Disse partiene stemte for ACER i Stortinget

De høye strømprisene har på nytt tent gnisten i ACER-debatten. Bare de 30 siste dagene har ordet ACER blitt nevnt i mer enn 1500 åpne Facebook-innlegg, ifølge analyseverktøyet Crowdtangle.

Disse innleggene har utløst stort engasjement blant norske Facebook-brukere. Til sammen har de fått over 290 000 reaksjoner, kommentarer og delinger.

Blant det som diskuteres, er hvem som har skylden for at Norge er tilsluttet ACER. Hvilke partier stemte for og mot? Og er det riktig at Frp stemte ja til ACER da saken ble behandlet i Stortinget?

Hva er ACER?

ACER er et organ som skal sørge for at landene overholder forpliktelsene sine i EUs tredje energimarkedspakke. Målet med disse pakkene er å utnytte strømkapasiteten i EU best mulig gjennom et felles marked for gass og elektrisistet.

ACER er en forkortelse for Agency for the Cooperation of Energy Regulators. På norsk kalles ACER Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter.

Målet med ACER er å tilrettelegge for et mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Byrået skal sørge for en effektiv infrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm over landegrensene. I tillegg skal ACER jobbe for et åpent marked som skal sikre kundene rettferdige priser.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke ACER i seg selv som er skyld i at strømprisene er høye. Som vi har faktasjekket før, kan ACER heller ikke pålegge Norge å bygge strømkabler til utlandet.

Disse stemte for og mot

Stortinget behandlet Norges tilslutning til den tredje energimarkedspakken – og dermed ACER – 22. mars 2018. Et flertall vedtok Solberg-regjeringens forslag om tilslutning, viser voteringsoversikten.

Disse partiene stemte for:

• Arbeiderpartiet
• Høyre
• Fremskrittspartiet
• Venstre
• Miljøpartiet De Grønne

Disse partiene stemte mot:

• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti
• Rødt
• Kristelig Folkeparti

Nektet 12 Frp-representanter å stemme?

I et mye delt Facebook-innlegg, som Faktisk.no har fått flere tips om, «frikjennes» nåværende Frp-leder Sylvi Listhaug. I innlegget hevdes det at «Sylvi Listhaug og 12 andre topper i FrP nektet å signere avtalen. Disse var alle imot Acer».

Det originale innlegget og kopier av det har blitt delt nesten tusen ganger og har utløst et stort engasjement i kommentarfeltene. Frps lokallag i Molde, Hurdal og Hustadvika har delt innlegget. Det samme gjorde en av partiets lokalpolitikere i Lillestrøm, men hun har senere slettet det.

Stemmer det at Listhaug og 12 andre Frp-topper nektet å stemmer for ACER i Stortinget?

Forlot ikke salen i protest

Sylvi Listhaug var ikke blant dem som stemte for at Norge skulle slutte seg til ACER. Det skyldes at hun ikke var til stede i stortingssalen under voteringen. Heller ikke de andre 11 Frp-politikerne som navngis i Facebook-innlegget, var til stede under avstemmingen.

Men dette var ikke fordi de «nektet å signere avtalen» og «forlot stortingssalen da det skulle voteres». Årsaken til at 12 Frp-representanter manglet da Stortinget skulle stemme over ACER, er en ordning som kalles utbytting.

Det er 169 representanter på Stortinget, og ifølge Grunnloven må minst halvparten av dem være til stede når det skal stemmes over en sak i stortingssalen. Representantene har mange oppgaver i tillegg til å votere, så det er svært sjelden at alle befinner seg i stortingssalen samtidig.

For at ikke alle representanter skal trenge å møte opp til alle voteringer, brukes et system med utbytting av representanter. Hensikten er at styrkeforholdet mellom partiene skal opprettholdes, selv om ikke alle representanter er til stede.

System for å ivareta styrkeforholdet

For å holde orden på voteringen, velger hver partigruppe en såkalt innpisker. Hvis et parti har representanter som ikke kan være til stede på voteringen, er det innpiskeren som har ansvar for at et tilsvarende antall representanter fra et parti med motsatt syn, også uteblir fra voteringen.

Slik kan styrkeforholdet mellom partiene opprettholdes, og resultatet av avstemmingen blir slik den hadde blitt hvis alle representanter var til stede. Utbyttingssystemet er bygget på tillit mellom partiene, og fungerer stort sett meget godt, ifølge Stortinget.

Da tilslutningen til ACER var oppe til behandling, var det ifølge voteringsoversikten bare 96 av 169 representanter som stemte. Av disse stemte 73 representanter for, mens 23 stemte mot.

Det var ikke bare Frp som manglet representanter i salen den dagen. Det samme gjaldt for 23 representanter fra Ap, 18 fra Høyre, åtte fra Sp, fem fra SV, fire fra Venstre og tre fra KrF. Til sammen var det 73 representanter som ikke var til stede, ifølge voteringsoversikten til Stortinget.

Frp har endret syn på ACER

Frp-leder Sylvi Listhaug bekrefter at det er feil at de 12 Frp-representantene «nektet å signere avtalen», som det hevdes i Facebook-innlegget.

– Nei, det er ikke korrekt. De 12 Frp'erne som er nevnt i innlegget, stemte ikke når saken ble behandlet, fordi de hadde utbytting, skriver hun i en e-post via sin pressekontakt.

Ifølge Listhaug var Frp positive til ACER i 2018, men nå er kraftsituasjonen i Europa endret. Det har fått partiet til å endre standpunkt.

– Vi ser nå at vi ikke nødvendigvis er tjent med ACER. Det er fordi vi nå ser de uante konsekvensene av den uansvarlige energipolitikken som flere europeiske land har ført. Blant annet ved å legge ned regulerbar kraftproduksjon som atomkraftverk, og i for stor grad basere seg på import av russisk gass og væravhengig kraft som vind- og solkraft, sier Listhaug.

Frp stemte i fjor for et forslag om å reversere tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Partiet har i tillegg vedtatt på landsmøtet å stemme nei til EUs fjerde energimarkedspakke når den kommer opp til behandling i Stortinget.