Er storfa­mi­lier en «sosial­hjelps­bombe»?

I en artikkel i Nettavisen som ble publisert 16. januar, er Stjørdalsordfører Ivar Vigdenes (Sp) bekymret over økte utgifter til sosialhjelp i kommunen. Tittelen på artikkelen var opprinnelig «Sosialhjelpsbombe: Må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe», men ble senere endret til «Sosialhjelpsbombe: Familie må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe».

I ingressen i Nettavisens artikkel står det:

Sosialutgiftene i Stjørdal økte fra 10 millioner i 2012 til 25,2 millioner kroner i perioden 2012 til 2018, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en påstand om sosialhjelpsutbetalinger i kommunene:

«Nedslående resultat»

I artikkelen viser Vigdenes til et eksempel der en familie med fem barn mottar over 40 000 kroner i sosialhjelp i løpet av én måned.

En familie som passer inn i eksempelet til Vigdenes må få en samlet lønnsinntekt etter skatt på mer enn 44 050 kroner i måneden for at det skal lønne seg å jobbe for minst én av foreldrene.

Nettavisen beskriver dette som «et nedslående resultat», og viser til at familien må tjene over 700 000 i løpet av ett år for at det skal lønne seg å jobbe. Forutsetningen for dette er at familien i eksempelet får 44 050 kroner i sosialhjelp hver måned gjennom hele året.

Faktisk.no har fått flere henvendelser fra lesere som lurer på om tallene kan stemme. Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Kan ikke utelukkes

Sosialhjelp er en ytelse som gis til personer som ikke kan dekke nødvendige utgifter gjennom arbeid, egne midler eller andre økonomiske rettigheter. De fleste som får sosialhjelp får dette i en kort periode. I 2018 var gjennomsnittlig stønadstid på 5,4 måneder.

Det finnes statlige retningslinjer for sosialhjelp, men kommunene og Nav-kontorene kan også utøve skjønn når de skal gi sosialhjelp.

Ifølge Navs fagavdeling må det gjøres en individuell og konkret vurdering av behovet når et Nav-kontor skal vurdere hvor mye sosialhjelp noen skal få.

– Hvis bruker har barn skal det tas særlig hensyn til barnas behov. Nav-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, opplyser fagavdelingen via Marianne Pedersen, som er kommunikasjonsrådgiver i Nav.

Det kan altså ikke utelukkes at en familie får mer enn 500 000 kroner i sosialhjelp i løpet av ett år.

– Bare ett av flere

I en e-post til Faktisk.no skriver Vigdenes at familien med fem barn bare er ett av flere mulige eksempler. Han skriver videre:

– Slutningen jeg har trukket, og illustrert gjennom to av mange eksempler som kan lages i intervjuet med Nettavisen, er at det for mange ikke vil være økonomisk lønnsomt å gå fra sosialhjelp til lønnsarbeid.

Vigdenes viser også til et annet eksempel i Nettavisens artikkel, der en enslig forelder med et barn på mellom seks og ti år mottar 19 100 kroner i sosialhjelp i måneden.

I e-poster til Faktisk.no understreker Vigdenes at det han er opptatt av, er det mulige stønadsnivået sosialhjelpssystemet bygger opp til:

– Det er sosialhjelpssystemet som system jeg har satt under lupen. Det angir den minste disponible inntekt staten mener en person eller familie bør ha, også for det som prinsipielt skal være en midlertidig ytelse.

Vigdenes skriver også:

– Mitt anliggende har vært at dette nivået ligger på eller over det man vil sitte igjen med av netto disponibel inntekt for en lang rekke helt vanlige yrker, og at man med dette som utgangspunkt, når man skreller bort øvrige forhold som trekker i både den ene og den andre retningen, gjør at «det for mange ikke vil lønne seg økonomisk å gå over i lønnet arbeid».

Om det vil lønne seg for en spesifikk sosialhjelpsmottaker å gå over i lønnet arbeid, vil generelt avhenge av nivået og varigheten på stønaden, samt vedkommendes muligheter til å skaffe seg annen inntekt.

Siden det er mulig for en familie å få sosialhjelpsutbetalinger (eventuelt i kombinasjon med andre stønader) på det nivået Vigdenes skisserer i sine eksempler, er det riktig at det ikke nødvendigvis vil være økonomisk lønnsomt for alle å gå fra sosialhjelp til lønnet arbeid.

Det samme kan for eksempel gjelde personer som er på sosialhjelp, men som av en eller annen grunn bare kan få tilbud om deltidsarbeid eller arbeid med lav lønn.

Hvor stor er «bomben» i Stjørdal?

Nettavisens tittel er «Sosialhjelpsbombe: Må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe», og viser dermed til en årslønn. Men hvor mange familier er det som må tjene mer enn 700 000 for at det skal lønne seg å jobbe fremfor å motta sosialhjelp?

Faktisk.no tar kontakt med Nav Værnes, som blant annet dekker Stjørdal kommune, for å finne ut hvor mange familier som har mottatt 500 000 kroner eller mer i sosialhjelp det siste året. Vi spør også om hvor mange familier med minst fem barn som har mottatt sosialhjelp, og hvor mye de i så fall har fått.

Vi får svar fra Eli Grøtta, som er leder for arbeid og velferd.

Ifølge Grøtta var det ingen familier, uansett størrelse, som fikk minst 500 000 kroner i sosialhjelp i Stjørdal i 2019. Hun opplyser også følgende:

• Det var totalt 12 familier med fem eller flere barn som mottok sosialhjelp i 2019.
• Den største utbetalingen til en slik familie var på 246 000 kroner.
• I 2019 var det seks familier med fem barn eller mer som fikk over 50 000 kroner i sosialhjelp og seks som fikk under 50 000 kroner.
• Den største utbetalingen i 2019 var på 405 000 kroner. Denne gikk ikke til en familie med minst fem barn.

I 2019 var det altså ingen familier i Stjørdal som fikk minst 500 000 kroner i sosialhjelp.

Av de familiene med mer enn fem barn som fikk over 50 000 kroner utbetalt i sosialhjelp, fordelte utbetalingene seg som følger (i to av tilfellene er stønad fra kvalifiseringsprogrammet regnet inn i summen):

Totalt tolv familier med minst fem barn fikk utbetalt til sammen omtrent 980 000 kroner i sosialhjelp i Stjørdal 2019. Som nevnt over, var de samlede sosialutgiftene i kommunen på 25,19 millioner kroner i 2018.

Hvor kommer eksempelet fra?

Eksempelet Nettavisen har vinklet saken sin på, viser til en familie med fem barn som må tjene over 700 000 i året for at det ikke skal lønne seg å motta sosialhjelp. En slik familie får over 500 000 i sosialhjelp i året.

Ifølge Nettavisen er dette ett av flere «anonymiserte eksempler fra virkeligheten». Kilden som er oppgitt av Nettavisen er Nav/Stjørdal kommune, og eksempelet er basert på en sosialhjelpsutbetalingen familien får i løpet av én måned.

I en e-post skriver ordfører Vigdenes følgende om eksempelet:

– Eksempelet er basert på et konkret eksempel som ble presentert for en politisk nedsatt arbeidsgruppe av kommunedirektøren.

Vigdenes legger også ved et bilde av arket eksempelet ble trykket på. Overskriften på dette arket er «Økonomisk beregning etter veiledende norm, storfamilie».

Vigdenes skriver også at eksempelet er fra Stjørdal, og at det trolig stammer fra 2018 eller 2017.

Faktisk.no har spurt Nav Værnes om det har eksistert en familie som fikk 500 000 kroner i sosialhjelp i Stjørdal i 2017 eller 2018. De opplyser følgende om 2018:

• I 2018 var det 11 familier med fem eller flere barn som mottok sosialhjelp i Stjørdal kommune. Ingen av disse mottok 500 000 kroner eller mer.
• Ni av familiene fikk mer enn 50 000 kroner utbetalt i sosialhjelp. To av disse fikk også stønad gjennom kvalifiseringsprogrammet (denne summen er ikke regnet inn i sosialhjelpsbeløpet).
• Den største utbetalingen til en familie med fem eller flere barn var på 335 400 kroner.
• Den største sosialhjelpsutbetalingen til én familie i 2018 var på 507 800 kroner. Denne familien hadde færre enn fem barn.

I 2017 var situasjonen som følger, ifølge Nav Værnes:

• I 2017 var det 11 familier med fem eller flere barn som mottok sosialhjelp i Stjørdal. Ingen av disse fikk 500 000 kroner eller mer i sosialhjelp.
• Ti av familiene fikk mer enn 50 000 kroner i sosialhjelp. Én av familiene fikk også stønad gjennom kvalifiseringsprogrammet (denne summen er ikke regnet inn i sosialhjelpsbeløpet).
• Den største utbetalingen til en familie med fem eller flere barn var på 325 400 kroner. Dette var også den største sosialhjelpsutbetalingen i 2017.

Det var med andre ord ingen familie i Stjørdal som både hadde fem barn og fikk minst 500 000 kroner utbetalt i sosialhjelp i årene eksempelet til Vigdenes trolig er hentet fra. Imidlertid var det en familie med færre enn fem barn som mottok 507 800 kroner i sosialhjelp i 2018.

Det kan likevel tenkes at det har eksistert familier som har fått 44 050 kr i sosialhjelp i én eller flere måneder, uten at dette betyr at de har fått det gjennom hele året. En slik familie må ikke tjene mer enn 700 000 i året for at det skal lønne seg for dem å jobbe i stedet for å motta sosialhjelp.

Hva med velferdsstaten?

SSB fører statistikk over sosialhjelpsmottakere i Norge. Faktisk.no har spurt seniorrådgiver Harald Tønseth i SSB om hva tallene sier om familier med minst fem barn. Vi får følgende svar:

• I 2018, det seneste året SSB har tall for, var det 113 sosialhjelpsmottakere i landet som mottok minst 400 000 kroner i sosialhjelp. 43 av disse forsørget fem eller flere barn.
• 11 sosialhjelpsmottakere i Stjørdal forsørget fem eller flere barn under 18 år i 2018. I gjennomsnitt mottok disse 149 000 kroner i sosialhjelp. Snittet for alle sosialhjelpsmottakere i kommunen var på 44 000 kroner.

Ifølge SSBs tall var det 133 140 sosialhjelpsmottakere i Norge i 2018. Andelen sosialhjelpsmottakere som fikk minst 400 000 kroner i sosialhjelp i 2018, var dermed på 0,08 prosent.

Av disse var det totalt 43 med fem eller flere barn som fikk minst 400 000 kroner i sosialhjelp. Denne gruppen utgjorde dermed 0,03 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i 2018.

Antall familier med fem barn som fikk minst 500 000 kroner i sosialhjelp, kan ikke være større enn antallet slike familier som fikk minst 400 000 kroner.

Gruppen Nettavisen omtalte som en «sosialhjelpsbombe» utgjorde dermed noen få tidels promille av norske sosialhjelpsmottakere i 2018.

Vigdenes: – Må sammenlignes med tilsvarende periode

Faktisk.no har spurt ordfører Vigdenes om han ønsker å kommentere opplysningene i denne artikkelen.

I en e-post skriver Vidgenes at det er viktig at sammenligninger mellom stønadsmottak og arbeidsinntekt blir tidskorrigert, slik at tiden stønaden er ment å dekke blir sammenlignet med lønnsinntekt for en tilsvarende periode.

– Det gjelder ikke for de tallene Faktisk.no har presentert, skriver Vigdenes avslutningsvis.