Artikkel
Dette vet vi om smitte fra utlandet
Solberg og Støre har kranglet om årsaken til sommerens smitteoppblomstring. Her er hva vi vet om tallene.
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
I sommer har det vært en oppblomstring i koronasmitten i Norge, selv om utviklingen nå har flatet ut. Under en statsministerduell på TV 2 13. august gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre til angrep på statsminister Erna Solberg (H) for regjeringens håndtering av koronapandemien.
– Jeg opplever nå en uro, utrygghet blant folk fordi smitten er på vei opp. Og nær 100 prosent av den kommer fra utlandet, altså folk som kommer inn, sa han.
Det fikk helseminister Bent Høie (H) til å reagere på Facebook:
– Der tar du feil, Jonas. Du prøver å skape et inntrykk av at om vi bare hadde stengt grensene, hadde vi ikke hatt noe risiko for et nytt smitteutbrudd i Norge. Men viruset har dessverre vært her hele veien, skrev han.
Høie lenket også til et svar han hadde sendt til Stortinget dagen før. Aps stortingsrepresentant Tuva Moflag hadde spurt helseministeren om hvor mange av de nye covid-19-tilfellene gjennom sommeren som var knyttet til import fra utlandet.
Under NRKs partilederdebatt senere på kvelden ble Støre irettesatt av statsministeren, som viste til tallene Høie hadde svart Ap med.
Hva viser egentlig tallene om hvor nordmenn har blitt smittet av koronaviruset i sommer? Det skal vi se på i denne artikkelen.
Oppblomstring i ferien
Først skal vi se på utviklingen i antall påviste smittetilfeller siden det første tilfellet i Norge ble påvist 26. februar 2020.
Fra uke 10 til og med uke 19 ble det ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) registrert over 200 nye smittetilfeller per uke i Norge. De 11 neste ukene ble det registrert langt mindre smitte med mellom 53 og 121 nye ukentlige smittetilfeller.
I uke 31 (27. juli–2. august) så man konturene av en ny oppblomstring med 199 nye smittetilfeller. De to neste ukene ble det rapportert om henholdsvis 370 og 367 tilfeller av covid-19. Vi må helt tilbake til uke 17 (20.–26. april) for å finne like mange nye smittetilfeller i løpet av en uke.
Dette er likevel langt færre ukentlige tilfeller enn det som ble registrert i starten av pandemien i Norge. Fra uke 11 til uke 14 ble det til sammenligning registrert over 1000 nye smittetilfeller hver uke.
Vi kan altså fastslå at flere har blitt smittet i sommer, men at omfanget er langt lavere enn i mars–april.
Flest registrert smittet i Norge
Hvor kommer så smitten fra? Er det riktig at nesten 100 prosent av smitten kommer fra utlandet, som Jonas Gahr Støre hevdet på TV 2? Eller hadde Bent Høie og Erna Solberg rett da de sa at Støre tok feil?
I svaret Høie sendte til Aps stortingsgruppe viser statsråden til tall fra FHI:
- I uke 26–28 (22. juni til 12. juli) hadde 82 prosent (198 av 240) av de meldte tilfellene kjent smitteland.
- Av dem som hadde kjent smitteland, hadde 82 prosent blitt smittet i Norge, mens 18 prosent hadde blitt smittet under en utenlandsreise.
- I uke 29–31 (13. juli til 2. august) hadde 74 prosent (255 av 346) av de meldte tilfellene kjent smitteland (Her har Høie oppgitt feil prosentregning i svaret til Stortinget).
- Av disse hadde 64 prosent blitt smittet i Norge og 36 prosent blitt smittet i utlandet.
Siden Høie sendte svaret sitt til Stortinget har FHI registrert smittetilfeller for ukene 32, 33 og 34 (3. til 23. august). Faktisk.no har fått oversendt oppdaterte tall for treukersperioden som viser at:
- I uke 32–34 hadde 71 prosent (776 av 1090) av meldte smittetilfeller kjent smitteland.
- Av disse hadde 77 prosent blitt smittet i Norge, mens 23 prosent hadde blitt smittet i utlandet.
Mange med ukjent smittested
Utviklingen fra uke 26–28 til uke 32–34 kan oppsummeres slik:
Andelen med kjent smitteland har gått ned fra 74 prosent i uke 26–31 til 71 prosent i uke 32–34. Ifølge seniorkonsulent Hilde Kløvstad i avdeling for smittevern og vaksine ved FHI skyldes dette at legene som har satt diagnosen, ikke har meldt inn smitteland til MSIS. Dette kan endres i ettertid.
MSIS er det norske smitteregisteret, og betyr meldingssystemet for smittsomme sykdommer.
For rundt en firedel av dem som fikk påvist smitte i uke 32–34 vet vi altså ikke om de ble smittet i Norge eller i utlandet.
Registrert utenlandssmitte økte i sommer
Det er bare personer som selv har vært i utlandet og blitt smittet som registreres som smittet i utlandet. Personer som har blitt smittet av noen som har pådratt seg smitte i utlandet, registreres i MSIS med Norge som smitteland, ifølge Kløvstad i FHI.
Av dem med kjent smitteland, var det 18 prosent som ble registrert smittet i utlandet i uke 26–28. Denne andelen økte til 36 prosent i uke 29–31, før den gikk ned til 23 prosent i uke 32–34. Med andre ord økte andelen som ble smittet i utlandet da regjeringen åpnet for reiser til en del europeiske land midt i juli. Andelen har nå sunket igjen.
I den seneste ukesrapporten har FHI en oversikt over hvilke smitteland som er de vanligste for de rapporterte smittettilfellene i uke 33 og 34:
FHI vet ikke hvor mange de utenlandssmittede smitter videre
I tillegg til rapportering i MSIS skal FHI varsles ved utbrudd og klynger der flere er smittet. Ifølge Kløvstad handler utbruddsarbeidet først og fremst om å spore opp alle nærkontakter til de som tester positivt og hindre videre spredning.
Kløvstad skriver at det er sjelden man kan si med sikkerhet hvor og når den første pasienten i et utbrudd er blitt smittet. Det er fordi det er stor variasjon i hvor mange dager det går fra smitte til man utvikler sykdom, og fordi ikke alle får klare symptomer.
– Denne informasjonen vil heller ikke være vesentlig for å stoppe utbruddet, skriver Kløvstad.
FHI vet altså ikke hvor mange som har blitt smittet i Norge av personer som selv ble smittet i utlandet.
Kløvstad presiserer:
– Selv om det ved enkelte utbrudd foreligger informasjon om at enkelte personer tilknyttet utbruddet nylig har vært i utlandet, så er det ikke ensbetydende med at disse ble smittet i utlandet og deretter forårsaket utbrudd i Norge.
Kommunene har egne oversikter
Det er kommunelegene som har det overordnede ansvaret for å ha oversikt over smittesituasjonen i kommunene. De fleste steder har kommunelegen også ansvaret for smitteoppsporingen hvis en innbygger blir bekreftet smittet. Deretter rapporterer kommunelegen videre til FHI og MSIS.
I skjemaet rapporteres det altså om smitten har skjedd i Norge eller i utlandet. Det spørres ikke om eventuelle nærkontakter har vært i utlandet.
Det betyr ikke at kommunene ikke vet om smitten indirekte er knyttet til utlandet.
De seneste dagene har flere kommuner oppgitt smittetilfeller som skyldes nærkontakt med personer som selv har blitt smittet i utlandet:
23. august meldte Fredrikstad kommune at de hadde registrert to nye smittede i det siste døgnet. Én av disse var smittet i utlandet, mens den andre var smittet av en nærkontakt som var smittet i utlandet.
24. august skrev Moss Dagblad at det totalt seks nye smittetilfeller i Moss kommune den siste uka. Alle de smittede var med ett unntak nærkontakter til kjente smittetilfeller som knyttes til utlandet. Det siste tilfellet hadde hatt smittekontakt i utlandet.
26. august skrev Hamar Arbeiderblad (for abonnenter) at alle de siste ti tilfellene på Hedmarken kunne knyttes til utenlandsreiser, enten ved at noen hadde blitt smittet i utlandet eller at noen i husstanden har blitt smittet av personen som hadde blitt smittet i utlandet.
Faktisk.no har også tatt kontakt med kommunene Bergen, Trondheim, Lillehammer, Sarpsborg, Frogn og Vestvågøy. Disse hadde stigende smittetrend fredag 21. august, ifølge VGs koronaspesial. Alle utenom Vestvågøy og Lillehammer opplyser at de har sett videresmitte fra personer som kom fra utlandet i de to ukene før 21. august.
Dette er kun eksempler fra et lite utvalg kommuner, og vi kan ikke si noe om situasjonen i Norge under ett.
– Ikke grunnlag
Når Faktisk.no spør Arbeiderpartiet om hvor Støre har tallene sine fra, får vi en henvisning til en nyhetssak i Dagbladet fra 13. august, der assisterende helsedirektør Espen Nakstad ifølge avisen slår fast at fellesnevneren for de lokale utbruddene i Norge i stor grad er utenlandsreiser.
Kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen i Aps stortingsgruppe skriver følgende til Faktisk.no:
– Bakgrunnen for dette sitatet var en uttalelse fra assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Det er likevel vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor andel som kan spores til utlandet, og vi hadde ikke grunnlag for å bruke begrepet «nær 100 prosent», derfor har vi heller ikke brukt det igjen.
Oppsummert
- Hvis man legger registrert smittested til grunn, tok Støre feil da han sa at nær 100 prosent av smitten kommer fra utlandet, «altså folk som kommer inn». Det er et mindretall av de smittede som er smittet i utlandet.
- På samme måte hadde Høie rett da han snakket om de registrere tallene.
- Det betyr ikke at koronasmitten i Norge ikke er knyttet til utlandet. Går man mange nok ledd tilbake vil all smitte i Norge ha kommet fra utlandet.
- Vi vet ikke i hvor stor grad de norske smittetilfellene i sommer skyldes kontakt med smittede som har vært i utlandet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Derimot er det flere kommuner som oppgir at de har sett smittetilfeller i sommer som antas å skyldes nærkontakt med en smittet som har vært i utlandet.