Fakta om Faktisk.no

I Aftenpostens anmeldelse denne uken, skrevet av spaltist og UiO-professor Einar Lie, etterlates et inntrykk av at Faktisk.no og Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke snakker sammen. Og at det er en uenighet eller strid om vår faktasjekk av Siv Jensens påstand om at den største veksten i sysselsetting har kommet i privat næringsliv.

Lie skriver blant annet at SSB, som leverte premissene for faktasjekken, «ga klare indikasjoner på at utsagnet var riktig» før vår faktasjekk ble publisert.

Hvordan Lie har fått dette inntrykket, vet vi ikke. Han har verken snakket med oss, forskningsdirektøren i SSB, eller så vidt vi vet de tre andre forskerne i SSB som bisto oss underveis i vår faktasjekk. Sannheten er at vi har hatt en nær dialog med SSB både før og etter at vi publiserte denne og en rekke andre faktasjekker.

Vi snakker med ekspertene

Som Lie selv skriver, har SSB 140 års erfaring. Den er det viktig for oss i Faktisk.no å benytte oss av. Både forsker Håvard Hungnes og seniorrådgiver Kristian Gimming i SSB siteres i vår faktasjekk. De har delt tall, underlagsmateriale og tolkninger med oss nettopp for å kunne belyse problemstillingen på en best mulig måte.

Det var forskningsmiljøet ved SSB som først gjorde oss oppmerksomme på at den aktuelle påstanden var feil hvis en konsentrerte seg om den statistikken mange ville være mest opptatt av: Nettoendringen i sysselsettingen. Dette er metodisk veletablert statistikk for utviklingen over tid. Den viser at sysselsettingen økte med om lag 46 000 personer totalt i perioden fra 2013 til 2016. Veksten i offentlig forvaltning var 29 000 mot 17 000 i privat sektor.

Etter at vi publiserte vår faktasjekk, skrev forskningsdirektør Kjetil Telle en artikkel om faktasjekk på SSBs hjemmesider. I denne skriver han at vi kommer «skeivt ut», samtidig som han i resten av innlegget både går god for vår fremstilling, samt bruk av SSBs beregninger og nettotall.

Han peker imidlertid på at Siv Jensen kan konkludere slik hun har gjort, men at det bygger på en modellberegning og ikke statistikk. Påliteligheten av en slik modellberegning er av en helt annen karakter enn statistikken, og bygger på en rekke usikre forutsetninger. I tillegg tar den bare for seg endringen i sysselsettingen i oljerelatert virksomhet, og ikke i resten av privat næringsliv eller offentlig forvaltning.

Vi tok raskt kontakt med Telle, som vi opplever er overrasket over at hans artikkel blir tatt til inntekt for at vi har gjort en dårlig faktasjekk. Slik vi oppfatter ham, ut fra en forskningsdirektørs perspektiv, mener han vi burde vært tydeligere i gjennomgangen og forklart at vi la vekt på statistikken fra nasjonalregnskapet, som viser nettoendringen i sysselsettingen. I sin artikkel påpeker også han at nettotallene, som vi har vektlagt, er de som for mange gir mest mening å bruke. Uten en slik presisering mente han at vår konklusjon kunne oppfattes som for bastant.

Oppdatert faktasjekk

På bakgrunn av Telles innspill, oppdaterte vi faktasjekken der vi tydeliggjorde premissene og tok inn disse betraktningene. Vi gjennomgikk dette med forskningsdirektøren før oppdateringen ble publisert.

Det bringer oss tilbake til Aftenpostens anmeldelse. Uten å snakke med oss eller Telle, tolkes det som om vi valgte å fastholde vår posisjon «i det som mest likner på en polemikk mot forskningsdirektørens uttalelser». Det blir helt feil.

Vi dømmer ingen

Resten av spaltist og professor Einar Lies resonnement ser ut til å bygge på en antagelse om at vi kunnskapsløst og uten kompetente bidragsytere, kaster oss ut i våre faktasjekker uten evne til å lytte eller ta til oss kritikk. Det stemmer ikke.

I hver eneste faktasjekk oppsøker vi ulike kilder og eksperter på jakt etter relevante opplysninger og fakta. De som får sine påstander sjekket får full anledning til å bidra med egne betraktninger og dokumentasjon. Måten vi gjennomfører faktasjekken på, beskrives i detalj slik at leserne selv kan se hva vi har gjort og tenkt. På den måten kan de selv gjøre opp sin mening om de er enige eller uenige i vår vurdering. Vi er verken ute etter å fremstå som overdommere eller et «sannhetsministerium». Men vi kan bli tydeligere, slik vi oppfatter at noe av kritikken går ut på.

Vi kan aldri være eksperter på alt vi skal faktasjekke. Journalister og researchere må først og fremst være eksperter på å oppsøke ekspertene, kildene og nyansene - og til å formidle den informasjonen vi finner frem til på en forståelig måte for folk flest.

Nytt og uvant?

Selv om det ikke er et nytt fenomen i Norge, er det tydelig at faktasjekk som journalistisk sjanger er uvant for mange. Faktisk.no er en liten og uavhengig redaksjon som ønsker å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale.

Vi forstår at forventningene har vært store, og minner om at vi lanserte for en uke siden. Det dere ser nå er ikke resultatet, men begynnelsen. Også vi må finne formen, og vi vil garantert gjøre feil underveis.

Faktisk.no ble ikke etablert fordi falske nyheter er et utbredt problem i Norge. Det ble etablert for å forhindre at det skulle bli det. Faktisk.no var heller aldri ment å være svaret på alle utfordringene norsk presse står overfor. Det var ment å være et bidrag til en mer faktabasert og konstruktiv samfunnsdebatt. Det skal vi bli.

Så håper vi også at våre kritikere leser oss nøye, ser til fakta og sjekker kildene før de kritiserer oss. I dette tilfellet, leser forbi setningen der det står at vi kom «skeivt ut».

Faktisk.no har forelagt detaljene i dette innlegget for forskningsdirektør Kjetil Telle i SSB før publisering.