Fører utvidet abortgrense til flere og senere aborter?

Tirsdag denne uken tok norsk politikk en historisk vending da Stortinget vedtok å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker. 

Den nye loven erstatter grensen på 12 uker fra 1978, som så å si har stått uendret fram til nå. Forslaget fikk bredt flertall, med 138 stemmer for og 31 stemmer mot.

KrF er det eneste partiet som samlet stemte mot forslaget. De mener blant annet at utvidelsen til uke 18 svekker fosterets rettsvern, og at det kan føre til at flere tar abort senere i svangerskapet. 

I denne artikkelen tar vi en nærmere titt på landene med de høyeste abortgrensene i Europa. Er det flere aborter i disse landene, og er det flere som tar abort senere i svangerskapet?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Ble det flere aborter i Norden da kvinner fikk selvbestemmelse?

Før vi ser nærmere på statistikken for hvert enkelt land, skal vi danne oss et overblikk over utviklingen i Norden etter at lover om selvbestemt abort ble innført på 1970-tallet.

Grafen under viser aborter per 1000 kvinner (15–49 år) i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, basert på data fra studien Trends over 50 years with liberal abortion laws in the Nordic countries.

Nordiske land innførte lover om selvbestemt abort på 70-tallet, og abortratene var økende på denne tiden. 

Dette var ikke fordi retten til selvbestemt abort ble innført, sier Finn Egil Skjeldestad, som ledet studien om utviklingen i aborter i Norden. Han viser til at økningen startet før lovene om selvbestemt abort trådte i kraft. 

På grafene over, ser man dette tydelig når det gjelder Norge. Her ble selvbestemt abort fram til og med uke 12 innført i 1978. Abortraten var økende flere år før dette, og var på vei nedover fra 1977. Denne nedgangen fortsatte også etter 1978. 

Skjeldestad peker heller på en rekke ulike samfunnsendringer på 60- og 70-tallet. 

I tillegg til mer liberale abortnemnder og en reell økning i antall aborter, innførte de nordiske landene nasjonale abortregistre, som førte til bedre registrering. 

– Og hva skjedde på slutten av 60-tallet? Vi opplevde en seksuell revolusjon, hvor unge ble mer seksuelt aktive. Flere kvinner i arbeid, flere kvinner begynte å ta høyere utdanning og det ble vanligere å utsette barnefødsler, sier Skjeldestad. 

Etter økningen i årene før og etter liberalisering, ser vi at abortratene sank i samtlige nordiske land. 

Hovedårsaken til denne utviklingen, er at Norden har lyktes med å redusere uplanlagte svangerskap, sier Skjeldestad. 

Færre aborter etter utvidet grense på Island

I 2019 utvidet Island grensen for selvbestemt abort til utgangen av uke 22. Det har ikke ført til flere aborter. Abortraten har faktisk gått ned de siste årene. 

Grafen under viser antall aborter per 1000 kvinner på Island, fra 2005 til 2021. 

På grunn av endringer i rapporteringssystemet på Island, mangler statistikken fra 2019. Vi kan likevel se at abortraten er lavere i 2022, enn den var før lovendringen i 2019. Den nedadgående trenden startet allerede i 2017. 

– Jeg tror nok at det islandske samfunnet i årene før lovendringen hadde mye diskusjon og fokus på abortspørsmålet. Det kan kanskje ha ført til at man har forebygd flere uplanlagte svangerskap, men dette er spekulasjoner, sier Skjeldestad. 

Sverige topper statistikken i Norden 

Sverige skiller seg ut i nordisk sammenheng, fordi de innførte selvbestemt abort til uke 18 allerede i 1975. 

De har også den høyeste abortraten blant alle de nordiske landene. Er dette fordi landet var tidlig ute med en liberal abortgrense? 

Som Skjeldestad nevnte tidligere, startet økningen i abortratene i Norden før lovene om selvbestemt abort. 

Abortraten var på sitt høyeste i 1975, og har siden den tid gått gradvis nedover, med årlige variasjoner. I 2022 var det færre aborter per 1000 kvinner enn det var i 1974, året før lovendringen. 

Skjeldestad mener det er kulturelle forskjeller som har ført til at  Sverige har en høyere abortrate enn sine nordiske naboer.

– De forskjellene vi fant i abortrater mellom de nordiske landene tidlig på 1980-tallet har holdt seg hele veien frem til nå. Sverige er øverst, og Finland er nederst. Det gjelder totalt og for alle aldersgrupper, sier han. 

Samme grense, ulik abortrate 

To eksempler som kan illustrere hvordan kulturelle forskjeller kan føre til ulik utvikling i abortstatistikken, er England (og Wales) og Nederland. Disse landene har hatt samme abortgrense på 24 uker i over 30 år. 

Nederland innførte retten til selvbestemt abort i 1984, og grensen ble satt til uke 24. England og Wales fulgte etter i 1991, med samme grense. Likevel har de vidt forskjellige abortrater. 

I England og Wales lå abortraten i 2022 på 21,5 per 1000 kvinner i alderen 15 til 44. Det er den høyeste abortraten i hele Europa, og den er økende. 

I Nederland er situasjonen en annen. Der lå abortraten i 2023 på 10,8 per 1000 kvinner i aldersgruppen 15 til 44. 

Til sammenligning hadde Norge en abortrate samme år på 10,4 per 1000 kvinner i aldersgruppen 15 til 49. 

Justerer vi etter samme aldersgruppe (15 til 45), har Norge en abortrate på 10 per 1000, altså 0,8 færre aborter per 1000 kvinner enn i Nederland. 

Skjeldestad forklarer at Nederland alltid har hatt lave aborttall, sammenlignet med andre europeiske land. Også her handler det om kulturelle forskjeller, sier han. 

– England og Wales er mye mer multietniske samfunn, og har større forskjeller i levestandard. Engelske forskere som skriver om dette, har ingen gode forklaringer, sier han.

Økende trend i Nederland  

De siste årene har det skjedd en betydelig økning i Nederlands abortrate (opp 24,1 prosent fra 2021 til 2023). 

Det nederlandske helsedepartementet opplyser på sine nettsider at de ikke kan bruke statistikken for å si noe om årsaker til endringer i abortraten. Dette er en lovfestet praksis, for å unngå at informasjon kan spores tilbake til enkeltpersoner, skriver de videre. 

– Det er en stor økning. Men som vi også har sett i de nordiske landene, så kan det være stor år-til-år variasjon, sier Finn Egil Skjeldestad. 

Tabellen under viser det totale antallet aborter i Nederland fra 1985 til i dag, samt antall nederlandske og utenlandske kvinner. 

– Fordi Nederland var tidlig ute med en liberal abortlovgivning, var det tidligere mange kvinner fra omkringliggende land, som Tyskland, som reiste dit for å ta abort, sier Skjeldestad. 

I kategorien utenlandske kvinner finner vi blant annet kvinner som reiser til Nederland for å ta abort, arbeidsinnvandrere eller utenlandske studenter. For øyeblikket faller også kvinner som bor på BES-øyene inn i denne kategorien. 

Som vi ser, dominerte utenlandske kvinner abortstatistikken i Nederland før 1986, mens i dag utgjør de en liten del av det totale antallet. Det er altså nederlandske kvinner som står for økningen i abortraten. 

De fleste aborter skjer tidlig i svangerskapet

Til tross for kulturelle forskjeller og ulikt lovverk, er det en tendens som er tydelig i alle landene vi har sett på: De fleste aborter skjer tidlig i svangerskapet. 

I Norden er viktige årsaker til denne utviklingen økt kunnskap og bevisstgjøring rundt abort, og at medikamentell abort ble introdusert mot slutten av 90-tallet. 

Dataene fra enkelte år på Island mangler, men utviklingen er likevel synlig. Det blir færre aborter sent i svangerskapet, og flere aborter tidlig. Denne utviklingen har vært gjeldene siden 70-tallet, og har fortsatt etter lovendringen i 2019. 

De fleste (85,8 prosent) aborter i 2022 ble utført før uke 9. Det er flere enn det var før abortgrensen ble utvidet (79,3 prosent i 2018). 

I 2022 var det også færre aborter fra uke 12 og utover, enn det var før abortgrensen ble utvidet i 2019. 

Aborter utført før uke 12 utgjorde 96,5 prosent av alle aborter på Island i 2022. 

Til sammenligning skjedde 94,9 prosent av abortene i 2022 før uke 12 i Norge. 5 prosent skjedde etter uke 12, altså en større andel enn på Island samme år. 79,9 prosent skjedde før uke 9. 

Den samme tendensen ser vi i Sverige. Aborter før uke 12 utgjorde 93,9 prosent av abortene i 2022. 86 prosent skjedde før uke 9. 

Aborter fra og med uke 12 utgjorde 6,2 prosent av abortene i 2022. 

Også i Nederland ser vi at de fleste aborter skjer tidlig i svangerskapet. 

Sammenlignet med de øvrige landene, er det i Nederland flere aborter senere i svangerskapet, og færre aborter tidlig. 

Samtidig husker vi at Nederland inkluderer utenlandske kvinner i sin statistikk, og at Nederland er et land kvinner reiser til for å ta abort etter uke 12. 

Vi ser også at det er flere aborter som skjer tidligere i svangerskapet i 2023, sammenlignet med i 2019.  

Vi har ikke funnet historiske data registrert etter uke for England og Wales. Men for året 2022, har vi denne typen fordeling.

Aborter etter uke 12 utgjorde 7 prosent i England og Wales i 2022. 93 prosent skjedde før utgangen av uke 12, og 88 prosent mellom uke 2 og 9.