Disse målene kan Ukraina nå med langdis­tanse­våpen

Forrige søndag ble det kjent at USAs president Joe Biden har gitt Ukraina tillatelse til å bruke de kraftige amerikanske langdistansevåpnene Atacms (Army Tactical Missile System) for å angripe mål i Russland. Tirsdag avfyrte Ukraina missiler mot et ammunisjonslager i Karatsjev i Brjansk-regionen, 110 kilometer fra den ukrainske grensen.

Ukraina har hatt tilgang på våpnene fra USA siden oktober i fjor, men kun til forsvarsbruk innenfor ukrainsk territorium.

Tillatelsen til å også bruke Atacms i Russland skal blant annet være et svar på utplasseringen av nordkoreanske soldater, ifølge amerikanske tjenestepersoner The Washington Post har intervjuet. Ifølge avisen er det antatt at våpnene først og fremst skal brukes i og rundt Kursk-regionen, området Ukraina har okkupert og har hatt kontroll over siden 6. august i år.

Faktisk.no har undersøkt hvilke militære mål Ukraina kan nå med Atacms.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Rekkevidde: 300 kilometer

I alt har Faktisk.no funnet sju våpenlagre av typen som ble rammet tirsdag, i tillegg til minst to drivstoffslagre. I tillegg er en rekke sambandsinstallasjoner og radar- og kommunikasjonsanlegg innenfor rekkevidden på 300 kilometer.

I området finnes også et et stort antall militærforlegninger, som for eksempel kan huse soldater og kommandosentraler, særlig i Rostov-regionen, der mye av den russiske krigføringen i Ukraina styres fra.

Ukraina har lenge ønsket å kunne bruke de amerikanske langdistansevåpnene. Atacms er et supersonisk styrt missilsystem som kan utstyres med enten klaseammunisjon eller konvensjonelle stridshoder. Det finnes flere typer Atacms. De fleste har rekkevidde opp mot rundt 300 kilometer, men det er ikke bekreftet hvilken eller hvilke typer Atacms Ukraina har mottatt. Det er derfor ikke kjent om Ukrainas Atacms har så lang rekkevidde og det kan hende Ukraina «bare» har Atacms med rekkevidde opp mot 165 kilometer rekkevidde, slik en eldre type Atacms har.

Det er heller ikke kjent hvor mange langdistansevåpen USA har gitt Ukraina, men det er antatt å dreie seg om et mindre antall ifølge blant andre Forbes. Derfor er det også antatt at Ukraina vil bruke dem svært målrettet, som mot våpenlager.

Russland forberedet

Kursk ligger «bare» 100 kilometer unna Ukraina og er dermed langt innenfor rekkevidde for hva Atacms kan nå. The Institute for the Study of War (ISW) og The American Enterprise Institute’s Critical Threats Project har laget et kart som viser om lag 250 mulige mål Ukraina kan nå med de amerikanske våpnene.

Ifølge ISW har Russland vært forberedt på at Biden-administrasjonen ville kunne komme til å tillate bruk av langdistansevåpnene.

Tidligere i år flyttet Russland et større antall krigsfly lenger øst i Russland og utenfor Atacms-rekkevidde, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet. Russlands president Vladimir Putin har uttalt at han anser bruken av Atacms som en «rød linje». I september erklærte han at et angrep med missilene inn på russisk territorium med de amerikanske våpnene ville «endre selve essensen, arten av konflikten». Putin advarte samtidig om at landet hans ville gjengjelde angrep med Atacms.

Nye mulige mål

Selv om russerne har flyttet flybaser østover i Russland, befinner nå mange viktige militære mål seg innenfor rekkevidde med Bidens nye Atacms-tillatelse. Til forskjell fra flybaser, er dette objekter som ikke uten videre kan flyttes eller evakueres på kort varsel.

Våpen- og ammunisjonslagre innenfor Atacms-rekkevidde:

1. Ammunisjonslageret i Karatsjev, Brjansk, (som ble truffet 19. november, 110 km fra den ukrainske grensen).
2. Ammunisjons- og våpenlager, Suponevo, Brjansk.
3. Våpenlager, Kaluga.
4. Utstyrs- og kjøretøylager, Tula.
5. Missilbase, Lipetsk.
6. Ammunisjonslager, Voronesj.
7. Utstyrslager, Rostov.
8. Ammunisjonslager Tikhoretsk, Rostov.
9. Drivstoffdepot, Rostov.

Storm Shadow/Scalp

I tillegg til de amerikanske Atacms disponerer Ukraina også fransk-britiske missiler av typen Storm Shadow/Scalp, som har en rekkevidde på 250 kilometer. Britiske myndigheter har tidligere ikke tillatt ukrainerne å bruke disse på russisk jord, uten amerikansk godkjenning. I etterkant av Bidens Atacms-tillatelse uttalte Storbritannias statsminister Sir Keir Starmer at de ville sørge for at «Ukraina har det som trengs så lenge det er nødvendig».

Dagen etter at våpenlageret i Brjansk ble rammet, avfyrte Ukraina flere missiler mot landsbyen Marino i Kursk-regionen, om lag 40 kilometer inn på russisk territorium. Missilene blir av flere hevdet å ha vært Storm Shadow-missiler.

Video fra det som skal være en ukrainsk overvåkingsdrone viser flere eksplosjoner i nærheten av Barjatinskij-godset i landsbyen Marino i Kursk. Det er ikke kjent hva slags mål som ble truffet, men flere militærbloggere hevder at det lå underjordiske bunkeranlegg i området. Anlegget er ikke pekt ut av ISW.

Atomkraftverk

I september skrev Faktisk.no om trusselen rundt russiske atomkraftverk. En kartlegging Faktisk.no gjorde da, antydet en økning i antall sosiale medier-poster som handlet om atomterror.

Etter at ukrainske styrker okkuperte deler av Kursk-regionen i august, besøkte direktøren for Det internasjonale atomenergibyrået kjernekraftverket i Kursk. Han advarte der mot en «atomhendelse» og påpekte at kraftverket er sårbart for angrep.

Russland har flere ganger anklaget Ukraina for å avfyre missiler mot atomkraftverket i Kursk.

Med Atacms-missiler er kjernekraftverkene i Smolensk og Voronesj innenfor rekkevidde, men myndighetene i Ukraina har benektet at de har prøvd å skade russiske atomkraftverk.