Flere ubegrunnede speku­la­sjoner om valgfusk

Selv om stortingsvalget også i år gikk ryddig for seg, har det i sosiale medier kommet enkelte spekulasjoner om valgfusk.

Blant det Faktisk.no har sett, er spekulasjoner rundt registrering av forhåndsstemmer, og at det ikke var internasjonale valgobservatører til stede ved årets valg. I tillegg er det noen som stusser over at antall stemmer for enkelte partier øker, selv om det er oppgitt at 100 prosent av stemmene er opptalt.

Det har også vært påstander om at det manglet stemmesedler for enkelte partier i flere valglokaler. Dette har blitt omtalt av blant andre NRK og VG.

Hvorfor ser jeg ikke forhåndsstemmen min?

Facebook-siden til Partiet De Kristne er et av stedene hvor det har det blitt diskusjon om hvor det har blitt av avgitte forhåndsstemmer. Noen hevder å ha forhåndsstemt på partiet i valgkretser som i oversiktene over valgresultatene står oppført med 0 stemmer.

Det har ikke noe med valgjuks å gjøre. Forklaringen er nemlig enkel:

Når man forhåndsstemmer blir ikke stemmene registrert på valgkretsene. De blir i stedet bare oppført på kommunen. Det er bare stemmene som kommer inn på valgdagene søndag 12. og mandag 13. september som blir registrert med valgkrets.

Forhåndsstemmene blir i stedet telt og ført opp som «uoppgitt krets» i kommunen den som har stemt er registrert bosatt i.

I et senere Facebook-innlegg skriver Partiet De Kristne at saken er oppklart, og at bekymringene rundt registrering av forhåndsstemmer er funnet i orden.

Stemmer det at det ikke har vært valgobservatører til stede?

Både ja og nei.

Valgdirektoratet opplyser til Faktisk.no at det ikke har vært internasjonale observatører ved dette valget. Verken fra OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), Helsingforskomiteen eller Flyktningshjelpens avdeling Nordem. Dette er organisasjoner som pleier å sende valgobservatører til Norge.

Derimot har det vært 15 nasjonale observatører til stede, ifølge Valgdirektoratet. De skal lage en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvar for gjennomføringen av valget.

– Det er nærliggende å tro at antall valgobservatører skyldes pandemien, skriver Kristina Brekke Jørgensen i en e-post til Faktisk.no. Hun er kommunikasjonssjef i Valgdirektoratet.

– Valgobservasjon under en pandemi reiser noen ekstra utfordringer, men departementet har understreket at forpliktelsen til å motta valgobservatører ikke blir satt til side på grunn av pandemien.

OSSE ble invitert av departementet, og kom på besøk i juni. Senere bestemte de seg for at de ikke ville anbefale å sende observatører til årets valg, blant annet fordi de hadde høy tillit til arbeidet til valgadministrasjonen i Norge.

Hverken Helsingforskomiteen eller Nordem spurte om å få komme i år, opplyser Jørgensen i Valgdirektoratet. Dette skyldes også pandemien.

Hvordan kan partier få flere stemmer, etter at 100 prosent av stemmene skal være opptalt?

Underveis i valgkvelden oppgir mediene og Valgdirektoratet hvor stor andel av stemmene som til enhver tid er opptalt. Dette er en slags prognose. Den er ikke helt nøyaktig, og betyr at prosenttallet for hvor langt man er kommet, kan variere i løpet av valgkvelden, opplyser Bård Holmen Solvik i Valgdirektoratet til Faktisk.no.

Alle kommunene var ferdig med foreløpig telling av ordinære forhåndsstemmer tirsdag. De sent innkomne forhåndsstemmene skal imidlertid ikke være fremme i riktig kommune før senest klokka 17 på tirsdag, altså dagen etter valgkvelden. Derfor blir disse stemmene lagt til etterpå.

Dette er de eneste «nye stemmene» som kan legges til ved valg i Norge. Stemmer som ankommer etter dette blir ikke med i valgresultatet.

Slik telles stemmene

Etter at den foreløpige tellingen er ferdig, skal stemmene telles på nytt – først én gang i kommunen, deretter én gang av fylkeskommunen. Man skiller mellom foreløpig opptalte stemmer og endelig opptalte stemmer.

Det kan skje at de ulike tellingene gir ulikt antall stemmer. Da må dette undersøkes og rettes opp i. Kommunens endelige telling og fylkesvalgstyrenes kontrolltelling kan derfor endre stemmetallene – og den prosentvise fordelingen av stemmer mellom partiene, forklarer Solvik.

I tillegg kan stemmesedler som kommunene har foreslått å forkaste i den foreløpige tellingen, bli godkjent likevel. Disse blir da med i kommunene sin endelige telling.

Valgoppgjøret i kommunen er ferdig når fylket har beregnet og endelig fordelt alle mandater.

Har det manglet stemmesedler i stemmelokalene?

Dette er rapportert om i noen kommuner. Flere medier har fortalt om Preben Andrè Hjelmseth fra Meløy, som ikke fant stemmeseddel fra partiet Industri- og næringspartiet (INP) da han skulle stemme. Ifølge Hjelmseth ble listen til partiet raskt hentet frem, etter at han ga beskjed til valgfunksjonæren om at det manglet et parti.

I Meløy beklaget valgansvarlig Linda-Johanne Mørken Strøm det som hadde skjedd, og fortalte til NRK at de skal undersøke saken.

Partileder Owe Ingemann Waltherzøe i INP forteller til NRK at dette er det åttende tilfellet partiet har fått rapporter om. Han nevner blant annet Ullensvang kommune og to steder i Arendal.

Også partileder i Demokratene, Geir Ugland Jacobsen, har hevdet at det har manglet stemmesedler flere steder i landet. Han skrev om henvendelser han hadde fått i en Facebook-oppdatering på mandag.

Valgdirektoratet har fått tre henvendelser

Kristina Brekke Jørgensen i Valgdirektoratet opplyser til Faktisk.no at de har registrert to henvendelser fra partier, og én henvendelse fra en velger om manglende stemmesedler.

– I disse tilfellene har vi informert kommunene om henvendelsen. Vi har også informert de som melder dette inn at de kan kontakte kommunen selv eller valgmedarbeider i valglokalet, skriver Jørgensen.

Hun forteller at kommunene i alle de tre tilfellene har bekreftet at de har stemmesedler fra alle partiene i valgavlukket. De følger også rutiner for å sørge for dette.

Manglende stemmesedler kan skje som følge av at noen fjerner stemmesedler, eller legger stemmesedler på feil plass. Kommunene skal ha rutiner for å sjekke hvert valgavlukke etter hver stemmegivning.

– På denne måten unngår de at dette er et utbredt problem under valget, skriver Jørgensen.

Jørgensen opplyser imidlertid at de ikke sitter på noen sentral oversikt over meldinger om manglende stemmesedler til kommunene:

– Nei, meldingene vi har fått er fra partier og én velger som har henvendt seg til oss, skriver Jørgensen.

Hvorfor blir noen stemmesedler forkastet?

I dette valget ble det forkastet 3738 stemmesedler. Det tilsvarer 0,12 prosent av de opptalte stemmene.

Det er 1300 færre forkastede stemmer enn ved stortingsvalget i 2017. Tre av fire av de forkastede stemmene er fra forhåndsstemmingen.

Valgdirektoratet skriver at det er flere grunner til at stemmesedler blir forkastet:

• Stemmeseddelen mangler stempel. Dette kan skje hvis to stemmesedler legges inni hverandre. Da vil bare den ytterste bli stemplet.
• Det står ikke hvilket valg stemmeseddelen gjelder. Det kan skje hvis man ikke bruker ferdige stemmesedler, men velger å skrive stemmen sin på et vanlig ark.
• Det står ikke hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på.
• Partiet eller gruppen som det er stemt på stiller ikke til valg i valgkretsen.

I tillegg kan stemmesedler forkastes hvis velgeren ikke er norske statsborger, og derfor ikke står i manntallet. Ifølge NRK er dette hovedårsaken til at forhåndsstemmer forkastes.

Faktisk.no har spurt Valgdirektoratet om de kan si noe om partifordelingen på stemmene som er blitt forkastet. Det kan de ikke, siden stemmesedler som ikke blir godkjent ikke blir fordelt på parti.