Feil på feil om vaksiner fra norsk forsker i viralt intervju

I et intervju publisert av nettstedet Hemali, fremsettes en lang rekke påstander om koronavaksiner av forsker Kjetil Elvevold. Han er ansatt i forskningsinstituttet Nofima, som forsker på vegne av akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Intervjuet har fått stor spredning på Facebook, med over 4200 interaksjoner totalt (delinger, kommentarer og likerklikk).

I Hemalis artikkel er Elvevold titulert som medgründer og tidligere seniorforsker i D’liver. Selskapet skal drive med oppdragsforskning for legemiddelindustrien. Basert på D’livers regnskapstall, ser det ikke ut til å ha vært mye aktivitet der de siste årene.

Faktisk.no har vært i kontakt med to forskere som har sett nærmere på intervjuet. Begge avviser mange av påstandene som fremmes av Elvevold.

– Har vært tilbakevist gjentatte ganger

– Mye av det Elvevold kommer med i dette innlegget, er påstander som har vært tilbakevist gjentatte ganger. Så det blir nærmest en oppsamling av ulike myter rundt covid-19 vaksinene, sier vaksineforsker Even Fossum ved Rikshospitalet til Faktisk.no.

Han påpeker at Elvevold ikke har publisert noen studier på vaksiner eller immunologi. Dermed kan han ikke sies å være en ekspert på vaksiner, selv om han er forsker med doktorgrad i leverfysiologi.

Professor og immunolog Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo, skriver til Faktisk.no at Elvevold gjengir mye klassisk anti-vaksineretorikk i intervjuet.

I intervjuet med Elvevold fremsettes en rekke påstander som Fossum og Spurkland har sett nærmere på.

Faktisk.no tok først kontakt med Elvevold per e-post fredag 21. januar. Onsdag 26. januar fikk han publisert et omfattende innlegg på nettstedet lovoghelse.no, som han sendte til Faktisk.no etter at det hadde blitt publisert. Der argumenterer han mot mye av det Spurkland og Fossum forteller til Faktisk.no.

Elvevold har svart relativt langt på samtlige av påstandene som gjennomgås i denne artikkelen. Faktisk.no gjengir korte utdrag av Elvevolds respons enkelte steder i artikkelen.

Påstand: Vaksineprodusentenene hoppet over dyreforsøk

Elvevold hevder at under utviklingen av vaksinen «hoppet produsentene over stadiet med dyreforsøk». Dette er feil.

– Det stemmer ikke. Ved utvikling og utprøving av både Moderna og Pfizer sine vaksiner, ble dyreforsøk igangsatt tidlig, skriver vaksineforsker Fossum til Faktisk.no.

Han viser til at dyrestudiene sammen med fase I-studien på mennesker, ga grunnlaget for å gå videre til studier i fase II og fase III.

– Moderna offentliggjorde først resultater fra pre-klinisk utprøvning 11. juni (før fagfellevurdering). Studien ble så publisert i Nature 5. august 2020, opplyser han.

Professor Spurkland forteller også at påstanden er feil:

– Dette stemmer ikke. MRNA-teknologien har vært testet ut på dyr før pandemien i ulike sammenhenger. SARS-CoV-2-vaksinen har også blitt testet på dyr.

I svarinnlegget på lovoghelse.no vedgår Elvevold at dyreforsøk har vært benyttet under vaksineutviklingen. Han mener påstanden om at vaksineprodusentene hoppet over dyreforsøk, ikke skal tolkes som at det ikke ble utført dyreforsøk. For øvrig har han flere innvendinger mot hvordan forsøkene ble gjennomført.

Påstand: Det har skjedd elleve ganger flere dødsfall etter koronavaksinene enn etter vaksinen mot svineinfluensa

– Av kortidseffekter ser vi nå tre ganger flere alvorlige skader som av vaksinen mot svineinfluensa, og elleve ganger flere dødsfall, sier Elvevold om koronavaksinen til Hemali.

Vaksineforsker Fossum mener det er uklart hva slags tall som sammenlignes for å komme frem til denne påstanden.

– For covid-19-vaksinene er det registret 243 dødsfall etter vaksinering i Legemiddelverket sin bivirkningsrapport. Det betyr ikke at vaksinene har forårsaket disse dødsfallene, men at dødsfall har forekommet innen et gitt tidsrom etter vaksinering, skriver Fossum til Faktisk.no.

Faktisk.no har skrevet mer om hvordan det norske rapporteringssystemet fungerer i denne faktasjekken:

For svineinfluensavaksinen Pandemrix ble det meldt om totalt 17 dødsfall etter vaksinasjon i Norge, primært blant eldre. Ifølge Legemiddelverket er det ingenting som tyder på at disse dødsfallene skyldtes vaksinen.

Du kan lese mer om svineinfluensavaksinen i artikkelen under:

Elvevold opplyser i svarinnlegget at han har sammenlignet antall døde personer i en periode etter vaksinering, delt på antall personer som har fått vaksinen.

Han bekrefter at flere av dødsfallene ikke kan tilskrives vaksinene. Han mener likevel at tallene kan sammenlignes, fordi «forutsetningene er de samme», og at det i begge tilfeller er snakk om massevaksinasjon.

Påstand: 4000 ulike skader er rapportert etter vaksinene

Elvevold viser til tall fra det amerikanske rapporteringssystemet VAERS og det europeiske EuroVigilance. På bakgrunn av dette hevder han at det er rapportert over 4000 ulike skader etter vaksineringen mot koronaviruset.

– Jeg snakker altså ikke om antall skader, men de forskjellige typene skader, sier Elvevold til Hemali.

Men dette er misvisende bruk av informasjon fra rapporteringssystemet. Både Spurkland og Fossum påpeker at databasene registrerer sykdomstilfeller som rapporteres inn etter vaksinering. Disse bivirkningene trenger ikke være forårsaket av selve vaksinen.

I Norge fungerer rapporteringen til Legemiddelverket på lignende vis.

Elvevold mener likevel man ikke skal tvile på disse tallene. Han mener også at hvis det reelle tallet «mot formodning» bare skulle være halvparten så høyt, ville det også være «ekstremt høyt».

Påstand: Denne vaksineteknologien har aldri blitt brukt på mennesker før

– Dette er teknologi som aldri før har vært brukt på mennesker, sier Elvevold til Hemali om koronavaksinen.

Fossum synes det er litt uklart hva Elvevold sikter til med dette. Han viser til at klinisk utprøving med ulike mRNA-vaksiner var godt i gang før pandemien. Han viser blant annet til utprøvinger mot kreft, som ble startet av CureVac i 2004, og 2013, som ble publisert i henholdsvis 2009 og 2014.

I tillegg startet Pfizer utprøving av mRNA-vaksine mot føflekkreft i 2015, og Moderna startet utprøving av mRNA-vaksine mot zika-viruset i 2016.

Ut fra svaret på lovoghelse.no, ser det ikke ut til at Elvevold mener vaksinene Fossum trekker frem her, er sammenlignbare med koronavaksinene.

Påstand: mRNA-vaksiner er en eksperimentell genterapi

Slik beskriver Elvevold vaksinene mot Covid-19 overfor Hemali:

«Eksperimentell genterapi som ikke kan sammenlignes med tidligere vaksiner.»

Men vaksinene er ikke genterapi som sådan, forteller vaksineforsker Fossum:

– Hensikten med genterapi er å permanent endre gener i en organisme, for eksempel for å reparere mutasjoner som fører til bestemte sykdommer.

Men mRNA-vaksinene fungerer ikke på samme måte. De leverer en oppskrift på spikeproteinet fra SARS-CoV-2-viruset.

– Oppskriften brytes ned etter at spikeproteinet er dannet, så det gir ingen varige endringer i genene våre, skriver Fossum.

I svaret til Elvevold fremgår det at han ikke mente å bli sitert på at vaksinene er genterapi, men gen-injeksjon. I svaret skriver han også at å injisere mRNA er å «leke med ilden».

Påstand: Ivermectin fungerer mot covid-19

– Honduras, Japan og den indiske delstaten Uttar Pradesh er eksempler på at kombinasjonen av ulike tilskudd og medisiner, som Ivermectin, sink og antibiotika, fungerer, sier Elvevold til Hemali.

Professor Spurkland skriver til Faktisk.no at det ikke er vist i klinisk kontrollerte studier at dette har effekt.

Vaksineforsker Fossum forteller også at effekten av Ivermectin er usikker.

– Det hadde vært supert hvis det stemte, men studiene som har vært gjennomført så langt har vært sprikende og av varierende kvalitet. En oversiktsstudie fra Cochrane-biblioteket konkluderer med at det er usikkert om Ivermectin har noen effekt, og at resultatene så langt ikke støtter utstrakt bruk.

Elvevold mener mangelen på gode resultater i store studier, skyldes en manglende interesse for å utføre disse. I svarinnlegget viser han også til flere studier og funn som han mener støtter hans synspunkt.

Påstand: Vaksinene forhindrer ikke smitte

– En vaksine skal gi immunitet og forhindre smitte. Disse gjør ikke det, sier Elvevold til Hemali.

Der Elvevold er sitert på dette i artikkelen, lenkes det til en artikkel i The Lancet. Vaksineforsker Fossum viser til konklusjonen i den samme artikkelen. Der står det blant annet følgende (Faktisk.nos utheving):

Ifølge artikkelen er altså risikoen for å bli smittet lavere blant de vaksinerte. Det står også at vaksinerte likevel er smittebærere, og at de kan smitte andre personer i en husstand, inkludert fullvaksinerte kontakter.

– Artikkelen viser at vaksinerte nærkontakter har lavere risiko for å bli smittet sammenlignet med uvaksinerte. Men en vaksinert som først blir smittet, hadde like høy sannsynlighet for å smitte videre til nærkontakter som en uvaksinert, skriver Fossum til Faktisk.no.

– At smitte forekommer hos fullvaksinerte har være kjent lenge, men risiko for å bli smittet er altså lavere

Professor Spurkland mener dessuten at dette er et snevert syn på hva vaksiner er.

– Vaksiner skal beskytte mot sykdom ja, men vaksiner beskytter ikke nødvendigvis mot infeksjon. Det blir en for snever definisjon av hva vaksiner er, skriver hun.

I svaret på lovoghelse.no skriver Elvevold blant annet at han er uenig i Fossums tolkning av studien, og i Spurklands syn på hva vaksiner er.