Dødsfall i befolk­ningen og korona­vi­ruset

Hvor farlig koronaviruset er diskuteres livlig i ulike fora. En del spør blant annet om det stemmer at flere dør på grunn av pandemien.

Andre er opptatt av om koronaviruset er mer eller mindre farlig enn vanlig sesonginfluensa. Det har Faktisk.no tidligere omtalt i denne saken.

Hvor mange som dør av viruset og hvor farlig det er, kan måles på mange ulike måter.

En av måtene er å følge med helt overordnet på hvor mange som dør i befolkningen, og om det er flere enn normalt. Dette kalles overdødelighet.

Hvordan måles det?

Alle som er bosatt i Norge og dør meldes inn og registreres i Folkeregisteret.

Folkeregisteret holder oversikt over hvor alle bor, når de er født, hva de heter og når nye barn blir født og når noen dør. Informasjonen fra Folkeregisteret brukes av mange ulike offentlige etater.

Både Folkehelseinstituttet (FHI), som overvåker og håndterer pandemien, og Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker disse tallene for å se på hvor mange som dør.

SSB lager blant annet statistikker over befolkningsutvikling. De lager da også statistikk over hvor mange som dør – og tallene oppdateres én gang i uka.

Disse tallene sier ikke nødvendigvis så mye alene. Antallet som dør svinger alltid, og tallene må sammenlignes med noe. For eksempel blir det fort feil å sammenligne absolutte tall for døde i 2020 med antall døde i 1990.

I en artikkel publisert av SSB i september skriver de dette om slike sammenligninger:

SSB undersøkte mars til juni

I artikkelen har de derfor sett på andel av ulike aldersgrupper som dør (dødsrater) for mars til juni i år under pandemien, og sammenlignet med de samme månedene i årene 2015–2019.

SSB så da at månedene mars til juni i år egentlig ikke peker seg veldig ut fra foregående år.

Totalt i befolkningen gikk dødeligheten litt ned:

Overvåking av dødelighet justert for sommer og vinter

Også FHI følger med på hvor mange som dør i Norge.

Gjennom overvåkingssystemet for dødelighet NorMOMO (Norwegian mortality monitoring system) følger de med på den generelle dødeligheten i Norge, uavhengig av dødsårsak.

NorMOMO-systemet gjør beregninger for å oppdage når det dør flere enn normalt i befolkningen. Blant annet varierer det gjennom året hvor mange som dør – gjerne flere om vinteren enn om sommeren.

– Folkehelseinstituttet mottar ukentlig oppdaterte, anonyme data fra Folkeregisteret over registrerte dødsfall i Norge. Beregningen av overdødelighet er basert på en matematisk modell utviklet av EuroMOMO-nettverket. Modellen predikerer nivå av totaldødelighet ut fra det registrerte antallet dødsfall per uke, og tar høyde for forsinkelse i registreringen, skriver lege Trine Hessevik Paulsen ved FHI til Faktisk.no

Systemet har vært i drift i Norge siden 2015, og er en del av et europeisk samarbeid kalt EuroMOMO.

Målet er å kunne oppdage om det i en periode dør flere enn normalt. Det kan bidra til å oppdage mer alvorlige influensasesonger, og utbrudd av sykdommer eller epidemier som koronaviruspandemien.

Gir ikke pandemien økt dødelighet?

Det finnes stadig mer informasjon om at koronaviruspandemien fører til dødsfall, og at det er flere dødsfall enn vanlig en rekke steder i verden.

– De fleste land har systemer for rapportering av koronarelaterte dødsfall, og som kjent gjennom ulike kilder (pressedekning, internasjonal statistikk m.fl.) er det noen land som rapporterer svært mange koronarelaterte dødsfall, skriver Trine Hessevik Paulsen i FHI til Faktisk.no.

Tellingen av koronarelaterte dødsfall gjøres fortløpende, som Faktisk.no, har omtalt tidligere.

Den 3. januar 2021 var antallet døde i verden passert 1,8 millioner, viser en oversikt fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

I tillegg til å telle mange døde som er smittet av av koronaviruset, viser overvåkingen av dødsfall i befolkningen betydelig overdødelighet i en rekke land.

Tallene for landene som deltar i EuroMOMO-samarbeid som helhet viser en tydelig og kraftig overdødelighet som sammenfaller i tid med første bølge av pandemien i Europa.

Også nå i høst ser man en tydelig økning i dødelighet.

I sin siste ukerapport skriver EuroMOMO dette (oversatt av Faktisk.no):

EuroMOMO viser forskjeller mellom land

Ifølge EuroMOMO stammer økningen i dødelighet fra en stor økning i koronasmitte i noen land. Andre land har mer normale dødelighetsnivåer. Det er spesielt blant personer over 45 år at man ser økt dødelighet.

– I en del europeiske land er det rapportert om høye nivåer av overdødelighet som er sammenfallende med mye covid-19-smitte innad i landet, forklarer Trine Hessevik Paulsen i FHI til Faktisk.no.

Dette kan vi også se på grafene fra EuroMOMO, spesielt for de landene som har vært hardest rammet med mange smittede og syke av covid-19.

Slik ser EuroMOMOs grafer ut for Norge og en del av de landene i Europa som har vært hardere rammet – dødelighet for tre siste år:

Lavere dødelighet i Norge – hvorfor?

Grafene for Norge viser at det i år ikke er noen betydelige forhøyede perioder.

I grafen over sees det noen topper om vinteren tidligere år. Dette viser at det har vært flere dødsfall enn man forventet basert på matematiske beregninger med grunnlag i historiske data og informasjon om sammensetningen av befolkningen.

– Overdødelighet er altså et mål som viser om man har flere dødsfall enn forventet i en gitt tidsperiode. Totaldødeligheten i Norge overvåkes ukentlig fordelt på ulike aldersgrupper (0–4 år, 5–14 år, 15–64 år og 65 år og eldre) og på fylkesnivå, skriver Paulsen i FHI.

– Hva har man sett så langt under pandemien i Norge?

– I løpet av covid-19-epidemien i Norge har vi ikke sett overdødelighet på nasjonalt nivå. Det har altså ikke vært flere registrerte dødsfall enn forventet i denne perioden, svarer Paulsen i FHI.

Paulsen forklarer at NorMOMO-overvåkingen i seg selv ikke kan si noe om hva som er årsaken til at færre dør.

— De statistiske modellene EuroMOMO og NorMOMO bruker er ikke laget for å måle underdødelighet, kun overdødelighet, skriver Paulsen i FHI.

Færre døde av andre sykdommer

Men FHI har også andre kilder til informasjon om dødsfall. Faktisk.no har tidligere skrevet om hvordan man teller koronadødsfall. Da omtalte vi hvordan alle dødsfall registreres med dødsårsak i Dødsårsaksregisteret.

Informasjon fra foreløpige analyser av dødsårsaker for perioden mars til mai 2020 – pandemiens tre første måneder – viser blant annet færre dødsfall på grunn av flere andre sykdommer.

– Så kan generell lavere dødelighet, også for andre sykdommer, skyldes smitteverntiltakene?

– Det allerede gjort mange svært interessante observasjoner påfølgende innføring av smitteverntiltakene i Norge. For eksempel var det en rekordrask nedgang i influensasirkulasjon i Norge på slutten av forrige influensasesong, og denne influensasesongen er det fremdeles ikke påvist innenlands influensasmitte, skriver Paulsen.

I tillegg ble det ifølge Paulsen observert færre innleggelser for hjerte- og karsykdom i pandemiens første fase i Norge.

Hun mener det er grunn til å tro at slike observasjoner som nevnt her har innvirkning på sykelighet og dødelighet på kort sikt.

– Likevel har vi til nå kun sett og gjort opp tall for en liten del av totalbildet, skriver Paulsen i FHI og understreker at man må følge med videre for å kunne se langsiktige konsekvenser.