Artikkel
Dette helikopteret fjerner is fra vindturbinen med varmt vann
Bildet har ført til spekulasjoner om at det er kjemikaliet glykol som brukes på vindturbinen. Det er ikke riktig. Under et eksperiment i Sverige for flere år siden, brukte helikopteret varmt vann for å fjerne is.
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Den siste uka har et bilde av et helikopter som fjerner is fra et rotorblad på en vindturbin, blitt delt mer enn 2000 ganger på Facebook.
På bildet ser vi helikopteret spraye en isete vinge med en væske. Bildet er merket med denne teksten:
'Når ett bilde sier mer enn 1000 ord'. Det skriver en person som deler dette bildet på Facebook, og hevder det sprayes med en glykolblanding oppvarmet av diesel, ifølge 'kilder'.
Person som har lagt ut bildet skriver:
Avising av Vindmølleblad.. 'Den STORE LØGNEN Det Grønne Skiftet'..!!!!!
Faktasjekket i februar
Men viser bildet et helikopter som sprayer en oppvarmet glykolblanding på vingen? Og hvor stammer bildet fra?
Et kjapt google-søk leder oss til en faktasjekk skrevet av Nettavisen i februar i år. Også den gang ble bildet av helikopteret delt på sosiale medier. I faktasjekken har Nettavisen gått opp hvor bildet stammer fra, og hva det viser.
De skriver at bildet er ekte, men at det ikke er det tungt nedbrytbare stoffet glykol som brukes. Derimot er det ifølge avisen riktig at det ble brukt en oljeblanding for å varme opp vannet som sprutes på vingen på bildet:
– Bildet er fra et testprosjekt i Sverige fra 2014/2015. De stoppet vindturbinen for å få masse is, og så sprayet de på varmt vann fra et helikopter. Ikke overraskende smelter is når det blir sprayet på med varmt vann i høyt trykk, sa Andreas Thon Aasheim, daværende spesialrådgiver i vindkraftorganisasjonen Norwea, til Nettavisen.
Aasheim er nå kommersiell direktør i vindselskapet Cloudberry.
Helikopterselskapet bekrefter
I en artikkel fra Ny Teknik fra 2015 forklares det at helikopterselskapet Alpine Helicopter testet ut et system der vann ble varmet opp i en stor tankbil. Varmen kom fra en ikke spesielt miljøvennlig 260 kW oljebrenner, som i løpet av natten varmet opp vannet til 60 grader.
Prosjektet ble også omtalt av norske Teknisk Ukeblad i 2015.
Faktisk.no har snakket med Mats Widgren i Alpine Helicopter. Han bekrefter at det er varmt vann som sprutes på vingen på bildet. Widgren forteller at helikopterne i andre tilfeller også kan bruke vann som er varmet opp på mer bærekraftige måter, enn med fossilt drivstoff.
Bildet av helikopteret har gått viralt i ulike land og blitt faktasjekket flere ganger. LeadStories faktasjekket en påstand om at helikopteret sprayet et kjemikalie laget av fossilt drivstoff på vindturbinen.
En annen utbredt misforståelse er at bildet stammer fra delstaten Texas i USA. Blant dem som har faktasjekket denne påstanden er Reuters, Newsweek og Climate Feedback.
Bildet er hentet fra faktasjekk
Bildet som nå deles på Facebook er ikke helt identisk med det som ble delt i februar. Det nye bildet er nemlig hentet fra selve faktasjekken til Nettavisen. Teksten på bildet er lagt på av Nettavisen, og er første del av deres faktasjekk.
Enkelte i kommentarfeltet under bildet har delt Nettavisens sak, hvor det forklares at det ikke er en glykolblanding som brukes. Det hindrer ikke andre i kommentarfeltet i å lure på om det likevel er glykol som brukes på bildet:
Hvilken virkning har store mengder glykol på naturen?
Dette er det samme middelet som brukes på fly…på di fleste flyplasser verden over…Avising eller De-icing betyr å ta bort is eller frost fra en overflate, vanligvis et fartøy. Typisk foregår dette ved at kjemikalier sprøytes på flatene før avgang, ofte etylenglykol. Når man skal forhindre at det danner seg is på et luftfartøy kalles det for anti-ising.
Andre tror heller ikke på forklaringen om at det bare er varmt vann som sprayes på vingene:
Neppe vann de spyler på, giftkjemikaler.
Å bruke varmt vann UTEN tilsetninger i mange kuldegrader vil jo bare forverre isproblemet...Denne "sanne" historien tror jeg lite på ...
– Ikke blitt brukt i Norge
Men ifølge Widgren i Alpine Helicopter er det altså helt riktig at det er varmt vann som er brukt på bildet. Nettavisen skrev at 855 liter av gangen ble løftet opp av helikopteret, med en motorisert høytrykksspyler.
Ifølge artikkelen i Ny Teknik kunne dette være en løsning i situasjoner der vindturbinene var utsatt for ising, og værmeldingen viste at kaldt vær skulle vedvare.
Å spyle ned turbinen kostet like mye som to dagers strømproduksjon.
– Dette er en heller kostbar måte å fjerne is på, fordi man må bruke helikopter. Dette er ikke noe vi ønsker å bruke, og har så vidt jeg vet ikke blitt brukt i Norge, sa Aasheim til Nettavisen i februar.
Egne smeltesystemer
Men hva gjøres med isete rotorblader på vindturbiner i Norge?
Ifølge seniorrådgiver i vindkraftorganisasjonen Norwea, Arne Jakobsen, er det to metoder i bruk. Ingen av dem innebærer å sprute væske på rotorbladene:
- De-icing: Varmluft-system installert i bladene, som varmer opp bladene og smelter snø og is ved behov. Dette gjøres mens turbinen står i ro.
- Anti-icing: Varmeelement-system montert på bladene, som smelter/hindrer isdannelse. Dette kan gjøres mens turbinene går.
På norsk heter disse metodene avising og antiising, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Kristine Ugstad i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Faktisk.no.
– Antiising vil si å forhindre at det dannes is på turbinbladene, mens avising innebærer å fjerne is.
Ifølge kjennskapen Norwea og NVE har, er de-icing, eller avising, den metoden som har vært lengst på markedet.
– Men det man ofte gjør ved ising av rotorblader er å kjøre turbinene, selv med noe is-dannelse, forklarer Jakobsen.
Han forteller at is på rotorblader foreløpig ikke har vært et veldig stort problem i Norge.
– Det er fordi det er mindre ising langs kysten, i tillegg til at sannsynligheten for skyising (underkjølte skydråper) øker med økende høyde over havet. Det er ikke i slike områder i Norge det er bygd ut vindkraft foreløpig, skriver Jakobsen i en e-post til Faktisk.no.
Endringslogg
-
Tagget artikkelen som en del av vårt samarbeid med Facebook.