegg inn en formulering om at loven også gjelder på Svalbard.
Endringen som har skapt reaksjoner er altså at den opprinnelige formuleringen:
Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse.
Endres til denne nye formuleringen:
Forbudet i første punktum gjelder ikke i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.