Fem spørsmål og svar om objekt­sikring

Den siste tiden har det vært mye snakk om objektsikring, og i dag møtes Kontroll- og konstitusjonskomiteen til høring om dette temaet. Bakgrunnen for høringen er en rapport fra Riksrevisjonen, som har kommet med sterk kritikk av regjeringens arbeid med objektsikring.

Lurer du fortsatt på hva objektsikring er? Eller er du usikker på hva Riksrevisjonen reagerer på? Her er svar på fem viktige spørsmål.

1. Hva er objektsikring?

Med objektsikring menes:

1. Grunnsikring av skjermingsverdige objekter.
2. Sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet.

Grunnsikring er sikkerhetstiltak som planlegges, gjennomføres og vedlikeholdes for å beskytte skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven. Tiltakene skal bestå av en kombinasjon av barrierer (f.eks. gjerder), deteksjon (f.eks. alarmsystem), verifikasjon (f.eks. videoovervåking) og reaksjon (f.eks. vaktstyrker).

Skjermingsverdige objekter er eiendom som må beskyttes mot virksomhet som truer rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale sikkerhetsinteresser.

Med objekter menes ethvert fysisk objekt som krever sikring og beskyttelse ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret. Behovet kan oppstå både i fred, krise og krig, og i forbindelse med anslag og angrep av kriminell eller militær karakter. Objekter omfatter områder og fast og rørlig eiendom, uavhengig av om objektene er offentlige eller private, sivile eller militære.

Sikringsstyrker er personer og enheter fra politiet eller Forsvaret som har til oppgave å beskytte et objekt mot en mulig eller konkret trussel.

Hvilke objekter det er snakk om, er gradert informasjon. Under partilederdebatten i Arendal 14. august kritiserte SV-leder Audun Lysbakken statsminister Erna Solberg (H) for ikke å ta kritikken fra Riksrevisjonen på alvor.

– Det vi snakker om, er sikringen av for eksempel strøm og vann til folk i krisesituasjoner, sa han.

På spørsmål fra programleder Fredrik Solvang om dette stemte, svarte Solberg:

– Nei, det er ikke snakk om vann og strøm. Det er snakk om politiets egne bygninger, og det er snakk om Forsvarets egne bygninger. Det er dette som er rapporten.

Noen dager etter debatten ble riksrevisor Per-Kristian Foss intervjuet om statsministerens uttalelse. Han mente at Solberg var upresis da hun sa at sivile mål ikke er en del av rapporten:

– På spørsmål om vår rapport også omfatter sivile installasjoner, som for eksempel strømforsyning, vann og datasentraler, så er svaret ja, sa Foss til NTB.

2. Hva skjer i Stortinget?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har kontrollhøring om objektsikring mandag 27. august. Bakgrunnen for høringen er Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak om objektsikring. Rapporten er gradert, men det har blitt utarbeidet ugradert versjon, som er offentlig.

Både statsministeren, justis- beredskaps- og integreringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) skal delta på høringen. Det samme skal Waras forgjengere Sylvi Listhaug (Frp) og Per Willy Amundsen (Frp). Også tidligere forsvarsminister, nå utenriksminister, Ine Eriksen Søreide (H) skal svare på spørsmål i høringen.

Dette er den andre kontrollhøringen om objektsikring. Også i mars 2017 måtte Solberg og flere av hennes statsråder møte i Stortinget for å svare på spørsmål om arbeidet med objektsikringen.

3. Hva er bakgrunnen for høringen?

Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 ønsket Stortinget å bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Et av tiltakene var objektsikringsinstruksen, som ble vedtatt i 2012. I tillegg er det krav om sikring og beskyttelse av skjermingsverdige objekter. Dette reguleres av sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

Tiltakene skulle vært gjennomført innen 1. januar 2015. I 2016 undersøkte Riksrevisjonen hvor langt Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet hadde kommet i arbeidet. Rapporten er gradert, men mangelfull objektsikring er også omtalt her.

Konklusjonen til Riksrevisjonen i 2016 var at det var vesentlige svakheter i politiets og Forsvarets objektsikring:

Riksrevisjonen rangerer kritikken sin etter alvorlighetsgrad. Svært alvorlig er den høyeste graden, og brukes ved «forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse».

Da rapporten ble behandlet i Stortinget, vedtok politikerne å be Riksrevisjonen om å følge opp saken og komme med en ny statusrapport. Dét har Riksrevisjonen gjort, og det er denne rapporten om utviklingen fra 2014 til 2017, som skal være tema for høringen.

4. Hva er det Riksrevisjonen reagerer på?

Det er to hovedfunn i Riksrevisjonens rapport:

1. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke i nødvendig grad sørget for at grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.
2. De to departementene har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker, men det gjenstår vesentlige utfordringer.

Manglene ved grunnsikringen kan oppsummeres slik:

• Tre år etter fristen som Stortinget fastsatte, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt mangelfull.
• Det vil ta langt tid før grunnsikringen er i samsvar med sikkerhetsloven og det Stortinget har bestemt.
• Forsvarsdepartementets plan om etablering av grunnsikring innen 2025, er ikke i tråd med det Stortinget har bestemt.
• Justis- og beredskapsdepartementet har ikke sørget for at finansieringen av grunnsikringen i politiet står i forhold til de estimerte kostnadene.
• Stortinget har ikke blitt informert om kostnadene ved etablering av grunnsikring av politiets objekter.

De vesentlige utfordringene som gjenstår for bruk av sikringsstyrker er i korte trekk:

• Manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen.
• Svakheter ved prosessen med å peke ut sivile nøkkelobjekter (sivile objekter som har avgjørende betydning for forsvarsevnen).
• Svakheter ved Heimevernets operative evne.
• Manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

5. Hvorfor kan dette gi regjeringen trøbbel?

Regjeringen har fått sterk kritikk av opposisjonen etter Riksrevisjonens rapport. Flere partier har også signalisert at de kan være interessert i å fremme mistillitsforslag mot regjeringen.

Etter partilederdebatten i Arendal, mente Ap-leder Jonas Gahr Støre at statsministeren bagatelliserte funnene i rapporten. I Dagsavisen åpnet han for å vurdere mistillit mot regjeringen:

– Er det aktuelt for Ap å gå inn for mistillit? spurte avisens journalist.

– Vi vurderer hele spekteret, svarte Støre.

SVs leder Audun Lysbakken var enda klarere i selve debatten:

– Vi har signalisert allerede nå at hvis vi ikke møter en regjering som er i stand til å ta dette på alvor, møte det med nødvendig ydmykhet og komme med gode forklaringer, så kommer dette til å ende med at vi fremmer mistillit i Stortinget.

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, var på linje med Lysbakken:

– Jeg har sans for det SV sier om mistillit. Vi har sans for mistillit til statsråder fra denne regjeringen, sa han med henvisning til Rødts mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug.

KrF har i Aftenposten ikke utelukket at mistillit kan være aktuelt. Partiets medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Hans Fredrik Grøvan, bedyret at KrF ikke er på regjeringsjakt, men bekreftet at partiet holder alle muligheter åpne.

– Ja, vi er der, uttalte han.

Sps medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Nils T. Bjørke, har uttalt til NTB at det er for tidlig for partiet å mene noe om potensialet for mistillit i denne saken:

– Vi har ikke først og fremst sett på denne saken i det lyset. Jeg mener regjeringen og de ulike aktørene må få komme med sitt synspunkt. Jeg synes det er en litt for viktig sak til å bruke i et spill om mistillit.