Dette skal til for at staten stopper en streik

De gangene en arbeidskonflikt står helt fastlåst, og staten mener de har begrunnelse for det, har vi lang tradisjon i Norge for å rett og slett bare stoppe arbeidskonflikten. Regjeringen sier at nok får jaggu være nok, ber Stortinget gjøre streiken eller lockouten ulovlig, og alle må tilbake til jobb. Såfremt Stortinget vedtar proposisjonen, da.

For ordens skyld: når Stortinget ikke er samlet, så er det opp til regjeringen å komme med en provisorisk forordning. Dette er i praksis det samme, men da er regjeringen lovgivende, ikke Stortinget.

Rikslønnsnemnda bestemmer

Men konflikten og lønnsoppgjøret må likevel få en løsning. Vi er ikke tilbake til status quo ante bellum. En utvikling må på plass.

Da er det opp til Rikslønnsnemnda å bestemme hva løsningen på konflikten blir. Og hver gang de kommer med en løsning, legger de også ut lønnsavtalen de kommer fram til offentlig som en kjennelse.

Vi har brukt alle offentlige kjennelser fra Rikslønnsnemnda tilbake til 1970 som grunnlag, for å finne et svar på spørsmålet alle stiller seg når de sitter hos Riksmeklingsmannen og konfliktnivået fortsetter å nå nye høyder:

Hva skal til for at staten stopper konflikten?

Siden 1970 er det totalt 99 kjennelser fra Rikslønnsnemnda som er sortert under tvungen lønnsnemnd. Men seks av kjennelsene må sorteres ut.

Tre av dem omhandler streik i politiet før 1995, da de med politimyndighet ikke hadde streikerett og forhandlingene gikk rett til nemnda. Én av kjennelsene er en gjenopptakelse etter dom i arbeidsretten, så her er det egentlig to kjennelser på én tvungen lønnsnemnd. De to siste kjennelsene ser ut til å ha havnet feil. Det står nemlig, svart på hvitt, at de begge er frivillige behandlinger.

93 konflikter til tvungen lønnsnemnd

Så da sitter vi igjen med totalt 93 arbeidskonflikter der staten har stanset en arbeidskonflikt.

Det er verdt å merke seg at flere av sakene gjerne stanses med én tvungen lønnsnemnd. Da nordsjøarbeiderne streiket i 1986 gikk statsråd Rettedal i Willoch-regjeringen inn for tvungen lønnsnemnd. Det ble da tatt én beslutning, men det er registrert som seks forskjellige kjennelser i Rikslønnsnemndas oversikt.

Vi tar i vår oversikt utgangspunkt i kjennelsene, altså blir disse registrert som seks saker.

Det er også verdt å merke seg at oversikten ikke tar med de tre tvungne lønnsnemndene som kom i 2022. Der har ikke nemnda, i skrivende stund, kommet med sine kjennelser ennå.

Tre kategorier

Vi har sett på samtlige av de 93 konfliktene og puttet dem i én av tre kategorier for å forsøke å komme fram til hvilken begrunnelse som er blitt brukt mest.

• Hensyn til storsamfunnet (for eksempel at ferjetrafikken stanses eller betalingskaos).
• Hensyn til næringslivet (for eksempel at hjørnesteinsbedrifter går konkurs).
• Fare for liv og helse (for eksempel at ambulansefly ikke vil være operative).

Begrunnelsen har vi enten funnet i forarbeidene til loven som ble vedtatt, i nemnda sin kjennelse eller i avisarkiv hos Retriever eller Nasjonalbiblioteket.

Vi har også kategorisert flere av begrunnelsene etter FAFO-forsker Torgeir Stokke sin doktoravhandling «Lønnsforhandlinger og konfliktløsning» fra 1997.

Det betyr altså at vi har gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilken kategori hver beslutning havner under. At ferjetrafikken stanser vil ha betydning for liv og helse fordi ambulanser ikke kommer fram, men dette havner likevel under kategorien samfunnskonsekvenser fordi det var det som, ifølge Bergensavisen, var den uttalte begrunnelsen fra regjeringen.

Flest konsekvenser for samfunnet

Den soleklart mest brukte begrunnelsen, er konsekvenser for samfunnet. Hele 51 av arbeidskonfliktene, eller godt over halvparten, er blitt stanset med dette som grunnlag. 37 er blitt stanset på grunn av fare for liv og helse og fem er blitt stanset av hensynet til næringslivet. Men, det er et skille mot slutten av 80-tallet.

Før 1988 var det kun én arbeidskonflikt som ble avsluttet på grunn av fare for liv og helse. Under hjelpepleierstreiken i 1982 hadde til og med statsminister Willoch et møte med partene. Men selv ikke det løste konflikten, og regjeringen mente at en fortsatt streik ved sykehusene var farlig for liv og helse.

Sitatet fra Willoch er passende. Han sa at denne streiken skiller seg fra «alle mulige andre streiker». Og det er jo sant det, for før 1988 var dette altså den eneste som ble stanset på grunn av fare for liv og helse. Av de 38 andre konfliktene ble 35 stanset på grunn av samfunnet, og tre på grunn av interesser for næringslivet.

De tre konfliktene som ble stanset på grunn av næringslivet, var knyttet til Hydro-streiken i 1985. 1200 personer var i streik og 3000 var permittert. Til slutt sa kommunalminister Arne Rettedal (H) at nok fikk være nok, og gikk inn med tvungen lønnsnemnd. Begrunnelsen var at den sterke vinterkulden kunne føre til skade på fabrikkanlegget.

Det gikk på samfunnet løs

De resterende er altså samfunnsmessige konsekvenser.

Da 16 000 transportarbeidere ifølge Aftenposten måtte tilbake til jobb etter tvungen lønnsnemnd i 1982, var det skader på samfunnet Rettedal pekte på.

Da det ble varslet en opptrapping stat- og kommunekonflikten i 1986, så ikke regjeringen noen annen løsning enn tvungen løsnnsnemnd. Faren for opphopning av søppel var en av begrunnelsene.

Da tre butikkansatte ved dagligvareforretningen Krysset A/S i Bodø ville ha tariffavtale, ble de nektet. De gikk ut i streik. Først sluttet én, og de to andre fikk sparken. Dette førte til en sympatistreik og boikotter i Nord-Norge, blant annet ved Bodø Lufthavn, og regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Med samfunnsmessige konsekvenser til grunn.

Grep inn før arbeidsstans

Det var også vanlig før slutten av 80-tallet å gå inn med tvungen lønnsnemnd før selve arbeidsstansen ble iverksatt. Dette skjedde da ferjearbeiderne ville streike i 1970, da lærerne ville streike i 1980 og da LO varslet 250 000 streikende i 1981.

Mye av dette har endret seg. Etter 1988 er det for det aller meste fare for liv og helse som ligger til grunn i begrunnelsen. Som for eksempel da legene streiket i 2016.

Dagsrevyen 11. oktober 2016 viet store deler av sendingen til legestreiken og den tvungne lønnsnemnden. Spol til 5 minutter og 26 sekunder for reportasje fra Nordlanssykehuset.

Streiken er ifølge NRK den lengste legestreiken noensinne, og hadde pågått i over én måned. Ved Nordlandssykehuset i Bodø manglet det én lege for å opprettholde forsvarlig drift. Sykehuset beordret en lege på jobb, men trakk senere beordringen fordi sykehusledelsen mente det ville være streikebryteri.

Til tross for at de streikende stilte med dispensasjon til den aktuelle legen. Dermed var det fare for liv og helse og regjeringen gikk inn med tvungen lønnsnemnd.

Hvis vi gjør som statsbudsjettet og kun ser på fastlandsøkonomien (oljesektoren, som vi skal tilbake til, stiller i en egen liga), er det de siste ti årene kun én streik som er blitt stanset for noe annet enn fare for liv og helse.

ATEA-streiken var kontroversiell av flere årsaker, men kanskje først og fremst fordi de fleste ansatte rett og slett ikke ville ha den tariffavtalen de 73 som var tatt ut i streik kjempet for. Men det stanset ikke fagforbundet fra å ta ut sympatistreiker hos flere energileverandører, og til slutt tok daværende arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) ut tvungen lønnsnemnd. På grunn av massiv fare for strømstans.

Det er også verdt å merke seg at siden 1988 har begrunnelsen også blitt langt mer detaljert. Statsrådene skylder ikke i like stor grad som før på diffuse begrunnelser som «store konsekvenser for samfunnet» men heller konkrete hendelser. Som for eksempel at det kan utvikle seg brann i et søppelanlegg i Fredrikstad.

Til slutt, som lovet, tar vi litt om oljesektoren. For der har mange arbeidskonflikter blitt stanset med tvungen lønnsnemnd. Og alle har de blitt stoppet med konsekvenser for samfunnet som begrunnelse.

Siden 1970 har 25 konflikter med nordsjøarbeidere gått til tvungen lønnsnemnd, og samtlige 25 er blitt stanset med én eller flere av følgende tre begrunnelse:

Norges integritet som olje- og gassleverandør, konsekvenser for energiforsyningen til Europa eller økonomiske konsekvenser for Norge. Dette var også begrunnelsen til Marte Mjøs Persen (Ap), da hun stanset oljestreiken i år.