Flere feilaktig utpekt som gjer­nings­menn etter drapene på Kongsberg

Onsdag kveld ble fem mennesker drept og to skadet på Kongsberg. Ifølge politiet er de drepte fire kvinner og én mann i alderen 50–70 år. En av de skadde er en politimann som møtte på gjerningsmannen på fritiden. Det har foreløpig ikke fremkommet opplysninger om den andre skadde.

Klokken 18.13 onsdag fikk politiet de første meldingene om at en mann gikk rundt og skjøt med pil og bue i Kongsberg sentrum. Den antatte gjerningsmannen ble pågrepet klokken 18.47 og fraktet til arresten i Drammen. Politiet har i dag bekreftet at det ble brukt flere våpen.

PST skriver i en pressemelding torsdag ettermiddag at hendelsene i Kongsberg fremstår på nåværende tidspunkt som en terrorhandling, men at etterforskningen vil avklare nærmere hva motivet var. PST vurderer fortsatt trusselnivået i Norge som moderat.

Rykter om hvem gjerningsmannen er, begynte umiddelbart å gå i sosiale medier både i Norge og utenlands.

I starten var politiet svært sparsomme med å gi opplysninger om personen de hadde pågrepet, utover at det var en mann. Det hindret ikke folk fra å spekulere om mannens identitet.

Se råd om hvordan du kan navigere i løpende nyhetshendelser lengre nede i artikkelen.

Lokal mann feilaktig navngitt

Faktisk.no har sett at flere brukere av sosiale medier allerede i går kveld navnga en mann fra Kongsberg som mulig gjerningsmann. Dette navnet spredde seg raskt på internett. Senere ble det klart at denne personen ikke sto bak angrepet, noe som skapte reaksjoner i sosiale medier:

Når man søker på navnet hans på Facebook, lar plattformen deg vite at dette for tiden er et populært søk.

Faktisk.no har ikke lyktes med å komme i kontakt med mannen.

Tysk youtuber hengt ut

En annen som har blitt anklaget for å være gjerningsmannen, er en tysk mann som lager videoer til Youtube. Et Google-søk på mannens navn gir en rekke treff der han anklages for å stå bak gårsdagens hendelse.

Noen av treffene er fra ulike sosiale medier, men det finnes også treff på det som fremstår som nyhetsnettsteder. En Twitter-konto med over 13 000 følgere skrev blant annet følgende melding:

Faktisk.no har oversatt meldingen fra engelsk og erstattet det uriktige navnet med «sladdet navn».

Også blant norske Twitter-brukere er det spekulert på om youtuberen er gjerningsmannen. Flere har spilt inn navnet hans i politiets Twitter-tråder om saken.

Et tilsynelatende seriøst nyhetsnettsted i Østerrike viste til flere Twitter-meldinger der den tyske youtuberen anklages for å stå bak ugjerningene på Kongsberg. Navnet verserer også på flere andre utenlandske medier. Det østerrikske nettstedet har nå fjernet Twitter-meldingene fra artikkelen.

Faktisk.no har ikke funnet navnet gjengitt av norske nyhetsnettsteder eller såkalte alternative medier. Ifølge en faktasjekk av tyske Tagesschau, ble etternavnet på youtuberen endret, for å få det til å fremstå skandinavisk. Avisen skriver at youtuberen ble utsatt for en såkalt «trollaksjon», der flere brukere bevisst forsøkte å koble mannen til hendelsen, selv om de visste dette var feil.

Vi har sendt en e-post til den tyske youtuberen, men har foreløpig ikke fått svar.

Den evige gjerningsmann

Også navnet Sam Hyde har blitt nevnt på internett i forbindelse med drapene i Kongsberg, uten å ha noe som helst med Kongsberg å gjøre.

Sam Hyde er nemlig blitt et internett-fenomen. Etter masseskytinger blir Sam Hyde ofte raskt navngitt som skytteren på sosiale medier. Det skjedde ifølge Buzzfeed News både etter skytingen i San Bernardino i 2015, etter Las Vegas-skytingen i 2017 og etter skoleskytingen i Parkland i Florida i 2018.

Men Sam Hyde er aldri gjerningsmannen. Han er i stedet en komiker og et kjent meme. I 2015 ble han likevel vist bilde av på nyhetskanalen CNN i forbindelse med en skyting i Oregon i USA, ifølge BBC.

Sam Hyde ble også nevnt som gjerningsmann i et intervju på CNN i forbindelse med et massedrap knyttet til en kirke i Texas i 2017, skriver New York Times.

Brukere på sosiale medier har også beskyldt Sam Hyde for å stå bak spredningen av koronaviruset og den store eksplosjonen i Beirut havn i 2020.

Dette vet vi om siktede

Så langt har politiet bekreftet følgende opplysninger om den siktede mannen:

• Han er 37 år.
• Han er dansk statsborger, men bosatt i Kongsberg.
• Han har tidligere vært i kontakt med politiet på grunn av bekymring for radikalisering.
• Han er konvertitt til islam.

De to første opplysningene så politiet seg nødt til å gå ut med i en pressemelding natt til torsdag:

– Politiet bekrefter denne informasjonen om siktede fordi det verserer mange rykter i sosiale medier om mulige gjerningspersoner som ikke kan knyttes til de alvorlige handlingene, skrev de i pressemeldingen.

De to siste opplysningene ble gitt på politiets pressekonferanse torsdag formiddag. Da hadde allerede flere medier meldt at mannen var en kjenning av politiet, og at han var konvertitt til islam.

– Kan skape mer frykt

Nina Karstensen Bjørlo, leder av Felles enhet for forebygging i Sør-Øst politidistrikt, bekrefter at politiet har fått med seg at det verserer enormt mange rykter i ulike sosiale medier.

– Når politiet ser at det er mye rykter som verserer, vurderer vi innholdet i dem, og tar en vurdering på om man skal gå ut med mer informasjon for å stoppe disse. Det er også en vurdering opp mot hensyn til etterforskningen, pårørende og innbyggerne forøvrig, sier Bjørlo.

Hun sier de ser en tendens til enorm ryktespredning ved større hendelser, og ber folk være varsomme:

– Å spre ting som ikke stemmer, kan skape enda mer frykt. Folk må vise hensyn til pårørende, involverte og til lokalmiljøet.

Bjørlo ber også folk om å slutte å spre navn.

– Det kan være folk som overhodet ikke har noe med saken å gjøre. Det er veldig stigmatiserende. Personer som har opplevd dette må ta kontakt med politiet, så kan vi vurdere om det skal straffeforfølges, sier hun.

Ber folk slutte å spre bilder og filmer

At det nå også spres navn i utenlandske medier, gjør det ekstra spesielt, ifølge Bjørlo.

– Folk må forholde seg til det vi til enhver tid gir av informasjon. Det er korrekt informasjon, sier hun.

Under pressekonferansen torsdag formiddag kom politimester i Sør-Øst politidistrikt, Ole B. Sæverud, med en oppfordring:

– Det spres nå mye bilder, og filmer med ganske dramatisk innhold i sosiale medier. Vær så snill og slutt med det! Det er barn som er på sosiale medier, man har ikke kontroll på hvordan dette spres videre. Det er lite klokt og lite respektfullt ovenfor de som har vært direkte berørt i denne saken.

Se råd om hvordan du kan navigere i løpende nyhetshendelser lengre nede i artikkelen.

Boston Marathon i 2013

At uskyldige personer feilaktig blir navngitt som gjerningsmenn, er ikke noe nytt. Ifølge Vice var bombeangrepet mot Boston Marathon i 2013 den aller første verdensomspennende nyhetshendelsen som for alvor førte til spredning av falske nyheter.

Etter at FBI delte bilder av de mistenkte, skrev en bruker at det lignet på en bekjent ved navn Sunil Tripathi, som hadde forsvunnet en måned tidligere. Også på Twitter ble det delt rykter om Tripathi: En bruker skrev at den mistenkte lignet på en tidligere klassekamerat ved navn Sunil. Hun har senere beklaget.

Spekulasjonene toppet seg da Triphatis navn, ifølge en Twitterbruker, ble nevnt over politiradio i Boston fire dager etter terrorangrepet. Flere brukere på Twitter og Reddit slo fast at han var en av de to terroristene.

I dag vet vi derimot at det var brødrene Tamerlan og Dzhokhar Tsarnaev som sto bak. Sunil Triphati ble funnet død 23. april, en uke etter terrorangrepet. Men de massive ryktespredningene fikk store konsekvenser for familien til Triphathi og blitt sett på som en av de største sosiale medier-skandalene.

Desinformasjon utkonkurrerte sannheten

Ryktespredning og falsk informasjon etter Boston Marathon-angrepet ble undersøkt i en forskningsrapport fra University of Washington i 2014. Der ble over ti millioner innlegg på Twitter gjennomgått, og ryktet om Triphathi var på ingen måte var den eneste usanne informasjonen som ble spredt.

Over 90 000 innlegg omtalte et rykte om at en jente på åtte år var blitt drept i angrepet, noe som ikke stemte. Bare 2 000 innlegg forsøkte å korrigere feilen.

Det ble også delt et rykte om at angrepet var et ledd i en såkalt «false flag-operasjon». Over 4000 innlegg spredte ryktet, mens kun 212 innlegg forsøkte å rette opp feilen.

Forskerne konkluderte med at desinformasjon og korrigering ofte henger sammen, men at desinformasjonen ofte er langt sterkere enn korrigeringen.

Råd for å navigere løpende nyhetshendelser

Uriktig informasjon kan florere og få stor spredning mens store nyhetshendelser er under utvikling. WNYC har laget en håndbok for hvordan man som leser bør håndtere slike hendelser. Faktisk.no har oversatt guiden og tilpasset den norske forhold.

Medier kan gjøre feil i den første fasen
Kort tid etter en hendelse har oppstått, eller mens det er under utvikling, kan også etablerte medier komme med uriktige opplysninger.

Ikke stol på anonyme kilder
Dersom det vises til kilder som ikke er navngitte, bør du være kritisk til opplysningene. I pressen kommer dette ofte i form av formuleringer som at et medie «kjenner til», «får opplyst», «opplyser kilder til» også videre. Seriøse medier har stort sett troverdige kilder på slike opplysninger, men det er større sjanse for uriktige opplysninger når kilden er anonym. Derfor er det lurt å vente på bekreftelser fra offisielt hold.

Det er vanlig med feilaktige opplysninger om flere gjerningsmenn
I kaoset som kan oppstå under en skyteepisode, er det lett for øyenvitner å feilaktig tro at det er flere gjerningsmenn enn hva tilfellet er. Slike opplysninger blir ofte gjengitt på sosiale medier.

Sammenlign flere medier
Dersom du finner opplysninger som kan fremstå som usikre, kan det være lurt å sjekke om flere medier melder det samme. Dersom flere medier melder om det samme, er det mer sannsynlig at opplysningene er korrekte. Dette gjelder dersom opplysningene bekreftes uavhengig av hverandre, ikke hvis et mediehus siterer et annet.

Se opp for falske meldinger og manipulerte bilder på sosiale medier
Dramatiske nyhetshendelser skaper mye engasjement på sosiale medier. Enkelte benytter anledningen til bevisst å spre feilaktig informasjon. Dette kan ta form av meldinger der man gir gale opplysninger om gjerningsmannen. Det er heller ikke uvanlig med manipulerte bilder, eller at man later som at bilder fra andre hendelser stammer fra den aktuelle hendelsen.

Tenk før du deler
Det er lett å dele uriktige opplysninger på sosiale medier. Under slike hendelser er det lurt å tenke seg om før du deler. Dersom du ikke er sikker på at det du deler er riktig, bør du ikke dele det.