Dør sykehjems­be­boere av koron­a­vak­sinen?

Den siste tiden har mye oppmerksomhet blitt rettet mot personer som enten har dødd eller utviklet alvorlig sykdom etter å ha blitt vaksinert mot covid-19. Tirsdag skrev NTB om to personer som døde etter å ha fått vaksinen i Norge. Legemiddelverket har skrevet en pressemelding om hendelsen.

Det alternative nettstedet Resett skrev tirsdag en artikkel om en portugisisk sykepleier som døde etter å ha fått vaksinen. Artikkelen lå opprinnelig åpent tilgjengelig for alle, men ble senere kun gjort tilgjengelig for abonnenter. I artikkelen poengteres det at «norske medier er tause» om hendelsen. Resett siterer den britiske tabloidavisen Daily Mail på nyheten.

Portugisiske medier skriver at landets justisdepartement avviser at dødsårsaken har noe med vaksinen å gjøre. Det foreligger imidlertid ikke noe informasjon om hva den reelle dødsårsaken er, og det vises til regler for taushetsplikt om slike opplysninger, skriver portugalresident.com.

Etter hvert som en økende andel av verdens befolkning vaksineres, er det ikke usannsynlig at vi vil få stadig flere artikler om folk som blir syke eller dør etter å ha fått vaksinen.

Det kan imidlertid være mange grunner til at folk dør etter å ha fått vaksine, og som oftest vil det skyldes andre ting enn selve vaksinen.

300–400 dør på sykehjem i uka

I Norge er det sykehjembeboere som er først i vaksinekøen. Det er fordi Folkehelseinstituttet (FHI) mener at de er spesielt utsatt for alvorlig forløp av covid-19. Det skyldes blant annet høy alder, høy forekomst av underliggende kroniske sykdommer og skrøpelighet, ifølge FHI.

I Norge er det rundt 40 000 sykehjemsplasser. Foreløpig er det satt 11 054 vaksinedoser i Norge, ifølge VGs oversikt.

NTB kunne fortelle at to sykehjemsbeboere døde etter å ha fått vaksinen, og at FHI og Legemiddelverket skulle undersøke saken.

Men, at to sykehjemsbeboere dør er ikke uvanlig. Ifølge statistikken dør det i gjennomsnitt rundt 350-400 personer på sykehjem hver uke, ifølge medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. Disse tallene finnes i Dødsårsaksregisteret, og omfatter sykehjem eller annen helse- og omsorgsinstitusjon utenom sykehus. Også SSB teller dødsfall blant eldre på sykehjem med utgangspunkt i et annet register. Deres opptelling viser også i overkant av 300 dødsfall i uka i 2019.

Til Faktisk.no bekrefter Madsen at begge de to døde var eldre personer med alvorlige underliggende sykdommer.

– I utgangspunktet tror vi derfor ikke at dødsfallet og vaksinen har noen sammenheng, men vi tar det alvorlig og sjekker forløpet nøye, sier Madsen.

Han presiserer at det ikke er sett tegn på at vaksinen fører til dødsfall i i studiene som er gjort.

Tilfeldige sammenfall

Madsen understreker til Faktisk.no at mange sykehjemsbeboere har kort gjenstående levetid, og at Legemiddelverket derfor forventer at mange vil dø i tiden etter at de har fått vaksinen:

– Vi forventer grunnet helsesituasjonen til sykehjemspasientene et stort antall dødsfall etter vaksinering. Men dette antar vi vil være tilfeldige sammenfall. Det er viktig å skille årsakssammenheng og tilfeldig sammenfall i tid.

Dette er overlege og seksjonssjef Are Stuwitz Berg i FHI enig i. Han sier dødsfall blant koronavaksinerte på sykehjem er noe man har sett fra andre land.

– Slik vil det nødvendigvis være. Når man bor på sykehjem er man ofte veldig svak, og har risiko for å dø, helt uavhengig av vaksinen.

Berg sier at FHI har forsøkt å kommunisere at de som setter vaksinen bør gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle om vaksinen skal gis, på samme måte som man vurderer andre vaksiner og behandlinger.

– Det vil ikke være hensiktsmessig å gi vaksinen til sykehjemsbeboere som er svært syke. Ikke fordi vaksinen er farlig, men fordi de er forventet å dø snarlig av naturlige årsaker.

Berg sier at det er vanskelig å sette en grense for når man skal slutte å tilby vaksine.

– Det er også viktig å huske på at mange på sykehjem har en betydelig del av livet igjen, og derfor blir de også prioritert i vaksinekøen.

Kan i sjeldne tilfeller gi allergisjokk

Det er likevel ikke tvil om at vaksinen kan gi allergiske reaksjoner som kan være farlige. Dette er imidlertid sjelden.

NTB har tidligere skrevet om en lege i Mexico som ble sykehusinnlagt med pusteproblemer etter å ha fått vaksinen.

NRK kunne tidligere denne uka fortelle om en sykepleier i Ålesund som fikk det som trolig er allergisjokk etter å ha tatt koronavaksinen.

– Det føltes som om jeg satt i et bål. Det begynte nederst i tærne og spredte seg oppover. Hjerte banket i uutholdelig fart og det prikket i armene og bena. Så snørte brystet mitt seg sammen og jeg brølte navnet på legen, forteller sykepleier Cecilie Eikrem til NRK.

Eikrem fikk raskt akutthjelp, og ble sendt til sykehus for videre behandling. Hun er nå skrevet ut av sykehuset, og sier til NRK at hun ville tatt vaksinen igjen, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Ifølge NRK-saken er tilstanden veldig farlig dersom den ikke blir behandlet. Derfor må alle som tar vaksine i Norge, være under observasjon i mellom 15 og 30 minutter etter at vaksinen er satt.

– Om man ser tegn på allergisk reaksjon får pasienten umiddelbart behandling med adrenalin, som alle som setter vaksiner har tilgjengelig. Da er det ikke farlig og alle som får allergisjokk i Norge blir friske, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket til NRK.

Han påpeker at man antar én av 100 000 kan få av en alvorlig allergisk reaksjon av vaksinen, men at flere vanlige legemidler har mye høyere risiko for allergisjokk.

– For eksempel penicillin, der ca. en av 10 000 får en allergisjokk, sier han til NRK.

Falske rykter

Ikke alle historiene om vaksinereaksjoner som gjengis på sosiale medier er likevel sanne.

Den amerikanske sykepleieren Tiffany Dover besvimte på TV etter at hun hadde tatt koronavaksine. På sosiale medier går det rykter om at hun er død, men som Faktisk.no tidligere har skrevet, stemmer ikke det.