Følelser trumfet fakta i flere språk­de­batter

Den siste tiden har tre ord skapt sterke reaksjoner både blant politikere og i kommentarfeltene på sosiale medier. Det ene ordet er foreslått endret, mens de andre to ikke er det – til tross for inntrykket som har blitt skapt:

• Politidirektoratet har foreslått at «lensmann» skal byttes ut med «politiavdelingsleder». Dette skyldes et enstemmig vedtak Stortinget gjorde i 2019 om kjønnsnøytrale stillingstitler i statlige virksomheter.
• Språkrådet har ingen planer om å vrake ordet «nordmann». NRK hadde ikke dekning for å hevde det, og har beklaget sin artikkel.
• Et utvalg som har kommet med forslag til ny barnelov, har ikke foreslått at «mor» skal erstattes med «fødeforelder». I lovutkastet står det: «Den som har født barnet, er mor til barnet».

«Mor»er brukt i lovforslaget

9. februar publiserte Nettavisen en artikkel med tittelen «Kraftige reaksjoner etter fjerning av «mor» i lovverket: – En mann med penis kan ikke føde barn». I ingressen sto det:

Artikkelen fikk over 19 000 interaksjoner (delinger, kommentarer og reaksjoner) og var Norges mest engasjerende sak den dagen den ble publisert, ifølge Storyboard. Også den 14. mest engasjerende saken den dagen handlet om ordet «fødeforelder». Her fastslo Resett at «En mor er en mor, ikke en «fødeforelder» – og det er helt vanvittig at vi i det hele tatt må si det».

Utredningen Nettavisen viser til er laget av et utvalg som i 2018 fikk i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å komme med forslag til endringer i barneloven. I mandatet ble utvalget blant annet bedt om å foreta en språklig gjennomgang av loven, og det sto også at begrepsbruken burde gjennomgås.

Utvalget er klare på at de mener ordbruken i den nye barneloven bør være kjønnsnøytral siden de har hatt et ønske om å inkludere alle former for familier:

Utvalget har likevel ikke gjennomført dette fullstendig i lovutkastet siden de ikke har «hatt kapasitet eller tid til det grundige språklige og lovtekniske arbeidet som kreves». Det innebærer at både «mor», «far» og «medmor» er brukt i lovforslaget som nå er sendt ut på høring. Også «kvinne» og «mann» er brukt.

Utvalgsleder avviser bruk av «fødeforelder»

Ordet «fødeforelder» er ikke brukt i selve lovforslaget, men er nevnt ett sted i utredningen:

Leder for barnelovutvalget, lagdommer Torstein Frantzen, avviser overfor Faktisk.no at utvalget har foreslått å bytte ut «mor» med «fødeforelder», slik Nettavisen hevder i artikkelen sin:

– Nei, det er bare å lese utredningen. Ordet «fødeforelder» er nevnt ett sted, og da forklarer vi hvorfor det ikke er et hensiktsmessig begrep å bruke. Det er heller ikke brukt i selve lovutkastet. I §2-2 står det: «Den som har født barnet, er mor til barnet».

Frantzen synes det har blitt en merkelig og forvridd debatt:

– Vi har hatt et ønske om å bruke kjønnsnøytrale betegnelser fordi det ville inkludere foreldreskap der foreldrene har samme kjønn. Men vi har ikke gjennomført det fordi lovteksten da ville blitt vanskeligere å forstå. Vi bruker «mor» og «far», og der vi har kunnet bruke «forelder», har vi skrevet det. Jeg skjønner ikke hva som kan være det kontroversielle i det, sier han.

Nettavisen mener de har dekning

Faktisk.no har bedt Nettavisen kommentere Frantzens uttalelser, og spurt om Nettavisen fortsatt mener de har dekning for påstanden om at det i utredningen foreslås å bytte ut «mor» med «fødeforelder».

Redaktør Erik Stephansen svarer først at det ikke er korrekt at «fødeforelder» bare er nevnt én gang i utredningen og viser til ytterligere en setning som inneholder ordet. Når Faktisk.no ikke kan finne igjen setningen og spør nøyaktig hvor i utredningen den står, svarer Stephansen at det første svaret var «et resultat av interne misforståelser».

Nettavisen mener likevel at de har dekning for å påstå at barnelovutvalget foreslår å bytte ut «mor» med «fødeforelder»:

– Det er altså utvalget selv som lanserer begrepet «fødeforelder». Og det står ingenting i utredningen om at utvalget ikke har «funnet det hensiktsmessig» – bare at de selv er usikre på mottakelsen, skriver Stephansen i en e-post.

Han viser til at utvalget presiserer at deres «primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral», og at utvalget i utredningen skriver at de «av kapasitetshensyn likevel ikke fått gjennomført den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet».

– Av dette framgår det tydelig at utvalget slett ikke har forkastet forslaget om «fødeforelder» eller andre kjønnsnøytrale begreper, men at det er kapasitetshensyn som gjør at de ikke har fått det inn i lovutkastet, skriver Stephansen.

– Vi mener derfor fortsatt at vi har dekning for ingressen, siden «fødeforelder» faktisk var et reelt forslag til vurdering fra utvalget. Samtidig er vi selvsagt glade for at utvalget nå ikke lenger vil vedstå seg det omstridte begrepet.

«Lensmann» skal bort

I 2019 vedtok Stortinget enstemmig å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Det har blant annet ført til at Politidirektoratet har foreslått å erstatte «lensmann» med «politiavdelingsleder».

Dette har fått flere politikere til å reagere. Medlem i justiskomiteen på Stortinget, Jenny Klinge (Sp), mener ifølge Nettavisen at vi tar stadig mer avstand fra vår egen historie og kultur, og at det bare er tull å fjerne «lensmann» som tittel.

Frp har fremmet forslag i Stortinget om å stoppe prosessen med å erstatte lensmann med en kjønnsnøytral tittel.

Også lensmann Ronny Borge i Fauske skulle ønske han fortsatt kunne være lensmann:

– Det er ikke like god «schwung» over det nye navnet, uttalte han til NRK.

Vurderer ikke å vrake «nordmann»

Da NRK i den samme saken skulle intervjue seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet, gikk det galt. Det kom sterke reaksjoner da NRK feilaktig siterte Språkrådet på at det «kan bli aktuelt å vrake ordet 'nordmann'».

Ifølge direktør i Språkrådet, Åse Wetås, ble Ims intervjuet om endringen fra «lensmann» til «politiavdelingsleder» da ordet «nordmann» ble en del av intervjuet. Språkrådet har ikke blitt bedt av Justisdepartementet om å gi en språkfaglig vurdering av «lensmann».

– Vi ser i vår veiledning at folks oppfatning av «nordmann» har endret seg over tid, og at vi får flere spørsmål om det ordet også kan brukes om kvinner. Det kan det, men vi ser av den faktiske språkbruken at det også er vanlig å bruke andre formuleringer som «norsk» og «fra Norge» når man snakker om kvinner, sier hun til Faktisk.no.

– Min seksjonsleder sa til NRK at vi følger med på utviklingen og må vurdere hvordan vår rådgivning på dette punktet skal være framover, samt at våre anbefalinger må basere seg på hva språkbrukerne mener. Ut fra dette kom tittelen om at «Språkrådet vurderer å vrake ordet 'nordmann'».

NRK-artikkelen var den mest engasjerende saken i sosiale medier i Norge den dagen den ble publisert, ifølge Storyboard. Statsminister Erna Solberg (H), kulturminister Abid Raja (V), Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og aspirerende Frp-leder Sylvi Listhaug var blant dem som reagerte sterkt på nyheten.

Wetås sier til Faktisk.no at NRK etter en god del diskusjon endret tittelen til «Språkrådet: Kan bli aktuelt å vurdere alternativer til ordet 'nordmann'»:

– Men det gjør vi heller ikke, så det ble også feil.

Språkrådet så seg nødt til å sende ut en pressemelding, hvor de også redegjør for sitt syn på bruken av ordet «nordmann».

NRK har beklaget

Nå har NRK endret tittelen til «Stor debatt om ord som oppleves kjønnsmarkerte» og artikkelen inneholder tre oppdateringer og én tilføyelse. NRK har i tillegg publisert en egen beklagelse, hvor de skriver at de ikke hadde dekning for å skrive at Språkrådet vurderer å vrake ordet «nordmann».

– Det aller verste med NRK sin framstilling var at det så ut som om det er vår oppgave å bestemme hvilke ord folk skal bruke og hvilke ord som skal forbys. Det hadde jo vært helt urimelig om et statsorgan skulle ha sånne oppgaver i et åpent demokrati, påpeker Wetås.

Hun forklarer at Språkrådet har som oppgave å sette ut i livet den språkpolitikken som Stortinget vedtar. I tillegg skal de veilede og jobbe for godt, korrekt og klart språk, samt se til at språkbrukerne får sine språklige interesser oppfylt.

– Hvilke konsekvenser fikk NRK-saken for Språkrådet?

– Den har nok gjort skade på vårt omdømme som er vanskelig å reparere. Nå har veldig mange fått et feilaktig inntrykk av at vi vil retusjere og sensurere språket, og det må vi jobbe med å få endret, svarer Wetås.