Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid

Onsdag denne uken publiserte Minerva en artikkel om Faktisk.nos samarbeid med Facebook. I kjølvannet av publiseringen har flere stilt spørsmål ved samarbeidet, og dette er innspill vi vil lytte til. Samarbeidet er under utvikling og dette må evalueres kritisk. Det gjør vi fortløpende.

Nettavisen har imidlertid fremmet flere uriktige anklager mot oss. «I praksis tar Faktisk.no imot penger fra Facebook for å bidra til en redaksjonell sensur», skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i en konspiratorisk kommentar, som vi skal komme tilbake til.

Først vil vi forklare hvordan Facebook-samarbeidet fungerer i praksis.

Gammelt nytt

Minervas såkalte «avsløring», som Nettavisen kaller artikkelen for, er i realiteten gammelt nytt. Faktisk.no har vært åpne om dette samarbeidet siden det ble kunngjort i oktober i fjor.

Det aller meste i denne saken er kjent fra artiklene til NTB, Medier24, Journalisten og DN i forbindelse med lansering, eller informasjon på Facebooks og våre nettsider.

Minerva har også fått oversendt alle lenker vi har lagt inn i et verktøy som Facebook-samarbeidet gir oss tilgang til. Dette er bakgrunnen for deres to artikler.

Facebook-samarbeidet

Facebook har tilknyttet seg faktasjekkere verden over, deriblant Faktisk.no, for å gjøre noe med desinformasjon og feilinformasjon på egen plattform.

Kort fortalt innebærer samarbeidet at Faktisk.no får tilgang til verktøy fra Facebook. Faktisk.no bidrar med å knytte faktasjekker til omstridt innhold som spres på plattformen, eller med å faktasjekke innhold som brukere eller Facebook selv rapporterer som mistenkelig.

Når Faktisk.no legger lenker inn i verktøyet, kobles de alltid til en faktasjekk på Faktisk.nos egen plattform. Lenkene kan merkes som «usant», «usann overskrift» eller «blanding» fra vår side. Alle vurderinger som blir gjort er Faktisk.nos egne, redaksjonelle vurderinger.

I verktøyet legger vi inn faktasjekker og lenker som Facebook kan velge å bruke til å varsle brukere om at det finnes mer informasjon om en artikkel eller en tematikk, eller som kan brukes til å redusere synligheten til feil- og desinformasjon i nyhetsstrømmen.

Samarbeidet innebærer også at Faktisk.no får økonomisk støtte fra Facebook. Siden oktober i fjor har Faktisk.no mottatt 371 198 kroner som følge av samarbeidet.

Bestemmer over egen plattform

Det er Facebook som bestemmer hvilke regler og retningslinjer som gjelder på Facebook.

Det er ingen som har krav på å få publisere feilinformasjon eller desinformasjon på en plattform som ikke er deres egen.

Facebook har tidligere fått sterk kritikk for ikke å ta mer ansvar for innholdet som spres på egen plattform. At Facebook nå tar tak i feilaktig, misvisende og ikke-utfyllende informasjon er vi i Faktisk.no glade for, selv om ting alltid kan forbedres.

Misvisende og feil

Nettavisens fremstilling av vårt Facebook-samarbeid, er dessverre ganske misvisende. «Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no», er den feilaktige tittelen de bruker om samarbeidet.

De samme uriktige anklagene om sensur, fremmes også av redaktør Gunnar Stavrum. Realiteten er at leserne får et tilbud om å lese mer om en sak eller tematikk, samtidig som de kan velge å fortsette og dele saken videre. Det er ikke sensur. Vårt arbeid hindrer ingen i å dele som før.

Nettavisen skriver også i nyhetsartikkelen at Faktisk.no kraftig reduserer spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. Dette er en udokumentert påstand fra Nettavisens side. Vi har ikke sett tegn til slike konsekvenser, selv om et av formålene til Facebook er å redusere prioriteten til feil- og desinformasjon.

Ifølge Stavrum mottar vi penger fra Facebook for å hindre redaksjonelle kommentarer som vi ikke er enig i. Det vi i Faktisk.no jobber med, er å faktasjekke etterprøvbare påstander, ikke meninger.

Til tross for de sterke anklagene fra Nettavisen, som ikke er å finne i Minervas opprinnelige sak, tok ingen i Nettavisen kontakt med Faktisk.no før publisering. Det sier seg selv at dette ikke er forenlig med god presseskikk.

Markert 23 dager etter

Vi stiller oss undrende til Stavrums presseetikk, og mener han også har en vei å gå som «tankeleser». I kommentaren tilskriver hans oss skjulte motiver, som at hans kommentar om hvem som er den typiske innvandreren, «falt oss tungt for brystet». Det gjorde den ikke.

I dette tilfellet var det en åpenbar faktuell uenighet mellom Stavrum og stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp), som vi bidro til å oppklare gjennom en innsiktsartikkel. Det er altså vårt bidrag til å opplyse og informere leserne som Stavrum er opptatt av å mistenkeliggjøre.

Etter at vi la lenken til Stavrums kommentar inn i Facebook-verktøyet, fikk lesere som ønsket å dele den beskjed om at vi hadde skrevet en artikkel om temaet. De kunne selv velge om de ville lese vår artikkel, og de sto fortsatt fritt til å dele Stavrums kommentar.

Dette er ikke sensur. Tvert imot bidrar det til opplysning. Vi er allerede vant til slikt fra vanlige nettaviser, som lenker og viser frem relaterte artikler, slik også Facebook nå velger å gjøre. Det skal også nevnes at vi merket kommentaren som «blanding» i verktøyet, noe som ikke medfører konsekvenser for Nettavisens generelle distribusjon på Facebook.

Vi vil også nevne at Stavrums kommentar ble publisert 8. januar, mens vår artikkel ikke ble publisert før 31. januar. Ifølge Stavrum er det å legge lenken til kommentaren inn i Facebook-verktøyet 23 dager etter at den ble publisert, det samme som at vi «aktivt har hindret spredningen». Siste deling av artikkelen på Facebook fant sted 10. januar og siste kommentar i kommentarfeltet ble lagt inn 17. januar, 14 dager før vår artikkel.

Konspiratorisk

Redaktøren kommer også med det vi opplever som konspirasjonsteorier om vår virksomhet. Stavrum mener at vi har «blinket ut» DN, fordi dette er avisen som akkurat nå tilfeldigvis har fått flest lenker i Facebooks verktøy, samtidig som han påpeker at DN ikke er blant våre eiere.

Hvis Stavrum dropper konspirasjonene og leser seg opp på grunnleggende statistikk, vil han skjønne at dette skyldes rene tilfeldigheter.

Han hopper også bukk over at vi har markert lenker fra både NRK, Dagbladet og TV 2, og redaksjoner vi deler eiere med - som Nettavisen - i verktøyet. Til Minerva understreker DNs sjefredaktør Amund Djuve at han ikke mistenker at avisen er blitt utsatt for en negativ spesialbehandling. Det er interessant å se at Stavrum er mer bekymret på DNs vegne, enn DN er på egne vegne.

Stavrum skriver at Faktisk.no holder på med noe annet enn det mange trodde var poenget med samarbeidet med Facebook og viser til en setning fra Faktisk.nos nettside der det står at vi skal avdekke og forhindre spredningen av falske nyheter.

Det han ikke tar med er setningene før, der det står at Faktisk.no skal drive med faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Det er først og fremt det vi driver med. Hvis Stavrum har tolket Faktisk.nos oppgave annerledes, får det stå for hans regning.

Har ikke rettet opp

Nyhetsredaktør Erik Stephansens kommentarer til Minerva er dessverre ikke noe bedre. Han viser til vår faktasjekk om at kvinner jobber gratis resten av året fra en bestemt dato, og sier at «enhver sjuåring» ser at dette er et retorisk poeng for å vise lønnsgapet mellom kvinner og menn.

På uredelig vis insinuerer han at vi ikke har skjønt dette, men det har vi selvsagt. I den aller første setningen i konklusjonen skriver vi at påstanden er «et bilde på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, som ikke skal tolkes bokstavelig». Det sier seg selv at vi ikke har faktasjekket det retoriske grepet. Med andre ord faller hele Stephansens poeng bort.

Klassekampens redaktør Mari Skurdal gjengir Stephansens poeng i en lederartikkel. Hun tar Stephansens ord for god fisk. I dette tilfellet, som også tidligere, var fisken råtten.

Vi tok tidlig kontakt med Nettavisen for å be dem rette opp i påstandene som beviselig er udokumenterte eller direkte feil. Det har de ikke gjort. Hvis vi skal bruke samme retorikk som Stavrum, tar Nettavisen i praksis imot annonsepenger fra Google for å spre feilaktige påstander om Faktisk.no. Dette er ikke en seriøs avis verdig.

Vi kan selvfølgelig ikke være med på noe som fører til utilsiktede og dramatiske konsekvenser for den frie offentlige samtalen, men det er det heller ingenting som tyder på at dette gjør.

Her er en oversikt over alle faktasjekker som har resultert i merking av lenker i Facebook-verktøyet og hvilke sider det er lenket til, siden Faktisk.no gikk inn i samarbeidet i oktober.