Artikkel
Dette vet vi om grenseovergangen fra Gaza til Egypt
Det stemmer at grenseovergangen fra Gaza til Egypt, Rafah, var åpen i 245 dager i fjor. Dette betyr likevel ikke at palestinere har fått krysse grensen fritt.
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag 13. oktober sendte NTB ut en artikkel med overskriften «Egypt vil ikke ha en million palestinere inn i landet». I artikkelen sto det følgende:
«Grensa til Egypt ved Rafah er Gazas eneste grense som Israel ikke kontrollerer, men den har etter avtale med Israel vært stengt siden 2005. Egypt har også stengt de fleste tunnelene under grensa ved hjelp av murer langt ned i bakken.»
Etter litt over en halv time ble dette endret til at grensa til Egypt, Rafah, har vært stort sett stengt siden 2005.
Flere medier hadde da allerede publisert den første versjonen, blant annet Nettavisen (arkivert versjon her).
Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) har skrevet et innlegg om denne grenseovergangen (arkivert versjon her). De skriver blant annet at «nok en gang kommer NTB med falske nyheter», og viser til tall fra OCHA som er FNs kontor for koordinering av humanitær innsats. Statistikken deres viser at grensen ved Rafah var åpen i 245 dager i 2022.
Faktisk.no har fått en rekke henvendelser fra folk som lurer på om det stemmer at palestinere har kunnet reise fritt fra Gaza til Egypt når grensene har vært åpne.
Hva er Rafah Crossing Point?
Rafah er en av tre grenseoverganger ut fra Gazastripen, og er lokalisert helt sør i området på grensen til Egypt. De to andre overgangene grenser til Israel, der Erez ligger i nord og Kerem Shalom i sør.
Kartet under viser de tre passeringspunktene:
Kerem Shalom er kun en overgang for kommersielle varer, noe som betyr at Erez og Rafah er de eneste stedene der mennesker kan ta seg inn og ut av Gaza.
Grensen over Rafah til Egypt er den eneste offisielle grenseovergangen for befolkningen i Gaza. Den er kontrollert av henholdsvis Egypt og Hamas.
Grensen ved Erez, som fører inn til Israel, benyttes i hovedsak kun i særskilte humanitære tilfeller og for personer med arbeidstillatelse i Israel. Dette kan for eksempel være bygningsarbeidere.
Personer som trenger medisinsk behandling i Jerusalem kan også få tillatelse, eller hvis man skal i begravelse til nær familie på Vestbredden. Personer som skal reise for andre formål, må i hovedsak reise ut via Egypt. Det opplyser Gro Hasselknippe, seniorrådgiver i Landinfo, som er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.
Hvorfor er Rafah så viktig i denne konflikten?
Da Hamas angrep Israel 7. oktober , tok de seg inn i landet ved grenseovergangene Erez og Kerem Shalom. Israel har siden stengt grenseovergangene etter ødeleggelsene fra Hamas sitt angrep.
Dette betyr at Rafah nå er det eneste stedet der det er mulighet for å slippe folk ut og inn av Gaza.
Israel har derimot innført en total blokade av Gazastripen etter angrepet fra Hamas. De har kuttet strømmen og stoppet all forsyning av vann, mat og drivstoff. Israels energiminister, Israel Katz, skrev på X (tidligere Twitter) 12. oktober at de nekter å åpne grensen for humanitær hjelp før gisler er frigitt fra Hamas.
Samtidig har Israels hær senest onsdag gitt beskjed om at folk i Gaza by må trekke sørover på Gazastripen.
På egyptisk side står det nå konvoier med humanitær nødhjelp klare og venter på å få slippe inn i Gaza.
Mandag sa Egypts utenriksminister ifølge VG at israelske myndigheter ikke har tatt et standpunkt som gjør det mulig å åpne grensen. BBC skriver at Israel nå er opptatt av å forhindre Hamas-soldater i å dra fra Gaza og samtidig unngå at våpen kommer inn over grensa. Egypt på sin side ønsker ikke en utvandring av Gazas befolkning til Sinaihalvøya.
Dette er situasjonen i dag, men grenseovergangen har opp gjennom årene vært stengt eller åpen alt ettersom hvordan konfliktnivået har vært. Det skal vi se nærmere på nå.
Hvor mange pleier vanligvis å krysse grensen?
14 989 personer passerte grensen ut fra Gaza til Egypt ved Rafah i juli i år, viser tall fra FNs OCHA. 19 930 personer dro inn til Gaza fra Egypt. Dette er altså totalt antall passeringer, ikke bare palestinere.
For folk som er bosatt i Gaza, har det vært strenge restriksjoner for utreise, spesielt siden Hamas tok makten på Gazastripen i 2007. I noen perioder har det vært litt enklere, men det har aldri vært fritt frem, ifølge en rapport fra Landinfo som er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.
Palestinere som ønsker å reise ut av Gazastripen gjennom Rafah Crossing Point til Egypt, må først registrere seg hos Hamas' innenriksdepartement. Dette må skje to til fire uker før ønsket avreise.
Begrensninger på antall reisende per dag
Egypt har satt en begrensning på hvor mange som får reise per dag når grensen er åpen. I nyere tid har denne grensen vært på 400 personer. Derfor har Hamas satt opp en prioriteringsliste over hvem som får lov til å reise ut. Det er personer med:
- Bosettingstillatelse i utlandet
- Avtale om helsebehandling i Egypt
- Studieopphold i utlandet
- Utenlandsk pass
De som får reise når grensen er åpen, kunngjøres på hjemmesiden til Innenriksdepartementet i Gaza få dager før avreise. Tidligere kunne man risikere å vente i flere måneder før man fikk en fastsatt reisedato, ifølge Gro Hasselknippe, seniorrådgiver for Midtøstendesken i Landinfo.
Selv om man har stått på Hamas' liste og lagt frem dokumentasjon, er det likevel ikke sikkert at man får lov til å passere grensen av egyptiske myndigheter.
– Palestinere kan ha stått på en liste i ukesvis og fått beskjed om avreisedag. Likevel kan de komme til grensen og få beskjed av egypterne om at papirene ikke er i orden, sier Hasselknippe.
Har blitt vanskeligere for unge kvinner å forlate Gaza
Det har også blitt vanskeligere for unge kvinner å forlate Gaza.
– Hamas bestemte i 2021 at verger kan søke domstolen om utreisenekt for ugifte kvinner dersom reisen vil medføre «alvorlig skade» for henne. Det betyr at fedre kan søke domstolen om at en datter ikke får forlate Gaza, sier hun.
En ugift kvinne kan også hindres fra å reise hvis vergen har en pågående rettssak mot henne, for eksempel hvis en verge har søkt om et rettslig pålagt reiseforbud.
Ifølge en rapport fra Human Rights Watch (HRW), skjedde dette i 2021 da ei 19 år gammel kvinne hadde fått stipend til å studere media og kommunikasjon i Tyrkia. Faren søkte om rettslig reiseforbud, og ifølge HRW mente dommeren at hun kunne studere dette i Gaza. Faren skal ha trukket saken under betingelse av at datteren ikke dro.
Får ikke kjøre egen bil
De som faktisk får lov å krysse grensa ved Rafah etter å ha stått på venteliste, kan heller ikke reise rett til flyplassen i Kairo på egenhånd. De får ikke lov til å kjøre egen bil, men må ta en buss.
– På grunn av portforbud på Sinaihalvøya, må de overnatte på veien til Kairo. Tidligere måtte man ha to overnattinger før man kom til flyplassen i Kairo, mens man nå kan klare å komme frem i løpet av 20 timer, forklarer Hasselknippe.
Stedene man har måttet overnatte har vært ved Al Arish og ved Suez-kanalen. Ved Al Arish finnes det et motell, men der de stopper ved Suezkanalen finnes det ingen fasiliteter de kan benytte seg av.
– Der må de sove i bussen eller på gaten, så det er en slitsom reise, sier Hasselknippe.
Kan betale seg ut
Personer som ikke oppfyller kriteriene for utreise på ordinært vis, kan koordinere utreisen med et såkalt reisebyrå som kalles Hala Company. Egypt tillater nemlig passeringer for folk som kan betale. Men dette koster 300–400 amerikanske dollar (omtrent 3200–4300 kroner).
– De som kan betale får reise rett til flyplassen og slipper å overnatte, sier seniorrådgiveren.
Unge menn mellom 20–40 år som reiser alene må betale for koordinering via reisebyrået. Ellers slipper de ikke inn av egyptiske myndigheter, ifølge Hasselknippe.
Til syvende og sist er det egyptiske myndigheter som må godkjenne passeringer.
– Alle disse restriksjonene, ventetiden og usikkerheten, gjør at mange kvier seg for å reise. Grensene kan også plutselig bli stengt, så folk er redde for å ta sjansen, sier hun.
Hvorfor er passering så begrenset ved Rafah?
Grenseovergangen ved Rafah ble fram til 2005 kontrollert av israelske og egyptiske styresmakter, men dette året inngikk Israel og det palestinske selvstyret (PA) sammen om avtalen Agreement on Movement and Access (AMA).
Her fikk EU en rolle som en tredjepart for å monitorere og assistere partene på begge sider av grensen. Dette var fram til juni 2007 da Hamas tok kontroll over Gazastripen med militærmakt. Egypt innførte etter dette strenge restriksjoner ved Rafah og slapp hovedsakelig bare inn prioriterte grupper som alvorlig syke og studenter.
Opprørene i Egypt i 2011 førte til at den sittende presidenten måtte gå av og Det muslimske brorskap overtok etter hvert makten. Dette førte til at grensen ved Rafah i mye større grad var åpen for vanlig trafikk med faste åpningstider og en maksgrense på 600 reisende per dag. Med «vanlig trafikk» menes det her i henhold til de begrensningene og restriksjonene som allerede er listet opp i denne saken.
I 2013 ble president Morsi fra Det muslimske brorskap avsatt av militæret, noe som førte til en så og si stengt grenseovergang ved Rafah fra oktober 2014.
I grafen under ser vi tydelig at antall dager med åpne og stengte grenser har endret seg etter hvordan konflikten har utspilt seg. I 2007, da Hamas med militærmakt overtok kontrollen på Gazastripen, ble det innført strenge restriksjoner fra egyptiske myndigheter og grensen var mer stengt enn åpen:
Bombet Hamas-tunneler
Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), forteller at det er Egypt som styrer grenseovergangen ved Rafah på sin side av grensa, gjennom en avtale mellom Egypt og Israel. I forbindelse med Gaza-krigen i 2014, bombet Israel Rafah etter at Hamas angivelig tok en israelsk soldat til fange.
Waage forteller at det før bombingen fantes opp mot hundre tunneler under bakken som gikk fra Gaza og inn i Egypt. Hun har selv vært i en slik tunnel som hun forklarer ble bygget av Hamas.
– Der var det et stort nettverk av tunneler, hvor det gikk alt fra varer, mennesker, våpen, høner og olje fra Egypt inn til Gaza, sier Waage til Faktisk.no.
Hun forteller at de fleste tunnelene ble ødelagt i bombingen, men at Israel også forlangte at Egypt skulle bygge en mur nede i jorda. Dette ble gjort av Egypt for å forhindre nye tunneler i å dukke opp.
Waage er klar på at det stort sett er hjelpearbeidere som får komme inn og ut av Gazastripen gjennom Rafahs grenseovergang.
I de to påfølgende årene etter Gaza-krigen i 2014 var overgangen åpen i henholdsvis 32 og 44 dager i løpet av året, ifølge tall fra FNs OCHA.
Da koronapandemien inntraff, ble igjen overgangen stengt av palestinske styresmakter for å hindre spredning av viruset. Senere samme år stengte Egypt grenseovergangen fra sin side etter det de mente var brudd fra Hamas.
I februar 2021 åpnet landet igjen grensen, før en eskalering mellom Israel og Hamas ved grensen førte til nedstenging igjen i august, etterfulgt av en delvis åpning fra Egypt sin side noen dager senere.
Det «alle» lurer på nå, er når den eneste veien inn og ut av Gaza vil åpnes igjen.
Endringslogg
-
Endret setningen: Israel må gi klarsignal til Egypt for at grensa skal åpnes. Til: Mandag sa Egypts utenriksminister ifølge VG at israelske myndigheter ikke har tatt et standpunkt som gjør det mulig å åpne grensen.