Fast bevæpning på vei – hva sier tallene?

For første gang peker det politiske kompasset tydelig mot fast bevæpning av politiet.

I Stortingets spørretime onsdag varslet justisminister Astri Aas-Hansen et lovforslag om midlertidig bevæpning allerede før sommeren. 

Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å støtte generell beveæpning, i likhet med Senterpartiet tidligere i år. 

Også Høyre støtter dette, og KrF varsler at de vil snu. Med Frp, som lenge har vært for, er det nå flertall på Stortinget.

Flere partier tar dermed et tydelig steg bort fra tidligere politikk.

Men hvilke tall og fakta ligger bak? Og hva sier utviklingen om behovet for et bevæpnet politi?

Økning i antall bevæpnede oppdrag

Når politiets operasjonssentraler mottar melding om en hendelse, registreres den i datasystemet PO – Politioperativt system. Her loggføres hva oppdraget gjelder, og hva som skjer underveis.

Systemet er først og fremst et verktøy for å gi politiet sanntidsoversikt – det er ikke et saksbehandlingsverktøy eller ment for å produsere statistikk. Derfor må tallene fra PO tolkes med forbehold når de brukes til andre formål, opplyser Politidirektoratet.

Tallene under er hentet fra dette systemet. Den første grafen viser utviklingen nasjonalt når det gjelder antall bevæpnede oppdrag og totalt antall oppdrag i perioden 2017–2024 (trykk på pilene øverst for å skifte graf): 

Tallene viser at det har vært en økning i antall bevæpnede oppdrag siden 2017. 

Den første perioden med midlertidig bevæpning var i slutten av 2014 til begynnelsen av 2016, ifølge Politidirektoratet. Omtrent på samme tid, fra april 2016, trådte ny våpeninstruks i kraft. Da fikk operasjonsleder samme myndighet som politisjef til å gi beslutning om bevæpning i oppdrag. 

Både perioden med midlertidig bevæpning og endringen i beslutningsnivå, kan ha påvirket økningen i antall beslutninger om bevæpning som kom i etterkant, opplyser Politidirektoratet. 

Tallene viser at i samme periode har det totale antall politioppdrag vært stabilt. At man samtidig har hatt en økning i antall beslutninger om bevæpning, er ikke noe Politidirektoratet kan knytte opp mot relevante data om kriminalitetsutviklingen. I arbeidet med denne artikkelen har ikke Faktisk.no gått inn i kriminalitetsstatistikken.

Tallene viser også at i et stort flertall av oppdragene er det ikke besluttet bevæpning, og de er håndtert uten skytevåpen. 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Store forskjeller mellom distriktene

Hvordan utviklingen har vært fordelt på de ulike politidistriktene, kan sees i grafen under. Velg fanen «bevæpning» for å se utviklingen i antall bevæpnede oppdrag:  

Ikke overraskende er det Oslo som har flest oppdrag med beslutning om bevæpning, og Finnmark færrest. I 2023 hadde Oslo 2921 bevæpnede oppdrag, mens i 2024 hadde de 3504 slike oppdrag. 

Tallene viser at i samme periode har det totale antall politioppdrag vært stabilt. 

Slik ser grafen ut hvis vi kun ser på andel bevæpnede oppdrag: 

Tallene viser altså at det er store forskjeller mellom de ulike distriktene. I Møre og Romsdal ble det i 2024 besluttet bevæpning 1,5 prosent av alle oppdragene, mens det i Oslo var bevæpning i nesten 7 prosent av alle oppdragene. 

Økning i bruk og trussel om våpen

Det er ikke bare antall bevæpnede oppdrag som har økt. Også antall tilfeller der politier har truet med å bruke skytevåpen, eller faktisk har avfyrt skudd, har økt:

Tallene viser at siden perioden med midlertidig bevæpning i 2014–2016, har det vært en økning i politiets bruk og trussel om bruk av skytevåpen. 

Økt tilgang til våpen i oppdrag for politiet, har ført til en økning i antall oppdrag der politiet faktisk har benyttet våpen, opplyser Politidirektoratet.

Avfyrte ni skudd i 2024

Politiet avfyrte skudd i ni oppdrag i 2024. Politidirektoratet opplyser at én person ble drept av politiet, mens to personer ble skutt og skadet av politiet ved to ulike oppdrag. 

Året før avfyrte politiet skudd i 15 oppdrag. Én person ble skutt og drept av politiet, og fire personer ble skutt og skadet av politiet. Dette gjaldt én person per oppdrag. 

Når det gjelder antall ganger politiet truet med bruk av skytevåpen eller avfyrte skudd, er det også store variasjoner mellom distriktene. I Oslo politidistrikt ser vi at politiet truet med skytevåpen i 62 oppdrag i 2024. I Møre og Romsdal derimot, truet politiet med skytevåpen én gang i løpet av hele året: 

Skytevåpen øverst i «maktpyramiden»

Politiets bruk av maktmidler har vært grundig utredet, blant annet i en NOU fra 2017 og en gjennomgang i 2022 fra maktmiddelutvalget som ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet.  

Politiets bruk av makt styres av «maktpyramiden», som rangerer maktmidler fra mild til sterk, ifølge utredningen fra 2017. Før sterkere makt kan tas i bruk, må svakere midler være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige. I rapporten står det at hver situasjon krever at tjenestepersonen utøver skjønn og sikrer at maktbruken er nødvendig, forholdsmessig og hensiktsmessig, i tråd med politiloven og internasjonale prinsipper.

I gjennomgangen fra 2022 om politiets maktbruk ble det også vist til «maktpyramiden». Utvalget understreket at modellen kun er et pedagogisk hjelpemiddel, og at maktbruk må vurderes konkret – ikke følge et fast trinnsystem. 

«Maktpyramiden» er en del av undervisningen til politistudenter, og den ser slik ut: 

Har våpen i bilen

I dag er praksisen at politiet er ubevæpnet, men har pistol og tohåndsvåpen i bilene. Så kan det besluttes bevæpning for konkrete oppdrag basert på politiets vurderinger av hva de står overfor. I tillegg bærer politiet elektrosjokkvåpen. 

I løpet av det siste tiåret har Politidirektoratet flere ganger besluttet nasjonal bevæpning av politiet, blant annet i forbindelse med nasjonaldagen, høytider, uavklarte hendelser og skjerpet trusselbilde. 

Nederst i saken finner du en oversikt over ulike perioder med bevæpning de siste årene. 

Politiets Fellesforbund, den største fagforeningen i politiet, krever generell bevæpning av norsk politi. De skriver at deres oppfatning er at trusselsituasjoner som terror, gjengoppgjør og voldelige psykisk syke underbygger behovet for en generell bevæpning. 

De som har vært imot generell bevæpning, har fryktet at politiet mister sitt sivile preg. At tilliten mellom politi og innbyggere svekkes. Torgeir Knag Fylkesnes, justispolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti (SV), er skeptisk. 

– De har fremskutt lagring som gjør at politiet kan skaffe seg våpen i løpet av rundt 20 sekunder. De har elektrosjokkvåpen og har innført punktbevæpning, der det er generell bevæpning på konkrete steder med risiko, uttalte han til TV 2. 

I en kronikk i Aftenposten skriver Arne Jørgen Olafsen, sjef for Politiets utlendingsenhet, at «permanent bevæpning av politiet innebærer at større deler av politiet rettes inn mot hendelser som har liten sannsynlighet for å skje. Dette vil gå på bekostning av det ordinære politiarbeidet». 

Oppdrag kodet som «psykiatri» 

Bruken av koden «psykiatri» i politiets datasystem PO gir ikke et presist bilde av hvor mange oppdrag som gjelder psykisk syke, ifølge Politidirektoratet. Koden kan være basert på bekreftet informasjon fra helsepersonell, men også på politiets egen subjektive vurdering eller opplysninger fra tredjepart – ofte med begrenset informasjon.

Det finnes også tilfeller der psykisk syke er involvert uten at oppdraget er registrert med denne koden. Dermed kan statistikken både utelate relevante oppdrag og inkludere saker som i liten grad handler om psykisk helse.

Ifølge direktoratet innebærer de fleste oppdrag merket med «psykiatri» ikke bevæpning.

Grafen under viser utviklingen i antall oppdrag kodet som «psykiatri» der det er besluttet bevæpning. Tallene må tolkes med forsiktighet: 

Totalt 18 innrapporterte vådeskudd siste to årene

Når det blir avfyrt skudd uten at det var hensikten, kalles det vådeskudd. Vådeskudd ble rapporteringspliktig først i 2015, men det kan ikke utelukkes manglende innrapporteringer fra de ulike politidistriktene til Politidirektoratet. 

Siden slutten av 2014 er det rapportert 105 vådeskudd i politiet, hvorav 18 skjedde i 2023 og 2024, opplyser Politidirektoratet. Nesten alle disse (med unntak av ett), skyldes brudd på prosedyrer, der skudd er avfyrt fordi våpenet ikke var tomt. I statistisk sammenheng er dette relativt små tall, og det er ikke grunnlag for å trekke slutning om det skjer færre, eller flere vådeskudd i perioder med midlertidig bevæpning. 

Anmeldte lovbrudd mot politiet relativt stabilt

Tabellen under viser at antall anmeldte lovbrudd som gjelder vold mot politiet har økt siden 2010, men vært relativt stabilt de siste årene.

Høyesterett fastslo for noen år siden at spytting på bar hud regnes som vold mot politiet, ifølge Politidirektoratet. 

Direktoratet opplyser at gjennomgang av saksbeskrivelser i forulempingssaker likevel tyder på at mange hendelser gjelder spytting i retning av tjenestepersoner eller på uniformer og kjøretøy. Det forekommer også en del verbale og ikke-verbale ytringer, som skjellsord og krenkende håndbevegelser, for eksempel å vise fingeren. 

Enkelthendelser som demonstrasjoner og større folkeansamlinger kan antageligvis ha bidratt til mange anmeldelser lokalt, opplyser Politidirektoratet. I 2023 ble det for eksempel gjennomført flere demonstrasjoner enn på mange år.

Når kan politiet bære våpen i dag? 

I våpeninstruks for politiet § 3–2 står vilkårene for bevæpning med skytevåpen. Kort oppsummert, står det i punkt 1 at bevæpning kan besluttes når: 

• Politiet forventes å møte særlige farlige situasjoner, eller
• Det er nødvendig for å beskytte personer, objekter eller virksomheter, basert på trusselvurderinger og informasjon.
  

I tillegg kan:

• Politisjef gi forhåndsordre om bevæpning i bestemte oppdrag, for eksempel ved livvakttjeneste.
• Politidirektoratet, med godkjenning fra departementet, beslutte midlertidig bevæpning i daglig tjeneste i inntil tre måneder. Denne perioden kan forlenges med opptil åtte uker av gangen.
• Politiet være permanent bevæpnet ved sårbare objekter (som flyplasser), hvis det er nødvendig ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser.
• Det også besluttes bevæpnet patruljering mellom sårbare objekter, i inntil ett år av gangen.

I tabellen under kan du se når de ulike bestemmelsene i våpeninstruksen har vært benyttet av Politidirektoratet: 

For eksempel:

På bakgrunn av trusselvurderingene til PST har politidirektøren bestemt at politiet skal være bevæpnet i forbindelse med merkedager, også i år. 

Det er tidligere besluttet punktbevæpning ved Oslo lufthavn Gardermoen og Bergen lufthavn Flesland – steder som vurderes som sårbare objekter. Bevæpningen gjelder fremdeles: