Er virkelig nordmenn mindre lykkelige enn resten av Norden?

Det var på verdens lykkedag 20. mars at World Happiness Report ble publisert. Finland topper lista over verdens lykkeligste land, for sjette året på rad.

Det som kanskje var mer overraskende, var at Norge havnet bak alle de andre nordiske landene. Norge ligger nå på sjuendeplass på lista, opp én plass siden i fjor. I 2017 var Norge helt på topp.

Er det virkelig slik at vi kan slå fast med sikkerhet at nordmenn flest er mindre lykkelige enn alle andre i Norden?

Små forskjeller

Det er FNs nettverk for bærekraftig utvikling som utarbeider lykkeindeksen der 137 land er rangert. Den årlige rapporten har vært publisert siden 2012.

Omtrent tusen personer fra hvert land deltar i undersøkelsen. Selve rangeringen skjer på bakgrunn av ett spørsmål om fornøydhet med livet på en skala fra 0–10, der 10 er det best tenkelige livet.

I denne rapporten er «lykke» studert som en helhetlig vurdering av livet. Det er altså mest av alt en rangering av hvordan befolkningen i ulike land vurderer kvaliteten på livet sitt.

For å få et større utvalg av personer og et mer presist estimat, bruker man et gjennomsnitt for de tre siste årene når landene skal rangeres. Det vil si at den siste rangeringen som viser at nordmenn er minst lykkelige i Norden, er basert på årene 2020–2022.

Den øverste delen av lykkeindeksen ser slik ut:

19 av landene som er på topp 20, var også på topp 20 i fjor. Litauen er det eneste landet som klarte å komme på topp 20 for første gang.

På spørsmål om fornøydhet med livet, scorer Norge 7,315 på en skala fra 0 til 10.

Sverige, som ligger foran oss, har en score på 7,395. Nederland, som ligger på 5. plass, har fått en score på 7,403.

Det er med andre ord snakk om veldig små forskjeller blant landene i toppen.

Sikker på at finner er lykkeligst

Lykkeforsker i Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes, forklarer at Finland er det eneste landet i toppen av lista man med sikkerhet kan si er riktig rangert.

– Finnene er mer tilfredse enn alle andre. De ligger et «hestehode» foran. Forskjellen mellom Finland og de andre landene er statistisk signifikant. Det betyr at det er en sikker forskjell, forklarer hun.

Finland har mye mindre ulikhet enn i Norge, ifølge Nes. Det kan være én forklaring på at de føler seg mer lykkelig der. Det kan også være fordi de har lavere forventninger til livet.

Usikkerhet nedover på lista

I 2017, da Norge lå på topp, var det ingen sikre forskjeller mellom de fire landene i toppen – det var altså en hel gruppe «øverst på pallen».

«Vinner-landet», Finland, har i år en score på 7,804, mens Danmark som ligger på plassen bak, har en score på 7,586.

Lykkeforskeren sier at nedover på lista har man delvis overlappende konfidensintervaller. Et konfidensintervall er et mål på hvor gode estimatene er. Hadde det for eksempel vært tre millioner deltakere i denne undersøkelsen, ikke tre tusen, hadde de matematiske estimatene vært sikrere.

Dette betyr blant annet at man ikke kan slå fast med hundre prosent sikkerhet at nordmenn er mindre lykkelige enn svenskene som ligger rett over Norge på lista. Det er alltid en viss usikkerhet i estimatene, ifølge Nes.

– Det er trukket et utvalg av befolkningen som skal si noe om befolkningen som helhet. Men vi vet ikke om vi har nok gamle, unge, skilte, gifte, syke, friske, arbeidsledige også videre med i undersøkelsen. Det kan vi aldri vite sikkert, sier forskeren.

Norge et sted mellom 3. og 9. plass

Rapporten oppgir at det er 95 prosent sannsynlighet for at Norge skal ligge på en plass mellom 3. og 9. Intervallet til Sverige er mellom 2. til 9. plass. Danmark som ligger som nummer to på lista, kunne havnet et sted mellom 2. og 4. plass.

Nes sier at det sånn sett ikke har noe å si om vi havner på 3. eller 7. plass, siden vi er en av verdens mest fornøyde nasjoner. Det som ifølge Nes er mer interessant, er hvordan utviklingen i Norge ser ut over tid.

– De siste årene har Norge hatt en annen utvikling enn den man har sett i de andre nordiske landene. Det er veldig små forskjeller i punktestimater, men i alle de andre nordiske landene har det vært stabilt eller økt, mens i Norge har det gått ned både i absolutte tall og i rangeringen, sier hun.

Ulikheten har økt

At livskvaliteten har gått nedover i Norge, kan handle om at ulikheten har økt.

– Det kan være sammenheng med den negative utviklingen man har sett blant unge, at andelen som lever med lav inntekt og barnefattigdom har økt, sier hun.

Lykkeforskeren sier at nordmenn har blitt veldig godt vant til at det meste går på skinner, vi har høye forventninger til livet.

– I 30 år har vi hatt en velstandsutvikling som har gått oppover. Selv ikke under finanskrisen ble det et like stort fall i økonomien som i mange andre land. Det kan hende at befolkningen i Norge er litt mindre rustet for endringer, fordi alt har gått så bra hittil. Mennesker flest har en tendens til å raskt venne seg til forbedringer og heve forventningene, sier hun.

Har overvåket livskvaliteten til nordmenn over tid

Nes forteller at de har utviklet et system for å overvåke livskvalitet i Norge. Blant annet gjennom Den nasjonale livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført første gang i 2020. Hvert år blir et utvalg på 40 000 voksne fra alle landets fylker spurt om ulike sider av livskvaliteten, levevaner og andre forhold som kan påvirke hvordan man har det.

Andre utvalgsundersøkelser er Fylkesundersøkelsene gjennomført av FHI de siste fire årene.

– Vi har målt tilfredsheten i Norge gjennom pandemien og de siste tre årene. 400 000 nordmenn har deltatt. Så her har vi ganske sikre tall, opplyser hun.

Statistisk sentralbyrå har også livskvalitetsundersøkelser som blir gjennomført i mars hvert år på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Tidlige tegn på at noe skurrer

Endringer i tilfredsnivået blant nordmenn kan være tidlige tegn på at noe skurrer, forklarer Nes. Hun trekker frem et bilde på at her er det ikke snakk om å ha 40 i feber, men kanskje mer 38 og en halv. At utviklingen går i negativ retning ved at flere vokser opp i fattigdom og at ulikheten øker, er ikke bare skadelig for den enkelte, men for hele samfunnet, sier hun.

– Det er ikke allright at unge som står utenfor arbeidslivet, familie og skole i dag scorer like lavt som de som bor i Nepal og Kamerun, samtidig som eldre nordmenn, de som er gift, og de med god økonomi, er lykkeligst i verden, sier hun.

Lykkeforskeren mener det heller ikke er greit at skeive, folk med dårlig råd eller personer med funksjonsnedsettelser opplever å ha dårlige liv. Når man ser dette, er det grunn til å sette inn tiltak, så landet kommer på riktig spor igjen.

– Skjevfordelingen av livskvaliteten rammer alle i et samfunn over tid, sier hun.

Forhold som forklarer hvorfor lykkenivået varierer

Verdens lykkerapport tar også opp hvorfor lykkenivåene varierer mellom land. De lister opp seks forhold som har mye å si for folks livskvalitet, og som kan forklare forskjellene:

• Inntekt, målt i BNP per innbygger (PPP).
• Forventet antall leveår med god helse.
• Omsorg, basert på om personer har slektninger eller venner de kan regne med hjelper dem når de trenger det.
• Frihet til å kunne velge å leve det livet du ønsker å leve.
• Generøsitet, basert på om befolkningen gir penger til veldedige formål.
• Korrupsjon, basert på hvor mye korrupsjon befolkningen tror det er i samfunnet.

Dette er punkter der en krigsherjet nasjon som Afghanistan scorer dårlig. Landet er ett av verdens fattigste og ligger også helt nederst på lykkeindeksen:

Livskvalitet på agendaen

Livskvalitetundersøkelsene regnes som et viktig informasjonsgrunnlag for å følge utviklingen i livene til nordmenn over tid. Men også for å sette i gang tiltak.

– Akkurat nå jobber jeg med en nasjonal strategi som skal sette livskvalitet på agendaen som overordnet mål for samfunnsutviklingen. Rapporten blir publisert i 2024. Tanken er at det skal gå fra tall til politikk, og sikre bedre fordeling av livskvaliteten i Norge. Nå er den svært skjevfordelt, sier hun.

Livskvalitetsmålinger er en del av beredskap innenfor livskvalitet og på psykisk helse-feltet.

– De gir et viktig informasjonsgrunnlag så vi kan prioritere innsats og sette inn tiltak der det trengs. Det kan for eksempel være at vi ser at eneforsørgere har lavere livskvalitet, dårligere råd og mer stress enn andre. Da kan denne gruppen bli prioritert politisk. Tiltak kan for eksempel være billigere barnehager, eller endringer i skattesystemet, sier hun.