Dette må du vite om strøm­pri­sene

Kraftprisene nærmer seg rekordnivåer, og mange frykter en høst og vinter med høye strømregninger.

For øyeblikket er strømmen veldig dyr – for noen av oss. Forrige uke var kraftprisene i det sørlige Norge høyere enn noen gang, ifølge NVE. I Nord-Norge koster strømmen derimot under halvparten av det den gjør lenger sør – men også her har prisen gått opp den siste tiden.

Vi kan også se på strømprisene i et litt større perspektiv, og prisjustere tallene slik at vi bedre kan sammenligne prisene over tid.

Vi inkluderer påslaget som strømselskapene tar av forbrukerne, og legger på de andre delene av strømregningen, altså nettleie og avgifter. Her kan du se hvordan strømprisen på en typisk strømregning har utviklet seg i de ulike delene av Norge:

Stor variasjon fra nord til sør

I Norge har vi nemlig fem prisområder for strøm. Det betyr at strømprisene varierer mellom landsdelene. Som man kan se av grafene over, har variasjonen mellom de ulike prisområdene vært større enn vanlig i år.

Ifølge Henriette Birkelund i Energiavdelingen i NVE er det flere sammensatte årsaker til dette.

Hun trekker frem den nye forbindelsen mellom Norge og Tyskland, som ble satt i drift i slutten av 2020. Den har bidratt til at prisene i Sør-Norge har blitt mer eksponert for prisene på kontinentet.

– Høye brensels- og CO₂-priser har bidratt til at prisnivået i Europa har ligget svært høyt i 2021. Dette har trukket opp prisene i Sør-Norge, skriver Birkelund til Faktisk.no

Samtidig er ressurssituasjonen bedre i nord enn i sør, forklarer hun.

– Mens magasinfyllingen i Nord-Norge ligger på normale nivåer for årstiden, nærmer fyllingsgraden i Sør-Norge seg historisk minimum.

Nord-svenske tilstander

I tillegg er det begrensninger i overføringskapasiteten mellom nord og sør, såkalte flaskehalser i strømnettet. Det gjør at man ikke klarer å frakte nok kraft sørover til å utjevne forskjellen.

Det nyter Nord-Norge godt av på strømregningen. De får nemlig billig strøm fordi det blåser mye i Nord-Sverige. De nord-svenske vindturbinene produserer mye billig vindkraft som sendes inn i det nord-norske strømnettet.

– Det vil være sånn fram til vi får nye kabler fra Nord- og Midt-Sverige og sørover i landet. Der er det stort kraftoverskudd og lav pris, og da får vi også det, sier handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft til E24.

Derfor er strømmen dyr nå

Faktisk.no har spurt tre kraftanalytikere om de viktigste årsakene til at strømmen i Sør-Norge er så dyr nå. Analytikerne er Ole Tom Djupskås i Refinitiv, og Katinka Bogaard og Olav Botnen i Volue.

Analytikerne peker på flere årsaker som vi skal se nærmere på. Flere av punktene som analytikerne trekker frem, er de samme som NRK trekker frem i denne artikkelen.

I mars lagde Faktisk.no en video, der ulike faktorer som påvirker strømprisene forklares:

1. Høy gasspris

Den norske strømprisen påvirkes av prisen på gass, fordi det er en viktig kraftkilde i andre europeiske land. Norge er koblet på det europeiske strømmarkedet gjennom flere utenlandskabler.

Slik har gassprisen utviklet seg det siste året:

På samme tid i 2020 var gassprisen på et lavt nivå. Nå er nivået svært høyt, og mer enn seks ganger høyere enn for ett år siden.

2. Høy kullpris

Kullkraft står fortsatt for en del av energiproduksjonen på kontinentet. Slik har kullprisen utviklet seg det siste året:

I likhet med gassprisen, har også kullprisen økt betydelig det siste året. Ett tonn koster rundt 180 dollar i dag, mot rundt 53 dollar for ett år siden.

3. Dyrere klimakvoter

Klimakvoter er et sentralt virkemiddel som EU bruker for å kutte ned på utslippene. Kvotene fungerer som en rettighet til å kunne slippe ut en gitt mengde klimagasser. Antall kvoter kuttes gradvis ned, slik at det blir færre utslippsrettigheter.

Kull- og gasskraftverk er omfattet av dette systemet. Strømmen Norge importerer fra slike kraftverk, blir derfor dyrere når klimakvotene blir dyrere.

Slik har prisen på EUs CO₂-kvoter utviklet seg de fem siste årene:

Prisen på kvotene er mange ganger så høy i dag som den var for få år siden. Prisøkningen har vært ekstra bratt det siste året. Som grafikken viser har den nå steget til rundt 60 euro per tonn.

– Selv om Norge er dominert av utslippsfri vannkraft, importerer vi avgiftene når vi utveksler strøm med våre naboland, forklarer Bogaard og Botnen i Volue.

– Vi mener at rundt 25–30 prosent av kraftprisen i Sør-Norge kan tilskrives CO₂-prisene, skriver Djupskås i Refinitiv til Faktisk.no.

4. Mindre vann i magasinene

Slik ser fyllingsgraden i vannmagasinene ut i år sammenlignet med medianen.

Grafikken viser at det er vanlig med mer vann i magasinene enn vi har hatt den siste tiden. Fyllingsgraden har mye å si for den norske strømprisen, fordi den soleklart største delen av vår strømproduksjon kommer fra vannkraft. Mindre vann i magasinene gir høyere strømpris.

5. Nye utenlandskabler

Utenlandskabler gjør at man kan eksportere kraft når man har kraftoverskudd, og importere når man har kraftunderskudd.

Ifølge analytikerne i Volue drar de to nye utenlandskablene til Sør-Norge opp snittprisen på strøm i situasjonen vi er i nå, med knappe vannkraftressurser og dyr gasskraft på tvers av Europa.

Analytiker Djupskås forklare at flere kabler til utlandet gjør at prisnivået lenger sør i Europa «smitter over» på våre kraftpriser. I hvor stor grad dette prisnivået «smitter over», avhenger av den hydrologiske situasjonen i Norden.

Den hydrologiske situasjonen betyr hvordan det står til med vannreservene våre.

– Når det er lite vann i magasinene, et såkalt tørr situasjon, anslår vi at 70 prosent av endringene i tyske priser smitter over på nordiske priser, skriver Djupskås.

Når vi har mer vann, smitter prisene over i mindre grad.

På lang sikt kan sammenkoblingen mellom det norske og europeiske kraftmarkedet føre til lavere priser, har senterleder Atle Harby i Senter for miljødesign av fornybar energi (CEDREN) uttalt til Energi og Klima.

Matematikkprofessor Fred Espen Benth tror også kablene kan føre til billigere strøm på sikt.

— Tyskland har allerede gjort en omfattende omveltning til grønnere energi. Det har ført til at de enkelte dager med for eksempel mye vind, har negative strømpriser. Dette er veldig bra for forbrukerne. Dette skjer når det blir produsert mer strøm enn det brukes, sier han til Europower Energi.

6. Lite vind i Europa

De nevnte gode vindforholdene i Nord-Sverige gjelder ikke resten av Europa. Det har ført til lav produksjon av vindkraft på kontinentet, noe som bidrar til den høye strømprisen.

– Vi ser langt under normale vindkraftproduksjonsnivåer på tvers av Europa, skriver Bogaard og Botnen i Volue.

I august uttalte finansdirektør Michael Müller i det tyske energiselskapet RWE at det hadde vært mye mindre vind i nordlige og sentrale deler av Europa i første halvdel av 2021.

– Hvis du driver med fornybar energi, er du til en viss grad avhengig av værforholdene, sa Müller til CNBC i august.

Er vi selvforsynte med strøm i Norge?

Både ja og nei. Det kommer igjen an på hvor mye vann vi har.

– I et normalår har vi en egen kraftproduksjon på ca 153 TWh, hvor mesteparten er vannkraft. Vi har et forbruk på ca 137 TWh, forklarer Djupskås.

Men i tørre år blir bildet et annet:

– I tørrår er vi ikke selvforsynte. For øyeblikket har vi 23 TWh mindre enn normalt i vannmagasiner og i markvann/grunnvann i Norge, skriver Djupskås.

Analytikerne i Volue understreker at selv om utenlandskabler kan bidra til høyere strømpriser, fører de også til økt leveringssikkerhet:

– Det er viktig å huske at i en alvorlig tørrårssituasjon, hvor Norge ikke har nok vannkraft i magasinene, så ville vi vært 100 prosent avhengig av å importere strøm fra utlandet for å kunne forsyne hele den norske befolkningen, skriver Bogaard og Botnen.

Hittil i år har vi eksportert mer enn vi har importert, men nettoeksporten er noe lavere enn snittet. Mellom januar og august har Norge hatt en nettoeksport på 10,8 terrawattimer (TWh) mot et snitt de siste ti årene på 11,1 TWh, skriver E24.

Har ACER noe med kraftprisene i Norge å gjøre?

Enkelte hevder også at ACER spiller en stor rolle for kraftprisen. Gjør ACER det?

Nei, ifølge Djupskås.

– ACER har ingen påvirkning på fundementale forhold i kraftmarkedet, som nedbør, forbruk, utvekslingskapasitet, karbonpriser og gass- og kullpriser.

Han mener derfor at ACER ikke har noen betydning for dagens nivå på kraftprisene. Han viser til at ACER er et samarbeidsorgan mellom reguleringsmyndighetene i ulike land.

Det samme mener Bogaard og Botnen i Volue. De viser til at det er Stortingets vedtak om utbygging av kraftkabler, hovednett og kraftverk som vil påvirke kraftprisene.

– ACER står bare for tilretteleggelse for en effektiv utnyttelse av kraftkablene, sånn at alle land nyter godt av investeringene i kraftverk og kabler. ACER har ingen myndighet å pålegge eller nekte utbygging av kabler, og de har heller ikke noe mandat i norsk ressursforvaltning.

Faktisk.no har tidligere skrevet om ACER er i denne faktasjekken:

Hvem tjener på at kraftprisen er høy?

Både analytikerne i Volue og Djupskås forteller at det er det offentlige som tjener mest på høye strømpriser, siden staten, fylker og kommuner er de som eier mest kraftproduksjonen. Det avspeiler seg også i statistikken fra SSB:

Grafikken viser årlig driftsresultat for aktører i kraftbransjen, fordelt på eierskapstype. Mellom 2015 og 2019 har andelen av driftsresultatet som går til det offentlige snittet på 95 prosent.