Flere korona-råd fra «italiensk lege» i populært kjedebrev er helt feil

Et kjedebrev som angivelig skal stamme fra den italienske legen Lidia Rota Vender har gått sin seiersgang på Facebook de siste dagene. En rekke personer har kopiert opp budskapet og delt det fra sine egne Facebook-profiler, enkelte av innleggene er nå slettet. Brevet er også delt i Finansavisens diskusjonsforum.

Faktisk.no har fått svært mange tips om dette kjedebrevet fra lesere som lurer på om innholdet kan være reelt. I kjedebrevet hevdes det blant annet at man kan hindre viruset fra å få feste i kroppen ved å unngå kald mat og drikke. I denne artikkelen tar Faktisk.no for seg flere av de sentrale påstandene som fremmes i kjedebrevet, hvorav flere er helt uriktige.

Brevet har også fått spredning internasjonalt, og påstanden om at varme drikker kan ta knekken på viruset har blitt faktasjekket til feil av den franske avisen Le Monde.

Uvisst om legen stiller seg bak brevet

Faktisk.nos undersøkelser viser at det finnes en lege som heter Lidia Rota Vender. Vender er leder for den italienske foreningen mot blodpropp- og hjertesykdommer, ALT.

ALT er medlem i det europeiske helsenettverket European Heart Network, der også Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er medlem.

Det som er uklart, er hvorvidt Vender egentlig stiller seg bak budskapet som tillegges henne gjennom kjedebrevet. Faktisk.no har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med legen på telefon, e-post og Twitter, så langt uten hell.

OPPDATERING:

Det kan se ut som at kjedebrevet opprinnelig stammer fra denne pressemeldingen, publisert på ALTs nettsider. Her vises det imidlertid ikke direkte til Dr. Vender.

Virusforsker tilbakeviser innholdet

Virus- og vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) har foretatt en gjennomgang av kjedebrevet for Faktisk.no.

Grødeland, som blant annet har forsket på utviklingen av nye influensavaksiner, skriver til Faktisk.no at det er «utrolig» at folk kan dele slike ting. I gjennomgangen under påpeker hun en rekke feil og mangler ved informasjonen i kjedebrevet. Påstander fra kjedebrevet er markert med fet skrift, og de besvares løpende av forsker Grødeland:

Påstand: «Coronaviruset gir ikke forkjølelsessymptomer som tett og rennende nese og katarrhoste, men tørr hoste.»

Svar fra forsker Grødeland: «De vanligste symptomene er feber, tretthet og tørr hoste. Det er imidlertid også smittede som har hatt andre forkjølelsessymptomer, inkludert våt hoste og snørr. Hos barn vil det også kunne forekomme diare og oppkast. Det er dermed en altfor overfladisk beskrivelse av symptomer som presenteres over.»

Påstand: «Viruset tåler ikke varme, og dør hvis det blir utsatt for temperaturer over 26-27 grader. Det er derfor viktig å drikke varme drikker som te og kaffe flere ganger om dagen. Varme drikker nøytraliserer viruset. Unngå kalde drikker med isbiter eller å spise sne!»

Svar: «Dette er bare tullete. Det stemmer at vi regner med at viruset vil svekkes ved høyere temperaturer, men dette er primært basert på tidligere erfaringer med andre virus under ulike klimatiske forhold (f.eks. influensa). Varme drikker kan være hyggelig og lindre såre halser, men nøytraliserer ikke virus. Det er heller ingen grunn til å tro at det å unngå kalde drikker vil ha noen effekt på viruset.»

Påstand: «Coronaviruset er stort (en diameter på 400-500 nanometer), og kan stoppes av enhver form for maske - det må ikke være en spesialmaske. Kun helsepersonell som utsettes for større mengder med virus, trenger å bruke spesialutstyr.»

Svar: «Dette er helt feil. Vi vet at SARS-CoV er ca. 80 nanometer i diameter. Det er i familie med koronaviruset som nå sirkulerer, så det er ingen grunn til å tro at størrelsen er veldig ulik. Det finnes en rekke ansiktsmasker som viruset kan trenge gjennom. Ansiktsmasker er kun anbefalt til helsepersonell i Norge, ettersom feil bruk faktisk kan øke smittefaren.»

Påstand: «Hvis en som er smittet, nyser 3 meter fra deg, faller viruset til bakken og når ikke frem til deg.»

Svar: «Dette vil avhenge av klimatiske forhold. Jo høyere luftfuktighet, jo kortere tid (og distanse) vil viruset typisk holde seg i luften.»

Påstand: «Viruset kan overleve i 12 timer på en metalloverflate. Har du vært i kontakt med slike flater [...], bør du vaske hendene grundig og desinfisere dem.»

Svar: «Det er ikke kjent nøyaktig hvor lang tid koronavirus vil overleve på ulike overflater, og dette vil også variere med temperatur. Vi vet fra andre virus at de ofte kan overleve lenge på overflater som dørhåndtak. Derfor er det viktig å ha god håndhygiene!»

Påstand: «Viruset overlever ikke i klær i mer enn 6,5 timer, og normale vaskemidler kan drepe dem. Klær som ikke er vaskbare eller ikke tåler daglig vask, kan man eksponere for sollys - da dør viruset.»

Svar: Dette finnes det ikke nøyaktige data på. Det er ingen grunn til å tro at virus ikke tåler sollys. De er ikke troll.

Påstand: «Viruset setter seg i halsen, noe som fører til betennelse og følelsen av å være tørr i halsen. Disse symptomene varer i 3-4 dager. Viruset vandrer med fukt via luftveiene ned i lungene, og frembringer lungebetennelse. Det tar 5-6 dager.»

Svar: «Det å tidfeste hvor lang tid de ulike stadiene varer er fortsatt heftet med usikkerhet. Du bør kontakte fastlegen din lenge før du kommer så langt at du ikke kan puste! Er du i tvil om du har symptomer på korona, kontakt fastlegen din for nærmere råd.»

Påstand: «Viruset overføres først og fremst ved direkte kontakt, ved f.eks. at man tar på klær eller materialer som er infisert av viruset. Det er derfor svært viktig å vaske hendene ofte.»

Svar: «Det stemmer at viruset kan overføres ved direkte kontakt, og at det derfor er viktig å vaske hendene ofte. Viruset kan også overføres gjennom dråper i luft fra personer som hoster eller nyser. Det er derfor viktig både med god håndhygiene, og å hoste riktig i papir (som så kastes, etterfulgt av håndvask).»

Påstand: «Viruset overlever kun i 10 minutter på hendene [...]»

Svar: «Vi vet ikke hvor lenge viruset kan overleve på hendene, men det er absolutt lurt å vaske seg ofte på hendene.»

Påstand: «Det går an å skylle seg med et desinfiserende gurglevann, noe som kan begrense mengden virus som kommer ned i halsen. Slik kan man unngå at det går videre derfra og ned i lungene.»

Svar: «Har ikke sett data på dette, og det høres veldig spekulativt ut. Vil i hvert fall ikke anbefale sprit som desinfeksjon da dette øker faren for at man opptrer mindre forsiktig.»

Påstand: «[...] i det øyeblikket det manifesterer seg med feber og hoste, og man søker hjelp på sykehus, er ofte allerede 50% av lungene infisert, og det kan være for sent.»

Svar: «For sent for hva? De fleste som utvikler alvorlig sykdom overlever, og for de aller fleste vil milde symptomer som feber og hoste heller ikke utvikle seg til mer alvorlig sykdom.»

Påstand: «Ekspertene fra Taiwan anbefaler å ta en enkel test hver morgen: Pust dypt inn og hold pusten i 10 sekunder. Hvis du klarer det uten å hoste, føle ubehag eller trykk for brystet, betyr det at lungene ikke er infisert, og det tyder på at du ikke har en infeksjon.»

Svar: «Man trenger ikke denne testen for å vite om lungene er infisert, for det kjenner man. Du kan også godt ha en infeksjon i øvre luftveier uten at denne 'testen' vil fange det opp.»

Påstand: «Alle bør sørge for at munn og hals holdes fuktig ved å drikke en slurk med vann, gjerne hvert kvarter. Vann og andre væsker fører bakeriene ned i magen, og magesyren sørger så for at viruset dør.»

Svar: «Det kan være sunt å drikke vann regelmessig, men det dreper ikke virus.»