Fakta til fami­lie­sel­skapet: Klima­end­ringer

Klimaendringer kan være et polariserende tema. Nå i jula kan du også risikere å måtte diskutere emnet med din klimaskeptiske kusine som du ikke har møtt siden fjorårets familieselskap.

Da kan du enten velge fred og forsoning, og kanskje følge rådene til psykolog Fanny Duckert for å bevare julefreden. Eller du kan forsøke å dominere kusina di med fakta.

Uansett hvilken metode du velger, er risikoen stor for at hun vil komme med noen påstander som ofte brukes av dem som er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer. Hvis noen av klimamytene under skulle dukke opp i løpet av familieselskapet, har du ammunisjonen klar.

Påstand: Det er ikke blitt varmere, det er jo kaldt ute!

Det å blande sammen vær og klima, er en gjenganger blant dem som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Flere har for eksempel brukt medieoppslag om kaldt vær, eller bilder av mye snø som argument mot klimaendringene.

Men vær og klima er ikke det samme. For mens været kun er et øyeblikksbilde, sier klima noe om gjennomsnittlig vær over tid.

Du kan ikke måle utviklingen i verdensøkonomien ved å se på rikdommen til én person. På samme måte kan heller ikke klimautviklingen måles ved å se på været et tilfeldig sted, til en tilfeldig tid.

I videoen under, som opprinnelig stammer fra TV-programmet Siffer, forklarer statistikkprofessor Jo Røislien ved Universitetet i Stavanger forskjellen på kortsiktig variasjon (vær) og den langsiktige trenden (klima), ved hjelp av en hund og dens eier.

I neste video forteller klimatolog Inger Hansen-Bauer mer om forskjellene mellom vær og klima. Hun forklarer også hvordan klimaforskere kan vite at temperaturøkningen skyldes menneskeskapte klimaendringer.

Vi hjelper deg også hvis temaet skulle bli strømpriser:

Påstand: Menneskelige utslipp er for små til å påvirke klimaet.

Påstander om at menneskeskapte klimautslipp er for små til å påvirke klimaet, har blitt spredd både i Norge og ellers i verden.

Flere internasjonale medier har omtalt myten tidligere, blant annet New Scientist. Selv om påstanden som helhet er feil, er det riktig at mesteparten av CO₂-innholdet som slippes ut i atmosfæren, stammer fra andre kilder enn menneskelige utslipp.

Det er imidlertid ikke det samme som at menneskelige utslipp er ubetydelige, og at de dermed ikke har noe å si.

Klimabloggen Sceptical Science forklarer hvordan dette henger sammen. Problemet er ikke at de menneskeskapte utslippene er større enn de naturlige utslippene, men at menneskelige utslipp kommer på toppen av naturlige utslipp. Det fører til at CO₂ hoper seg opp i atmosfæren. Tallene under viser CO₂-konsentrasjon i atmosfæren målt i deler per million.

Som grafikken over viser, har CO₂-innholdet i atmosfæren økt med over 30 prosent siden 1960. Vi har aldri sett en så rask opphopning i atmosfæren som den vi ser nå.

Grafikken under, som er hentet fra NASA, viser at det også i tidligere perioder har vært svingninger i atmosfærens CO₂-nivå. Men vi har aldri sett endringer som er i nærheten av så raske, som de vi har sett etter at mennesker begynte å slippe ut store mengder CO₂.

Påstand: Det er sola sin skyld!

Flere hevder at den globale oppvarmingen skyldes endringer i sol-aktivitet, ikke økte klimagassutslipp. Det er riktig at varmen vi får fra sola varierer noe, men det er ikke det som forklarer hvorfor det er blitt varmere på jorda i nyere tid.

Seniorforsker Maria Sand ved Cicero har tidligere uttalt til Faktisk.no at sola har vært utslagsgivende for klimaendringer i tidligere perioder. Dagens utvikling skiller seg imidlertid fra disse tidligere periodene på flere måter. Den er mye raskere enn vi tidligere har opplevd, den skjer over hele jorda, og den er drevet av våre CO₂-utslipp, ikke sola.

– Solaktiviteten blir nøye overvåket av satellitter, den har ikke endret seg i samme periode som oppvarmingen og kan derfor ikke forklare oppvarmingen, fortalte Sand til Faktisk.no.

I samme artikkel viser også forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til at vi kan måle forholdene som forårsaker klimaendringer. Disse målingene viser at det er CO₂ og andre klimagasser som har forårsaket de globale temperaturøkningene de siste årene, ikke endringer i solaktivitet.

NASA-grafikken under viser utviklingen i solaktivitet og utviklingen i temperaturendringer siden 1900. Her ser vi at temperaturen har økt markant, samtidig som solaktiviteten ikke har økt.

Påstand: Det blir mer is på Nordpolen.

Ifølge denne klimamyten er en økende mengde is i Arktis et bevis for at global oppvarming ikke eksisterer. Faktisk.no har tidligere undersøkt en lignende påstand i denne faktasjekken:

Enkelte som forsøker å så tvil om klimaendringene, baserer seg på et tallgrunnlag som teknisk sett er riktig. De kan for eksempel hevde at isarealet er fallende, ved å plukke ut et år med uvanlig lavt isnivå. Dette året sammenlignes deretter med et år som ligger lenger frem i tid. Ved å plukke tall selektivt, kan de skape et misvisende bilde av den faktiske trenden.

I 2012 var isnivået på sitt laveste punkt noensinne. Derfor er dette året ved gjentatte anledninger blitt brukt som sammenligningsgrunnlag. Når variasjonen er stor fra år til år, gir det ikke mening å sammenligne bare to forskjellige år.

NASA har statistikk som viser når isen i Arktis er på sitt laveste år for år. Som grafikken viser, er det for eksempel riktig at dette tallet var høyere i 2012 enn for eksempel i 2020.

Grafikken viser at isarealet er langt mindre nå enn det var på 80-tallet. Vi ser at variasjonen er stor fra år til år, men at den langsiktige trenden går mot stadig mindre is rundt Nordpolen.

Når det gjelder Sydpolen er imidlertid saken en annen. Der er utviklingen i isareal relativt stabil, samtidig som isvolumet er fallende. Dette bidrar til havnivåstigning, fordi mye av isen rundt Sydpolen er på land, i motsetning til isen rundt Nordpolen.