Disse nådde viraltoppen i 2019

De aller fleste medier jobber hardt hver dag for å få sine artikler mest mulig spredd på Facebook og Twitter. Spredning gir lesere, og lesere gir innflytelse og mulighet for penger i kassa. Så hvem lyktes best med dette i året som gikk?

Spredning i sosiale medier styres i stor grad av engasjementet artiklene vekker hos leseren. Blir du engasjert, er veien for mange kortere til å trykke på «tommel opp» eller «sinnafjes» – eller til å dele eller kommentere.

Alt dette er valuta i den digitale nyhetsstrømmen. Har artikkelen utløst stort engasjement, vil brukerene av Facebook og andre sosiale medier få den høyere opp i nyhetsstrømmen.

Storyboard er et nettsted som måler engasjement på Facebook, Twitter og Pinterest. Totalt engasjement får man ved å legge sammen delinger, kommentarer og reaksjoner (som «tommel opp» eller «sinnafjes»).

NRK mest spredd

Ingen medier er i nærheten av å produsere like mye innhold som NRK, med alle sine avdelinger og distriktsredaksjoner. Samlet sett er NRK også soleklart det mediehuset som skapte størst engasjement på sosiale medier i 2019.

Tallene ble hentet ut den første uka i januar. De kan derfor avvike noe fra Storyboards oppdaterte tall.

Vi ser at store nasjonale medier ligger i toppen av lista, men både alternative nyhetsnettsteder og viralnettsteder gjør det også godt. Resett var i fjor på sjetteplass over nettstedene som utløste mest engasjement samlet sett. Dermed hadde de også stor spredning i sosiale medier.

Ifølge førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania vet vi ikke så mye om brukerne av alternative nettsteder.

– Men de har et sterkt politisk engasjement, koblet med en sterk misnøye med politikken som føres og med de etablerte mediene, sier hun.

Venstre var viralvinner

Mens de tradisjonelle nyhetsnettstedene hadde størst engasjement totalt sett, var det partiet Venstre som hadde den mest engasjerende enkeltsaken i 2019, ifølge Storyboard.

En artikkel om at Venstres stortingsrepresentant Guri Melby hadde nominert folket i Hong Kong til Nobels fredspris, ble årets mest populære i sosiale medier. Siden artikkelen var på engelsk, kunne den nå et langt større publikum enn det artikler på norsk gjør.

Også flere saker om utslipp av klimagasser og et leserinnlegg av kommunelegen i Berlevåg var inne på topplista.

Størst i snitt

Man kan også se på hvor stor spredning ulike medier fikk i gjennomsnitt per artikkel. Her er det en rekke nettsteder som oppnår betydelig høyere tall enn NRK.

NRK publiserer så mange artikler at de nødvendigvis vil komme dårlig ut når man regner gjennomsnittlig engasjement per artikkel. Mange artikler er korte nyhetsmeldinger, mange har smalt innhold, og mange blir bare publisert på regionale NRK-sider.

Store medier som VG og Dagbladet publiserer også mange artikler som ikke oppnår stort engasjement i sosiale medier. Det trekker gjennomsnittet deres ned.

I 2019 var det ingen som engasjerte brukerene like mye som Rights.no, nettstedet til organisasjonen Human Rights Service (HRS). I snitt oppnådde de et engasjement på 2551 per artikkel, viser statistikk fra Storyboard.

Tallene ble hentet ut den første uka i januar og kan derfor avvike noe fra nettstedets oppdaterte tall.

Deles jevnt og trutt

HRS utga seg opprinnelig for å være et ressursmiljø på integreringsfeltet som også skulle utgi rapporter og gi høringsuttalelser. Siden 2015 har de ikke publisert rapporter, utover artiklene de skriver på nettsidene side.

Rights har et tydelig anti-islamsk ståsted og nesten alt de publiserer handler om islam som en farlig eller menneskefiendtlig religion.

Faktisk.no har faktasjekket påstander publisert på Rights ti ganger. I åtte av faktasjekkene konkluderte vi med at påstanden vi sjekket var helt feil. I én konkluderte vi med «delvis feil», og i én med «ikke sikkert». I tillegg har vi omtalt nettstedet i seks artikler, hvor vi går inn i påstander eller tematikk som spres på nettet.

– Jeg blir litt overrasket over at de ligger så høyt på lista i forhold til de tradisjonelle mediene. De appellerer til folk som er opptatt av bestemte saker. Da er det særlig innvandring, kritikk av eliten og kritikk av mediene, sier Bente Kalsnes.

Rights har ingen ekstremt virale enkeltartikler, men oppnår jevnt og trutt høye delingstall på mye av det de publiserer. Deres mest engasjerende sak havnet på 95. plass på lista over de mest engasjerende artiklene i sosiale medier i fjor.

Viralnettstedene

Like under Rights på lista finner vi viral-nettstedene Sosialnytt, Onlinenytt og Newsner.

Disse nettstedene er ukjente for mange, men artiklene deres skaper stort engasjement i sosiale medier. Deres spesialøvelse er å finne innhold i andre medier eller på sosiale medier, fornorske det, vinkle det hardt, og få det til å gå viralt, forklarer Bente Karlsnes.

Sosialnytt skriver dette om seg selv:

De skriver at de selv tar ansvar for å følge Vær varsom-plakaten – pressens eget etiske regelverk.

Nettstedet ble startet i 2014 og drives av enkeltmannsforetaket til redaktør Eivind Skår Ertesvåg. I 2018 hadde han skattbar inntekt på nesten 1,6 millioner kroner.

God butikk

Newsner drives av det svenske selskapet Nyheter365 AB, som i 2018 omsatte for 154 millioner svenske kroner og hadde et resultat på 25 millioner kroner. De driver tilsvarende virksomhet i flere europeiske land, samt i Brasil. I tillegg lager Newsner innholdsmarkedsføring.

Svenske Medieakademin kåret i høst Newsner til Sveriges mektigste aktør på Facebook.

I motsetning til hovedregelen hos de to første, har Onlinenytt usignerte artikler. De oppgir heller ikke navnet på redaktøren eller selskapet som gir ut publikasjonen. Derimot skriver de dette:

Onlinenytt bruker en anonymiseringstjeneste til å skjule hvem som egentlig står bak selskapet. Faktisk.no har vært i skriftlig kontakt med personen bak nettsiden.

– Jeg velger å være anonym inntil videre, da jeg er usikker på veien videre for Onlinenytt, skriver hen i en melding.

Innvandring og klima

Høyt plassert på lista over engasjement per artikkel, ligger også de alternative nyhetsnettstedene Resett og Document. I likhet med Rights skriver de hovedsakelig om innvandring og problemene de knytter opp til et multikulturelt samfunn. Det er også mye kritikk av medier, elite og etablerte holdninger til klimakrisen.

– Alle disse sidene appellerer til brukere som er godt voksne og veldig politisk engasjerte. Disse deler og kommenterer også mye mer enn vanlige mediebrukere. Blant mediebrukere flest er det få som deler saker, sier Bente Kalsnes.

Hun viser til at selv om disse nettstedene har stor spredning i sosiale medier, er det bare en mindre del av befolkningen som jevnlig bruker disse sidene.

Ifølge Reuters Institute er mellom fire og sju prosent av befolkningen innom disse nettstedene ukentlig.