Dette vet vi om omikron så langt

I løpet av de siste par ukene har omikron overtatt som den dominerende virusvarianten i Norge. Omikron har nå fortrengt delta, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sin risikorapport 12. januar.

Samtidig har stadig nye studier gitt bit på bit av kunnskap, og vi vet mer om virusvarianten nå enn da regjeringen innførte tiltak i desember.

– Mange av antagelsene man hadde i begynnelsen har etter hvert blitt bekreftet av nye studier og biter av informasjon. Selv om de fleste studiene ikke er fagfellevurderte ennå, sier vaksineforsker Even Fossum ved Rikshospitalet.

Fagfellevurdering betyr at andre forskere, som er eksperter på området, går gjennom metoden som er brukt og sjekker om resultatene stemmer. Dette er en prosess som kan ta mange måneder. Under koronapandemien har forskere derfor begynt å dele forskningen sin før den er fagfellevurdert.

Hva vet vi – og hva vet vi ikke – om virusvarianten som dukket opp for første gang i Sør-Afrika i november 2021? Vi har bedt vaksineforskeren oppsummere den viktigste kunnskapen vi har per nå.

Kort fortalt

• Omikron gir lavere risiko for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser, men tallene varierer fra land til land.
• Omikron smitter raskere enn tidligere varianter av SARS-CoV-2, men hvor mye mer smittsom omikron er, er ikke helt klart.
• Nøyaktig hvor mye mildere viruset er – og hvor mye raskere det sprer seg – varierer mellom ulike studier og land.
• FHI har estimert at risikoen for sykehusinnleggelse i Norge er 69 prosent lavere med omikron enn med delta.
• Vaksinene ser ut til å beskytte dårligere mot smitte med omikron enn tidligere varianter, men ser fortsatt ut til å beskytte godt mot alvorlig sykdom.

Mer smitte i øvre luftveier

– Omikron er mer smittsomt, men gir færre tilfeller av alvorlig sykdom. Det har man fått ganske godt bekreftet fra ulike land og studier nå, oppsummerer forskeren.

Det er ikke helt klart hvorfor det er slik. Enkelte studier har vist at omikron fortrinnsvis infiserer celler i øvre del av luftveiene, forklarer Fossum.

– Smitte i øvre del av luftveiene gir gjerne mildere sykdom, men kan også føre til større spredning av virus via munn og nese. Deltavarianten derimot virker å mer effektivt smitte celler lengre ned i lungene, hvilket kan bidra til et mer alvorlig sykdomsbilde.

Data om dette ble først rapportert av forskere ved University of Hong Kong. Studien viste at omikron-viruset etter 24 timer kopierte seg selv 70 ganger raskere i øvre luftveier enn delta, men ti ganger saktere i lungene.

En preprint fra Imperial College i Storbritannia viste større spredning av omikron enn delta i celleprøver fra øvre luftveier. Begge disse studiene er gjort på celleprøver.

– Studier på mus har også pekt i den retningen. Men vi trenger flere studier, sier Fossum, som ennå ikke har sett studier som har vist mer virus i øvre luftveier hos pasienter med omikron.

Mildere sykdom

Omikron gir lavere risiko for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser, men tallene varierer fra land til land.

Data fra Storbritannia har antydet at risiko for sykehusinnleggelse er halvert med omikron, mens tall fra Sør-Afrika har antydet at det er 80 prosent lavere risiko for sykehusinnleggelse.

– Vi ser nå flere land med svært høye smittetall der antall innleggelser ikke har steget like kraftig i forhold til tidligere smittebølger. Det er nok et resultat av at omikron gir mildere sykdom, men også at langt flere er vaksinert og dermed godt beskyttet mot alvorlig sykdom, sier Fossum.

En foreløpig analyse fra FHI estimerer at risikoen for sykehusinnleggelse er 69 prosent lavere med omikron enn med delta.

Smittsomhet

Omikron smitter raskere enn tidligere varianter av SARS-CoV-2, men hvor mye mer smittsom omikron er, er ikke helt klart, ifølge Fossum.

– En ny dansk studie har sammenlignet smittespredning innad i husstander for omikron og deltavarianten, og ser at omikron i større grad smitter videre til fullvaksinerte, sier vaksineforskeren.

Evnen omikron har til å omgå kroppens immunforsvar og beskyttelse fra vaksinasjon eller tidligere smitte, kan derfor være noe av forklaringen på hvorfor omikron-varianten sprer seg så raskt, forklarer Fossum.

Tallene i FHI sin ukerapport for uke 1, viser rekordhøy smitte til tross for tiltakene. I uke 1 ble det meldt inn over 45 000 nye smittetilfeller, noe som er det klart høyeste antall meldte tilfeller på én uke så langt i pandemien. Samtidig meldes det om nedgang i både antall innleggelser og dødsfall.

Balansegangen blir avgjørende

Nøyaktig hvor mye mildere viruset er – og hvor mye raskere det sprer seg – varierer mellom ulike studier og land. Balansen blir trolig avgjørende for hvordan den ventede vinterbølgen med omikron vil forløpe.

For dersom veldig mange blir smittet samtidig, vil alltid en viss andel bli alvorlig syke. Da kan antall innleggelser stige – selv om risikoen for den enkelte blir lavere.

– Spørsmålet som blir avgjørende, er om alvorligheten er så lav at den veier opp for den økte spredningsevnen, skriver FHI i risikorapporten.

Følge med på nye varianter

Selv om det er stadig mer data som viser at omikron gir mildere sykdom, er det fortsatt uklart hva dette betyr for situasjonen i Norge. Det er også uklart i hvilken grad omfattende spredning vil resultere i alvorlige sykdomstilfeller.

– Det blir også viktig å følge med på hvordan omikron utvikler seg fremover, og om det dukker opp andre undervarianter. At omikron gir mildere sykdom, kan tyde på at SARS-CoV-2 beveger seg i retning av et vanlig forkjølelsesvirus. Men vi har ingen garantier for at fremtidige varianter vil forbli milde, sier Fossum.

– Her blir det også viktig å følge hvordan immunitet fra vaksinene beskytter mot fremtidige varianter.

Vaksine-effekt

Vaksinene ser ut til å beskytte dårligere mot smitte med omikron enn tidligere varianter, men ser fortsatt ut til å beskytte godt mot alvorlig sykdom.

– Siden omikron gir mindre alvorlig sykdom, så vil konsekvensene av økt smittespredning være mindre dramatiske. For de fleste som er vaksinert vil omikronsmitte gi mild sykdom, og fungere litt som en boosterdose mot koronaviruset, sier Fossum.

– For uvaksinerte er risiko for alvorlig sykdom betydelig høyere, selv om omikron nok vil være å foretrekke fremfor delta også for denne gruppen. Etter hvert som immuniteten i befolkningen øker, vil sannsynligvis covid-19 fremstå mer som en vanlig forkjølelse, sier forskeren.