Fem spørsmål og svar om dødsfall blant migrant­ar­bei­dere i Qatar

Mange ulike tall har sirkulert om de menneskelige kostnadene av VM i Qatar. Hvor mange migrantarbeidere har egentlig dødd siden landet ble valgt som vertskap for VM i 2010? Og hvor mange dødsfall knyttes til VM – er det 3, 37, 400, 6500 eller 15 000?

Som vi skal se nærmere på under, refererer tallene til ganske ulike ting.

Også i 2021 skrev Faktisk.no en artikkel om dette temaet. Over ett år senere er forvirringen like stor.

1. Hvor mange dødsfall relateres til VM?

Tall-forvirringen ble ikke mindre da VM-sjef Hassan al-Thawadi i et intervju med Piers Morgan 28- november oppga et helt nytt tall. I intervjuet sa al-Thawadi først det samme som tidligere: at komiteen totalt har registrert 3 arbeidsrelaterte og 37 ikke-arbeidsrelaterte dødsfall.

Men da Morgan spurte hvor mange som har dødd i Qatar siden landet fikk VM, «relatert til VM», svarte al-Thawadi «mellom 400 og 500».

Etter intervjuet har VM-komiteen avvist at 400-500 dødsfall er relatert til VM – og presisert at tallet (414) refererer til nasjonal statistikk for alle arbeidsrelaterte dødsfall i 2014-2020.

Det «offisielle tallet» er altså fortsatt 3 arbeidsrelaterte og 37 ikke-arbeidsrelaterte dødsfall. Et tall mange er svært skeptiske til.

– VM-komiteen og Fifa har en veldig begrenset forståelse av sitt ansvar. De fokuserer primært på de som kalles «supreme committee workers», altså de som jobber direkte for VM-prosjekter. Disse utgjør kun 1-2 prosent av den totale migrantarbeiderbefolkningen, skriver Frank Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty, til Faktisk.no.

Amnesty påpeker at Qatar lovet Fifa å utvide flyplassen og t-banen, samt å fornye veinett og bygge ut hoteller før VM.

– Det er veldig mange flere migrantarbeidere som har bidratt til å gjøre dette VM-et mulig, mener Amnesty.

Under mesterskapet har det dødd en vakt etter et fall på jobb på Lusail stadion, som VM-komiteen har bekreftet. Det er også meldt om en død arbeider etter en ulykke ved en treningsarena.

– Siden dødsfallene ikke etterforskes, er det umulig å si hvor mange som har dødd som følge av arbeidsrelaterte årsaker, og hvor mange av disse som kan tilknyttes fotball-VM. Dersom det ikke stadfestes som et arbeidsrelatert dødsfall kompenseres heller ikke de etterlatte, skriver Tangberg.

2. Hvor mange migrantarbeidere er det i Qatar, og hva gjør de der?

Siden Qatar ble valgt som VM-arrangør i 2010, har innbyggertallet i det oljerike landet vokst kraftig – fra 1,7 millioner innbyggere i 2010 til 2,9 millioner i 2022.

Qatar er helt avhengig av å importere arbeidskraft fra andre land. Av den totale arbeidsstyrken på 2,4 millioner i landet, kommer 2,2 millioner fra andre land enn Qatar – hele 95 prosent av arbeidsstyrken.

En stor andel arbeidsmigranter kommer fra asiatiske land som India, Bangladesh og Nepal. Qatar har også mange migranter fra Egypt og Filippinene. Nøyaktig hvor mange som kommer fra hvert enkelt land er ikke lett å slå fast. Qatar publiserer ikke disse tallene.

Bygg og anlegg har de siste årene blitt den sektoren med flest migrantarbeidere. Det er estimert at rundt 1 million migrantarbeidere jobber i sektoren, som har spilt en viktig rolle i Qatars økonomi og i forberedelsene til VM i 2022.

Det er anslått at Qatar har brukt mellom 220 og 300 milliarder dollar på infrastruktur-prosjekt fram mot fotball-VM. I tillegg til å bygge syv nye stadion og renovere åtte, er det investert kraftig i å oppgradere veger og offentlig transportsystem. Det er bygd hoteller, skyskrapere og ikke minst VM-byen Lusail.

3. Hvor mange har dødd siden VM-tildelingen?

Ifølge Qatars offisielle statistikk har det dødd 15 804 ikke-qatarere totalt i 2011-2020. Altså i gjennomsnitt 1 580 per år.

Dette tallet gjelder alle dødsårsaker og nasjonaliteter (utenom qatarske statsborgere). Det er altså ikke 15 804 arbeidsmigranter som har dødd som en direkte følge av fotball-VM.

– Tallet 15 000 gir ikke så mye informasjon alene, for det viser totale dødstall over ti år, sier Mari Norbakk til Faktisk.no. Hun er sosialantropolog og forsker ved Chr. Michelsens Institutt, med fokus på Egypt og Qatar.

– Det er nok mange i Qatar som dør av andre årsaker, og ikke som følge av arbeidssituasjonen. I middelklassen er det mange migranter som blir boende i Qatar hele livet. Det gjør det utrolig vanskelig å bruke disse tallene, påpeker forskeren.

– Hovedproblemet er at man ikke vet hva disse menneskene har dødd av, oppsummerer hun.

Et annet tall som er mye referert er 6500. Dette stammer fra en artikkel publisert av The Guardian i februar 2021, og viser totalt antall døde fra fem asiatiske land over en tiårsperiode – uansett årsak.

The Guardian kartla migrant-dødsfall ved å hente informasjon fra myndigheter og ambassader for India, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og Pakistan.

Qatarske myndigheter har ikke benektet dette tallet, men uttalt at de mener dette gir en lav dødsrate med tanke på antall innbyggere i Qatar fra disse landene totalt sett. Men da har man ikke tatt hensyn til at en stor andel av arbeidsmigrantene er unge menn som skal ha gjennomgått helsesjekker.

Tallene vil heller ikke fange opp arbeidere som har blitt syke og dødd etter at de har reist hjem. I Nepal er det meldt om en økning i nyresykdommer hos migrantarbeidere som har jobbet i varmen i Gulf-statene.

Den offisielle statistikken til Qatar, viser at 41 prosent av alle som døde i 2016-2020, kom fra asiatiske land, men ikke hvilke land de kom fra. Nesten 40 prosent av ikke-qatarere som døde, var i alderen 20-49 år, ifølge statistikken for 2020.

4. Hva dør de av?

Et av problemene er nettopp at det ikke finnes gode data som viser nøyaktig hvor mange migrantarbeidere som har dødd og hva de har dødd av.

Menneskerettsorganisasjonene Amnesty, FairSquare og Human Rights Watch har kritisert Qatar for å ikke gjøre nok for å etterforske migrantarbeider-dødsfall. De mener tusenvis av friske, unge voksne har dødd uventet, uten noen god forklaring.

– Våre undersøkelser viser at migrantarbeidere må gjennomgå helsesjekker før de reiser til Qatar, men likevel er flesteparten av dødsårsakene kategorisert som «akutt hjertestans», «akutt pustesvikt», «naturlig årsak» eller «ukjent», sier Tangberg i Amnesty.

– Dette betyr egentlig at dødsårsakene ikke er funnet – alle dør når man slutter å puste eller hjertet stopper. Spørsmålet er hva som er årsaken. Vi mistenker at varmen, luftfuktigheten og lite hvile er en vesentlig faktor, men Qatar undersøker ikke dødsfallene. Derfor vet vi som regel ikke hva som er dødsårsakene.

En studie publisert i 2019, som analyserte dødsfall blant nepalske migranter i Qatar i 2009-2017, fant en tydelig sammenheng mellom hete og dødeligheten etter hjerte- og karsykdom. En stor andel av disse dødsfallene i de varme periodene skyldes trolig heteslag, ifølge studien. Forskerne konkluderte med at hele 200 av 571 dødsfall kunne ha vært unngått med bedre beskyttelse mot hete.

Tord Kjellström, en av hovedforfatterne bak studien, skriver til Faktisk.no at minst halvparten av de nepalske arbeider-dødsfallene av hjerte- og karrelatert sykdom i de varme sommermånedene i 2009-2014, kunne ha vært forebygget hvis myndigheter og selskaper fulgte den internasjonale standarden for beskyttelse mot hete.

I 2015 tyder tallene på at det ble gjort noen forbedringer, men Kjellström tror at alle heterelaterte dødsfall kunne ha vært forebygget ved korrekt bruk av standarden.

– Det er all grunn til å tro at migrantarbeidere i Qatar fra andre land har hatt lignende problemer med heterelatert dødelighet, mener Kjellström.

Qatar-ekspert Mari Norbakk er enig i at det er grunn til å tro at overdødeligheten som ble påvist hos nepalske arbeidere, også kan gjelde andre.

– Spørsmålet er i hvor stor grad det kan overføres andre grupper. Her vil det nok variere mellom ulike nasjonaliteter. Arbeidere fra Nepal og Bangladesh er de som definitivt står lavest på rangstigen, og gjør kroppsarbeid ute i varmen.

Qatars offisielle statistikk viser at hjerte- og karsykdommer var årsaken til en større andel av dødsfallene hos ikke-qatarere enn qatarere. Mange av disse er klassifisert som «annen hjertesykdom». Det var også mange som døde av respirasjonssykdom, og en større andel ikke-qatarere enn qatarere døde av «eksterne årsaker».

Ifølge en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) var det totalt 50 arbeidsrelaterte dødsfall i Qatar i 2020, og 506 alvorlige skader. De vanligste årsakene var fall, etterfulgt av trafikkulykker, fallende objekter og maskiner.

Tallet gjelder arbeidere over hele landet, uavhengig av yrke, og inkluderer ikke arbeidere som har lidd eller dødd som følge av yrkesrelatert sykdom. ILO oppfordrer til grundigere etterforskning av dødsfall der årsaken oppgis å være «naturlig» eller «hjertestans».

5. Har noe blitt bedre?

De siste ti årene har Qatar innført flere reformer av arbeids- og migrasjonslovene. Det er innført minstelønn, og det har blitt forbudt for arbeidsgivere å kreve rekrutteringsavgift og konfiskere pass.

– Qatar har nesten helt avskaffet det som het exit-visum, som ville si at man måtte ha tillatelse av sponsor for å forlate landet. Og til dels avskaffet kravet om at man må ha arbeidsgivers tillatelse for å bytte jobb, sier Norbakk.

– Men kafala-systemet som prinsipp består. For å få visum, er du avhengig av en sponsor, som ofte er din arbeidsgiver. I teorien kan sjefen din alltid gå inn og sabotere mulighetene du har til å for eksempel anmelde ulovlige forhold, sier Norbakk.

Fordi det ikke er organisasjons- eller ytringsfrihet, er mulighetene til å protestere få, selv om du har rettigheter på papiret, mener hun. Hun er også særlig bekymret for én gruppe:

– Hushjelper har ikke fått de samme reformene for arbeidstid og minstelønn, og omfattes ikke av de samme lovene. Når du bor hos noen som også er din arbeidsgiver og sponsor, er du veldig sårbar, sier hun.

Amnesty mener at mange av de nye reformene i praksis fungerer svært dårlig, og i stor grad forblir utilgjengelig for migrantarbeidere.

– Effektivitet er også en utfordring. Så for mange migrantarbeidere har ikke situasjonen endret seg vesentlig, sier Tangberg.

ILO åpnet kontor i Qatar i 2018, og har jobbet sammen med myndighetene om reformer for å bedre arbeideres helse og sikkerhet. Anne Sophie Fischer, pressekontakt for ILO, trekker blant annet frem nye lover i 2021 som skal gi arbeidere bedre beskyttelse mot heteslag.

ILO opplyser at inspeksjoner om sommeren 2021 og 2022 førte til stans av arbeid hos 338 av 463 bedrifter for brudd på nye regler om arbeidstid. Som følge av nye lover og inspeksjoner, er det registrert nedgang i antall pasienter på helseklinikker med hete-relatert sykdom, skriver Fischer, som understreker at mye fortsatt kan gjøres for å implementere de nye lovene.