Dette vet vi om ikke-medisinske munnbind

I morgen er det ventet at Folkehelseinstituttet (FHI) kommer med nye anbefalinger til regjeringen om hva norske myndigheter skal råde befolkningen til angående bruk av munnbind.

Både helseminister Bent Høie og Helsedirektoratet har allerede uttalt at befolkningen kan forberede seg på anbefalinger om bruk av munnbind i kollektivtrafikken der det er vanskelig å holde den anbefalte avstanden til andre.

Et slikt råd til befolkningen vil i så fall følge etter flere andre land og internasjonale organisasjoner.

I Danmark kom rådet om å bruke munnbind i kollektivtrafikken den 31. juli, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har åpnet for slik bruk av munnbind siden begynnelsen av juni.

Her i Norge har FHI så langt vært tilbakeholdne med å råde befolkningen til å bruke munnbind.

Viktigste tiltak mot smitte er avstand

I juni publiserte FHI en kunnskapsoppsummering. Da var konklusjonen at det ikke var anbefalt å innføre bruk av munnbind for friske i befolkningen med smittenivået som var da. Samtidig var de åpne på at økt smitte kunne kreve nye vurderinger.

FHI var også åpne om at man ikke visste nok om nytten av munnbind på offentlig transport og ved arrangementer med mange til stede.

Samtidig er både FHI, Verdens helseorganisasjon og det europeiske smittevernbyrået (ECDC) svært tydelige på at munnbind ikke må føre til at andre tiltak lettes på.

– Én meter gir bedre beskyttelse enn munnbind, sier overlege Bjørn G. Iversen i FHI.

Han var med på å skrive kunnskapsoppsummeringen som FHI lagde i juni, og jobber nå med de nye rådene til regjeringen.

Han forklarer at mye er usikkert rundt hvilke tiltak som virker og kan dokumenteres at fungerer for å stoppe smitten.

Samtidig er det funn i forskningen som gjør det klart at munnbind bare kan være et supplement til andre smitteverntiltak. Om munnbind beskytter den som har det på, eller om det beskytter andre rundt, er også to forskjellige ting det forskes på.

Iversen fra FHI forteller at det i juni ble publisert en kunnskapsoppsummering i det medisinske tidsskriftet Lancet om virkningen av ulike beskyttelsestiltak.

– Deres punktestimat for den risikoreduserende effekten i samfunnet ved bruk av munnbind var 44 prosent, mens det å holde én meters avstand var på 82 prosent, sier Iversen.

– Så å holde avstand og ikke møte så mange mennesker har mye større effekt enn at mange begynner å bruke munnbind?

– Ja, helt klart, svarer overlegen fra FHI.

Så selv om man begynner å bruke munnbind vil det fortsatt holdes fast ved rådene: hold avstand til andre (minst én meter), vask hendene, hold deg hjemme om du er syk, praktiser hostehygiene, unngå å møte for mange mennesker.

Sprikende og usikre forskningsfunn om munnbind

Både WHO og ECDC skriver i sine kunnskapsbaserte anbefalinger og råd at det er ting som tyder på at munnbind kan bidra til å hindre smitte.

Samtidig er det mye usikkerhet om hva forskning kan slå fast om munnbind-bruk.

– Det er veldig sprikende forskningsresultater for hvor mye man klarer å stoppe smitte med munnbind, sier Iversen fra FHI.

Iversen trekker frem to ulike større kunnskapsoppsummeringer, der den ene definerer den risikoreduserende effekten av munnbind-bruk i befolkningen til 6 prosent – mens den andre publisert i Lancet estimerer 44 prosent.

Disse oppsummeringene har forsøkt å samle informasjon fra en rekke mindre studier for å se om det finnes nok data til å si noe om hvor mye munnbind kan redusere risikoen for smittespredning i samfunnet.

Mye av forskningen på munnbind og smitte er ikke gjort på koronaviruset, men heller på andre sykdommer.

– Det aller meste av tallene man har stammer fra andre sykdommer. Noen av studiene er gjort på SARS, noen på MERS og ellers er mye av undersøkelsene gjort på influensa og influensalignende sykdom, sier Iversen i FHI.

En annen utfordring er at man ikke vet sikkert om informasjon fra å studere bruk av munnbind blant helsepersonell kan overføres til befolkningen.

Forskning har likevel gitt resultater som tyder på at bruk av munnbind hindrer spredning av dråper som inneholder virus fra syke mennesker – en smittemåte som man tror er sentral for spredningen av koronaviruset. Dette har blant annet blitt vist i forskning på svineinfluensa, tuberkulose og andre sykdommer.

ECDC: Solidarisk handling å beskytte andre

Om munnbind beskytter den som har det på seg mot smitte er det enda mindre sikre data om.

Hovedfokuset fra internasjonale fagmyndigheter og smittevernmyndighetene i de ulike landene er at munnbind kan stoppe smitten hos den som allerede har viruset i kroppen fra å spre det videre.

– Hensikten med et munnbind er å unngå at den som har det på seg smitter andre, sier yrkeshygieniker og sivilingeniør Ann-Helen Olsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) til Faktisk.no.

Studier av personer som har blitt smittet av koronaviruset viser at en god del aldri får symptomer, og at smittede kan spre smitte i flere dager før de eventuelt selv får symptomer.

Derfor er fokuset fra blant annet det europeiske smittevernbyrået ECDC på at munnbind kan ha en effekt i å stoppe smitte fra ukjente smittebærere:

Munnbind beskytter deg ikke om en smittet hoster uten

Ann-Helen Olsen på UNN jobber med beskyttelse for helsepersonell slik at de skal kunne gi hjelp uten å selv bli smittet.

Hun mener at det for å sikre at sykepleiere eller leger ikke blir smittet bør brukes åndedrettsvern – ikke bare munnbind. Spesielt gjelder det i situasjoner der en smittet pasient hoster ut mange små dråper, fordi munnbindet da ikke nødvendigvis stopper alle dråpene. Mens åndedrettsvern er masker med avanserte filtre, som sitter tett inntil ansiktet slik at all luft skal bli filtrert før den pustes inn.

Olsen på sykehuset i Tromsø forteller at et selvlaget munnbind, eller et medisinsk munnbind ikke stopper all smitten.

– Om man står inntil to meter fra hverandre vil det medisinske munnbindet stoppe de større dråpene, men de mindre dråpene som oppstår når man hoster eller nyser vil kunne komme inn på sidene, sier Olsen.

De som bruker åndedrettsvern i form av medisinske ansiktsmasker (ofte omtalt som N95, FFP3 eller FFP2) må også sikre at masken sitter godt nok på ansiktet. Olsen på UNN forteller at ikke alle passer alle maskemodeller, og at det er en utfordring i helsevesenet der tilgangen på masker kan være begrenset under en pandemi.

Mye kan stoppe dråpesmitte, men store forskjeller

Myndighetene i noen land har anbefalt at innbyggerne bruker munnbind når de er ute i samfunnet.

Noen av landene som har kommet med slike råd har også trukket fram ikke-medisinske munnbind som et alternativ, som f.eks. USA.

Bakgrunnen for at ikke-medisinske munnbind og hjemmelagde munnbind trekkes fram er i stor grad at det kan bli mangel på profesjonelt produserte medisinske munnbind. Både amerikanske CDC, WHO og ECDC trekker fram at helsepersonell alltid må prioriteres tilgang til slike medisinske munnbind.

– Vi har ikke gått så inn i hvilke ikke-medisinske munnbind som fungerer. Vi har ikke gjort noen slike studier selv, men ser på informasjon fra andre som WHO, forteller Iversen i FHI.

Alt fra 0,7% til 60% filtrering

Om man søker på nettet etter hvilke typer ikke-medisinske munnbind, masker eller andre produkter som finnes, viser det seg at tilbudet inneholder veldig mye forskjellig.

I hvor stor grad de ulike produktene stopper dråpesmitte måles ofte i hvor god filtreringsevne de har.

En oppsummering fra WHO av forskningen på ulike materialer viser at filtreringen fra ulike tekstiler varierer fra 0,7 prosent til 60 prosent ved ett lag stoff.

Iversen fra FHI forklarer at prosenttallene fra disse studiene ikke sier noe om hvor mye munnbindene reduserer risikoen for smitte, men at det er rene laboratorietester for teknisk filtreringsevne.

– I disse laboratoriestudiene måler de kunstige partikler i ulike størrelser. Standardene for maskeeffekt er hvor stor andel av partiklene større enn tre mikrometer som stoppes av munnbindet, sier Iversen.

Kirurgiske munnbind (type I og II) skal til sammenligning filtrere ut minst 95 prosent.

Anbefales at tøymunnbind har flere lag

Likevel er det tro på at ikke-medisinske tøymunnbind har en effekt – blant annet ved at man kan lage brukbare løsninger ved riktig sammensetning av tekstiler og antall lag.

Forskere fra svenske Karolinska Institutet har sammen med kolleger i Canada gjort en litteraturstudie på filtreringsevnen til tøymunnbind, og de har tro på et positivt bidrag fra bruk av slike munnbind.

– Vi har ikke direkte forskningsbevis for at munnbind stopper koronasmitte, fordi dette ville kreve kliniske tester med tilfeldige utvalg som er uetisk. Likevel viser forskningen vi har gjennomgått at munnbind reduserer spredningen av virus, uttalte professor i epidemologi Juan Jesus Carrero ved Karolinska Institutet da litteraturstudien ble publisert i sommer.

Professoren mener funnene er gode nok til å anbefale bruk av munnbind i noen situasjoner, siden pandemien er så alvorlig.

Forskerne så at det varierte hvor godt tøymunnbindene fungerte, men at én ting gikk igjen: Flere lag bedrer filtreringsevnen.

Det samme kommer fram i WHOs gjennomgang av forskning.

Både WHO og den svensk-kanadiske litteraturstudien er enige om disse rådene for ikke-medisinske munnbind:

• Minimum 3 lag tekstil, materiale
• Innerste lag bør være av et stoff som trekker til seg dråper, f.eks. bomull
• Ytterste lag bør frastøte seg dråper slik at de ikke trekkes inn i munnbindet
• Masker som skal kunne gjenbrukes må kunne vaskes på 60 grader

Europeisk standard

Enkeltstående laboratoriestudier har også gjort tester med dråper, laser og andre metoder for å se på filtreringseffekten fra ulike hjemmelagde masker.

Blant annet så en studie fra Duke University i USA på nye metoder for måling av dråpespredning. Metodeundersøkelsen ved bruk av laser og videoanalyse observerte da at det var svært forskjellige resultater for hvor mye dråper ulike løsninger stoppet.

Metodetesten viste at å dra en hals av fleece over ansiktet ga dråpetall som kunne være nesten like dårlig som å gå uten munnbind. Noen hjemmelagde løsninger av flere lag med blant annet bomull viste seg i metodetesten å ha nesten like god effekt for å stoppe større dråper som medisinske munnbind.

En australsk studie med høyhastighetskamera har vist noe av det samme angående dråpespredning.

Slike studier følger derimot ikke samme detaljerte testmetode for filtreringsevne av små partikler som de medisinske munnbindene. De har derfor fått kritikk.

Forskerne som brukte lasermåling ved Duke University ga først intervjuer til medier, der ulike munnbind ble vurdert opp mot hverandre. De har senere fått kritikk for å dra konklusjonene for langt basert på det som egentlig var en studie for å undersøke nye testmetoder.

– Vi forsøkte å være så forsiktige i uttalelser i intervjuer som mulig. Våre observasjoner viste at halser kan være problematiske, men pressedekningen gikk ut av kontroll og for langt for en studie som så på måleteknikker og bare testet én maske av hver type, sier forsker og kjemiker Warren S. Warren ved Duke University til Science News.

Det europeiske standardiseringsorganet CEN har nylig publisert en anbefaling for hvilke egenskaper ikke-medisinske munnbind for bruk i befolkningen bør ha:

• Må være laget av materialer som stopper dråpesmitte
• Må testes til å kunne filtrere minst 70 prosent eller 90 prosent av partikler over 3 mikrometer i størrelse
• Må la nok luft passere til at de lar brukeren puste godt
• Må ikke være ubehagelig eller skape irritasjon, allergiske reaksjoner e.l.
• Hvis munnbindet skal gjenbrukes må det tåle vask på minimum 60 grader

Dokumentet er ikke en fullverdig standard, men er et forsøk på å gi noen anbefalinger for produsenter som vil selge produkter til befolkningen.

Tror anbefalingen bare vil bli brukt av store produsenter

Yrkeshygeniker Ann-Helen Olsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge forteller at denne standarden er så omfattende at de som lager hjemme eller på hobbybasis nok ikke vil kunne følge den.

– Sammenlignet med den ordinære standarden til medisinske munnbind er det lavere krav til filtrering av partikler (70 og 90% vs 95%). Det er likevel samme krav til testing av effektiviteten. Så det vil nok bare være store produsenter som vil lage munnbind etter disse retningslinjene, sier Olsen.

I Norge gjelder Produktkontrolloven som setter som krav at de som selger ikke-medisinske munnbind må gi tilstrekkelig informasjon til forbrukerne om hva de kan dokumenteres å kunne brukes som.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver dette på sikkerhverdag.no:

Bjørn G. Iversen hos Folkehelseinstituttet forteller at de nå vurderer om det skal gis en konkret anbefaling av minimum filtreringsevne for de munnbindene befolkningen evt. skal bruke.

– Vi som jobber med smittevern vet at vi ikke kan vente til vi får all kunnskapen. Vi må gi et råd basert på mangelfull kunnskap. Å bare vente på mer forskning er ikke godt nok midt i en pandemi. Da må vi gi noen råd basert på det vi vet til nå, sier Iversen.