Er Oslo blitt en utrygg by?

I løpet av ti uker har åtte personer blitt skutt under seks ulike skyteepisoder i hovedstaden. Episodene har fått mye oppmerksomhet og har startet en debatt om kriminalitetsutviklingen i Oslo.

2. november publiserte NRK et leserinnlegg av Per-Willy Amundsen (Frp). Han er stortingsrepresentant, leder for justiskomiteen og tidligere justisminister. I innlegget hevder Amundsen at Oslo ikke er en trygg by.

Han skriver at utviklingen i hovedstaden går feil vei, og begrunner dette med at drap, skyting, knivstikking, ran, overfall, bilbranner og gjengkriminalitet er blitt den nye normalen i Oslo. Ifølge Amundsen er noen områder av byen spesielt utsatte, samtidig som ingen områder i byen lenger er trygge.

Amundsens partileder, Sylvi Listhaug, delte Amundsens innlegg på Facebook:

Politet skjøt mann

Debatten om Oslo er en trygg by, blusset opp igjen etter at en mann ble skutt og drept av politiet på Bislett 9. november. Mannen truet folk med kniv. Politiet mener de avverget et farlig angrep. Etter knivhendelsen ble mannen siktet for drapsforsøk på fire personer. Én politimann ble skadet.

Etter denne hendelsen publiserte Amundsen en video på Facebook, der han blant annet sa at dette var enda et eksempel på at Oslo er blitt en utrygg by. Videoen har fått over 1600 reaksjoner.

Dette er noen av hendelsene som har skjedd i Oslo den siste tiden:

• 15. august ble to gutter i slutten av tenårene skutt på T-banen mellom Godlia og Skøyenåsen. De ble sendt til sykehus med alvorlige skader. Én mann er siktet for drapsforsøk, opplyser politiadvokat Henrik Rådal til Faktisk.no.
• 25. august ble to menn, én i slutten av tenårene og en annen i slutten av 20-årene, skutt på Trosterud. Begge fikk alvorlige skader.
• 30. august ble en mann i 20-årene skutt ved Brynseng T-banestasjon. Han ble alvorlig, men ikke livstruende skadet.
• 2. oktober ble en mann i 20-årene skutt i parkeringshuset ved Oslo konserthus i Vika. Han fikk alvorlige skader.
• 7. oktober ble 20 år gamle Hamse Hashi Adan skutt ved Lofsrud skole på Mortensrud. Han døde dagen etter.
• 25. oktober ble en gutt i tenårene skutt i magen like ved Stovner politistasjon.
• 9. november ble en mann skutt og drept av politiet på Bislett etter å ha truet folk med kniv.
• 15. november ble en tenåring knivstukket ved Kuben videregående skole. Politiet etterforsker hendelsen som et drapsforsøk.

– Inne i en litt aktiv periode når det gjelder skyting

Kvelden etter hendelsen på Bislett sa John Roger Lund, enhetsleder i Oslo politidistrikt, at det ikke er mer vold i samfunnet. På Dagsnytt 18 sa han også at flere av hendelsene som har vært i det siste er enkeltstående episoder.

– Generelt er det ikke mer vold nå. Det vi ser er at vi er inne i en litt aktiv periode når det gjelder skyting og alvorlige voldshendelser i Oslo, sa Lund.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) var også med i debatten. Han hadde forståelse for at folk kan føle seg utrygge:

– Objektivt sett er Oslo en veldig trygg by. Sammenlignet med alle andre byer på samme størrelse, også i Norge. Vi ser at de fleste er lovlydige.

– Men det å ha en følelse av utrygghet er en subjektiv oppfatning. Det er klart at er du i nærheten av en sånn hendelse, er det en skremmende opplevelse, så vil du føle både angst, redsel og utrygghet, uttalte Johansen til NRK.

To prosent oppgir at de føler seg utrygge

I politiets innbyggerundersøkelse for 2020 svarte 67 prosent av de spurte at de føler seg meget trygg i Oslo politidistrikt. 26 prosent svarte at de føler seg ganske trygg.

Fem prosent oppgir at de verken er trygg eller utrygg. Kun én prosent oppgir at de er meget utrygge. Det er også én prosent som sier de er ganske utrygge.

Trygghetsfølelse er subjektivt, i denne artikkelen tar vi derfor for oss statistikk som kan si noe om hvor trygge folk faktisk er. Amundsen viser også til kriminalitetsutviklingen som begrunnelse for hvorfor han mener Oslo ikke lenger er en trygg by.

Stort fall i anmeldt kriminalitet

SSB har tall som viser utviklingen i anmeldt kriminalitet over tid, fordelt på ulike kommuner. Det har vært stor befolkningsvekst i Oslo de siste 20 årene. Derfor tar vi utgangspunkt i antall anmeldelser per 1000 innbyggere. Slik ser anmeldelser med gjerningssted i Oslo ut, når vi tar med alle anmeldelser uansett type kriminalitet:

Denne grafen og enkelte av de andre grafene i denne artikkelen har en Y-akse som ikke begynner på null. Det kan gi et inntrykk av at endringene er større enn hva de ville vært dersom den begynte på null.

Her ser vi et stort fall i anmeldt kriminalitet fra 176 anmeldelser per 1000 innbyggere i 2003 til 90 i 2020. SSBs tall viser at mesteparten av nedgangen skyldes et stort fall i anmeldelser som faller inn under kategorien «eiendomstyveri».

Enkelte former for kriminalitet vil påvirke graden av trygghet mer enn andre. Mange former for økonomisk kriminalitet, som for eksempel skatteunndragelse, gir ikke direkte utslag på tryggheten til den enkelte på samme måte som for eksempel ran, vold, drap og voldtekt gjør.

Faktisk.no har fått innsyn i mer detaljerte tall for ulike kriminalitetsformer fra Oslo politidistrikt, der Oslo kommune er definert som gjerningssted. I tillegg til tallgrunnlaget har Faktisk.no også fått et dokument som forklarer statistikken fra politidistriktet.

Slik ser utviklingen ut for ran per 1000 innbyggere:

Som det fremgår av grafikken, er anmeldelsesraten for ran i Oslo mer enn halvert siden 2005. Når det gjelder anmeldelser av vold med fysisk kroppsskade, eller alvorligere fysisk vold, ser vi også et fall:

Ifølge Oslo-politiet viser tallene for i år til og med 1. november også en nedgang på ytterligere 18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Trenden er ikke den samme for voldtekt av personer over 14 år. Her ser vi at anmeldelsesraten er noe høyere i 2020 enn den var i 2005. Samlet sett har utviklingen vært relativt flat.

I 2021 er tallet 27 prosent høyere enn for samme periode i fjor. Politiet skriver at tallet var spesielt høyt i sommermånedene juni og juli, etter en lang periode preget av pandemitiltak. Fra og med august oppgir politiet at antall anmeldelser har vært innenfor normalen.

Grafikken under viser antall anmeldelser for drap og drapsforsøk i absolutte tall, altså ikke justert for befolkningsvekst. Her er det snakk om lave tall som ofte gir stor variasjon fra år til år.

Oslo-politiet opplyser til Faktisk.no at saker som klassifiseres enten som grove kroppsskader eller drapsforsøk, kan omkodes i løpet av etterforskningen. Det gjelder for eksempel dersom et offer dør som følge av skadene vedkommende ble påført.

Slik ser utviklingen ut når vi samler anmeldelser for drap og drapsforsøk i én kategori per 1000 innbyggere:

Her ser vi at tallene har vært høyere tidligere. Samtidig er det snakk om såpass lave tall at tilfeldig variasjon vil spille en stor rolle.

Mange feilkilder

Det er viktig å huske at kriminalitetsstatistikk har en rekke potensielle feilkilder. Kriminologiprofessor Heidi Mork Lomell ved Universitetet i Oslo har tidligere sagt til Faktisk.no at endringer i statistikken ikke alltid gjenspeiler endringer i den faktiske kriminaliteten.

Hun viste til at mørketallene er store for lovbruddstyper som vold og seksuallovbrudd. Når det gjelder narkotikakriminalitet, er statistikken mer et uttrykk for politiets prioriteringer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet.

I tillegg til de generelle faktorene, er det også svært sannsynlig at pandemien har påvirket kriminalitetsutviklingen de siste årene.

Fallende kriminalitetsrater har imidlertid vært en global trend siden årtusenskiftet. Denne er reell, ifølge professoren. Hun viste til at nedgangen har skjedd i mange land, og at trenden samsvarer med andre typer data.

Dette gjelder blant annet selvrapporteringsstudier, der folk blir spurt om de har utført kriminelle handlinger, og offerundersøkelser, der folk blir spurt om de har vært utsatt for kriminelle handlinger.

– Farlig bagatellisering

Faktisk.no sendt statistikken fra Oslo politidistrikt til Per-Willy Amundsen. I et svar skriver han blant annet at han mener Faktisk.nos tallbruk er selektiv.

– Det Faktisk.no driver med her er en farlig bagatellisering, som er en oppskrift på at problemene i Oslo bare vil vokse seg større. Dette er dypt uansvarlig, og en kopi av det svenskene gjorde for fem til ti år siden, skriver Amundsen i en e-post.

Selv viser han til utviklingen for enkelte underkategorier hentet fra Salto-rapporten. Dette er en årlig rapport om ungdomskriminalitet som utarbeides av Oslo politidistrikt og Oslo kommune. Tallene Faktisk.no har presentert tidligere i denne artikkelen, er for kriminalitet uavhengig av aldersgruppe.

Amundsen viser til flere tall fra rapporten, som ikke er justert for befolkningsøkningen i Oslo. For aldersgruppene i Salto-rapporten (10–22 år) har befolkningen økt med 13,4 prosent fra 2011 til 2020, viser tall fra Oslo kommune.

Slik ser utviklingen ut for all ungdomskriminalitet når vi justerer for befolkningsveksten:

Når det gjelder anmeldelser for vold, ser vi at utviklingen er mer variabel. Denne typen anmeldelser ligger på et høyere nivå enn i starten av forrige tiår, også når vi justerer for antall personer i aldersgruppene. Unntaket er 2020, som er det siste tilgjengelige året, men som også trolig påvirkes av pandemien i stor grad.

Amundsen viser også til at det har vært et høyt antall saker med bruk av skytevåpen i 2021.

Det finnes ingen offisiell statistikk fra politiet i Oslo som er spesifikk for skyteepisoder, opplyser politiet til Faktisk.no. De opplyser imidlertid at de har sett en betydelig oppgang, når det gjelder voldsanmeldelser med bruk av skytevåpen fra 2020 til 2021. Samtidig har de sett en betydelig nedgang for tilsvarende anmeldelser med bruk av kniv i samme periode.

Her kan du lese hele svaret til Amundsen, og her er regnearkene han oversendte Faktisk.no.