Høyre klager på rødgrønn kom­mune­gjeld – er selv verst i landet

Valgkampen har begynt tidlig for Oslo Høyre, som kjører en kampanje i sosiale medier der de retter kritikk mot det de kaller vanstyre av Oslo kommunes økonomi. Skal vi tro gruppeleder Merete Agerbak-Jensen (H) blir det blir heller ikke lettere av at Støre-regjeringen skal ha fratatt kommunen 500 millioner kroner og krever inn åtte milliarder til andre kommuner hvert år.

– Stem Høyre, sier Jensen i en video på Facebook, og legger til at partiet tar kampen for Oslo.

– Det er det ikke mange andre partier som gjør, legger hun til.

På partiets nettsider får vi en enda grundigere analyse av den økonomiske virkeligheten under rødgrønt styre. Der skriver byrådsleder Erik Lae Solberg at Oslo kommunes gjeld er nær doblet siden 2015.

– Det fører til kraftig økte renteutgifter, noe som i sin tur reduserer det økonomiske handlingsrommet, følger byrådslederen opp med.

Det etterlatte inntrykket er altså at Raymond Johansens (Ap) byråd vanstyrte Oslo – blant annet ved å nesten doble gjelden.

Men stemmer det egentlig at gjelden har doblet seg? Og hvordan ser utviklingen ut blant de andre kommunene som også hadde samme styringsparti hele perioden?

Gjeld som er gjeld er ikke gjeld

Det finnes en rekke måter å regne ut hvor mye gjeld en kommune har. Det er nemlig ikke sånn at man bare kan åpne årsregnskapet, finne posten for lån og si «der er gjelden». Noe av gjelden er til videre utlån, noe av gjelden betaler staten rentene på, noe av gjelden er til fremtidig pensjon og noe av gjelden betaler innbyggerne selv.

Noe av gjelden – som vi snart skal se – finner vi ikke engang definert i regnskapet, men oppstår som et resultat av en «selvpålagt regneøvelse».

Så hvilken av alle disse forskjellige gjeldsdefinisjonene er mest relevant?

Kommunaldepartementets fagavdeling skriver til Faktisk.no at det er en rekke indikatorer de ser på når de sammenligner kommunenes gjeldsgrad.

– Hvilken indikator vi ser på, avhenger litt av innfallsvinkelen. Men i praksis er det nok netto lånegjeld og netto renteeksponering vi bruker mest når vi analyserer gjeldsgraden i kommunene, skriver departementet.

Vi skal gå gjennom alle begreper litt lenger ned, for de to definisjonene over blir først relevant lenger ned i saken. Men først:

En helt annet VAR-fokus

Det er ikke de to definisjonene fra Kommunaldepartementet Oslo kommune bruker internt, når de ser på gjeldsgraden. I stedet regner de ut gjelden som står igjen når de har trukket fra pensjonsforpliktelser, lån i Husbanken og gjeld knyttet til investeringer i den såkalte VAR-sektoren.

Forvirret? Ikke så rart.

Det kan tenkes at også Oslo Høyre er forvirret. De har nemlig heller ikke brukt den samme utregningen kommunen bruker for å se på gjelden. De har inkludert VAR-sektoren, som har stor betydning for regnestykket.

Hvorfor får du vite lenger ned i saken. Men først, nå passer det utmerket med litt definisjoner:

• Gjeld knyttet til investeringer i VAR-sektor: I Norge er det innbyggerne som skal betale for vann (V), avløp (A) og renovasjon (R). Eller VAR. Dette betaler vi over avgifter og gebyrer, og det er derfor ikke kommunen selv som betjener gjelden, men innbyggerne direkte.
• Pensjonsforpliktelser:Dette er investerte penger som skal gå til framtidens pensjonister. Forenklet kan man se for seg at vi låner penger av framtidens eldre.
• Lån i Husbanken:Dette er gjeld kommunen har i Husbanken, men som videreformidles til innbyggerne. Det er altså ikke kommunen som betjener gjelden.
• Netto lånegjeld:Her trekkes det fra pensjonsforpliktelser, totale utlån og ubrukte lånemidler.
• Netto renteeksponering: Dette er gjelden der kommunen selv må betale rentene. Når Lae Solberg snakker om «kraftig økte renteutgifter» er det denne delen han sikter til.

Så selv om Oslo kommunes totale langsiktige gjeld har steget fra 104 milliarder i 2015 til 158 milliarder i 2023 – altså ikke en dobling – er ikke dette tallet nødvendigvis representativt. For eksempel er den største delen av gjelden pensjonsforpliktelser.

Ser vi på gjelden Oslo kommune bruker internt for å se på gjeldsgraden, er det heller ikke her noen dobling i perioden.

Denne gjelden skal kommunen selv betale, og da er det relevant å se på hvor mye penger kommunen har tilgjengelig. Derfor regner de ut gjelden som en andel av de totale driftsinntektene. Dette kalles gjeldsgraden.

For Oslo kommune gikk gjeldsgraden faktisk ned i perioden. Så hva i all verdens land og rike er det som skjer her? For det er nemlig riktig som Oslo Høyre påstår:

Gjelden har nesten doblet seg.

Man må bare regne den ut på en spesifikk måte. Og den utregningen er tett knyttet til en av de største økonomiske skandalene i Oslo kommune noensinne.

Alle tiders økonomiske sprekk

I 2017 bestemte Mattilsynet at Oslo kommune måtte få på plass en alternativ vannforsyning. Det holdt ikke med Maridalsvannet, beredskap måtte sikres. Prosjektet skulle være på plass innen 2028 og i utgangspunktet ha en kostnadsramme på rett over 8 milliarder kroner.

Men utbyggingen har gått på budsjettsprekk etter budsjettsprekk etter budsjettsprekk etter budsjettsprekk og nå ligger det an til å kunne koste 30,2 milliarder kroner. Tre og en halv ganger så mye som den originale kostnadsrammen.

Dette er det innbyggerne i Oslo som skal betale for, med økte avgifter og gebyrer. Det står i loven, og for Oslo sin del har de økt betydelig siden 2016. En enebolig på 120 kvadratmeter betaler i snitt dobbelt så mye nå.

Ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann sine prognoser, skal disse gebyrene videre oppover. For Oslo sin del beregner de en økning på 186 prosent for vannforsyningen mellom 2021 og 2040.

Og hvis man tar med gjelden knyttet til investeringer i vann, avløp og renovasjon – og det er nettopp det Oslo Høyre gjør – ja, da får man en dobling.

«Selvpålagt regneøvelse»

Byrådsavdelingen for finans forklarer til Faktisk.no at til tross for at denne utregningen ikke er relevant når man regner gjeldsgraden internt, er den likevel relevant eksternt.

– Hvor mye gjeld kommunen tar på seg, også det som finansieres via gebyrer fra innbyggerne (vann, avløp, renovasjon), anses som relevant for den totale gjeldsbelastningen til kommunen, skriver de i en e-post.

Det er verdt å merke seg at det ikke er mulig å ettergå andelen byrådsavdelingen mener går til VAR-sektoren. Det fremkommer hverken i regnskapet eller i budsjettet. På direkte spørsmål fra Faktisk.no om hvor i regnskapene tallet er hentet fra, svarer byrådsavdelingen at dette er en selvpålagt regneøvelse.

– Denne korrigeringen er en selvpålagt regneøvelse for å fremstille en mest mulig realistisk gjeldsgrad for kommunen. Det er ikke noe krav om å vise en slik korrigering eller spesifisering i avleggelsen av kommunens årsregnskap, skriver de.

Vi har heldigvis fått hjelp av Kommunaldepartementet. Mer om det senere, men spoiler alert: Gjeldsgraden i Oslo ligger et godt stykke under snittet for alle kommuner i landet, om man regner på samme måte som Oslo gjør i budsjettene.

Relevant for innbyggerne

Byrådsleder Eirik Lae Solberg skriver i en e-post at de ikke tar hensyn til hvem som skal betjene gjelden når de peker på en dobling. Derfor tar de også med gjelden fra vannforsyningsprosjektet.

– Vi ser allerede at bygging av ny vannforsyning gir så kraftig økning av vann- og avløpsgebyrene at folk sliter med å betale regningene. Når kommunen internt vurderer gjeldsgraden, inkluderer det ikke lån til VAR-sektor, for det belaster ikke kommunekassa. skriver Lae Solberg.

Han legger til at det ikke er selve investeringene de kritiserer – «i opposisjon har vi stemt for alle store investeringer i Oslo kommune de siste årene» – men at de blir dyrere enn forventet.

– Det vi har kritisert er alle de store kostnadsoverskridelsene og budsjettsprekkene som har gjort prosjektene enda dyrere, og gjelden enda høyere enn nødvendig. Både for kommunen, og for innbyggerne, fortsetter han.

Vanstyre?

Hva så med grunnlaget om at de rødgrønne drev et økonomisk vanstyre? Det blir opp til hver enkelt å ta en vurdering på, men i 2021 svarte i hvert fall et flertall i bystyre ja. Da gikk byrådet av etter kabinettspørsmål, fordi et mistillitsforslag mot Lan Marie Berg (MDG) fikk flertall. Dette dramaet utspilte seg på bakgrunn av nettopp budsjettsprekken i vannforsyningsprosjektet.

Men til tross for at det ikke finnes noen fasit, kan vi i det minste sammenligne med andre kommuner som har hatt det samme styringspartiet i den samme perioden.

I forhold til dem, hvor ille er gjelden til Oslo kommune? Og hvilket parti økte gjelden mest i perioden?

Hold deg våken – nå skjerpes greiene

Det er totalt 181 kommuner som har hatt ordfører fra samme parti eller «Andre» i perioden. For Oslo og Bergen legger vi til grunn byrådslederen.

Vi får da følgende kommuner i utvalget:

Høyre tapte kommunevalget så det sang i 2019. Derfor har de også betydelig færre kommuner i utvalget enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Venstre og Fremskrittspartiet utelates fra grafene fordi de bare har én kommune hver, men inkluderes i totalen.

Fordi det ikke finnes en samlet utregning eller statistikk for flere av variablene har vi måttet sette sammen tallene. Grunnlaget er hentet og utregnet på følgende måte:

• Kommuneutvalgeter hentet og sammenstilt fra Kommunal rapport, 1. november 2019.
• Statistisk sentralbyrå sin KOSTRA-tabell 12364 har gitt oss langsiktig gjeld, pensjonsforpliktelser, netto lånegjeld, netto renteeksponering og grunnlagstallene til VAR-sektor.
• Gjeld ifm. investeringer i VAR-sektor er – etter oppskrift fra Kommunaldepartementet – netto lånegjeld minus renteeksponert gjeld og beregningsgrunnlag for rentekompensasjonsordningene, hentet fra tabell 12364 i SSB.
• Husbanken har levert statistikk for total gjeldsbeholdning fordelt etter kommuner og år.

Høyre-styrte kommuner økte gjelden mest

Når vi går gjennom de forskjellige metodene vi har sett på i denne artikkelen for å regne gjeld på, er det faktisk bare netto lånegjeld som ikke har økt mest i Høyre-kommuner.

Ser vi så på den delen av gjelden Lae Solberg frykter at skal føre til «kraftig økte renteutgifter, noe som i sin tur reduserer det økonomiske handlingsrommet» er det i Høyre-kommunene denne har økt mest.

Det samme ser vi når det kommer til gjelden Oslo kommune legger til grunn når de regner ut gjeldsgraden.

Og likedan når man regner ut selve gjeldsgraden. I 2023 hadde Høyre-kommuner høyest gjeldsgrad, utregnet etter Oslo kommunes interne modell.

Hva så med gjelden Oslo Høyre mener ligger til grunn for at de rødgrønne har vanstyrt økonomien i hovedstaden?

Også den har økt mest i Høyre-kommuner.

Ser kun på Oslo kommune

Hvis økning av gjelden betyr et vanstyre av kommunens økonomi, gjelder dette også for Høyre-kommunene – som altså i snitt tross alt øker gjelden mest? Det vil ikke byrådsleder Eirik Lae Solberg svare på. Han er tross alt byrådsleder i Oslo – ikke ordfører i Austevoll, Tysnes, Råde, Bærum, Fedje, Ibestad, Masfjorden eller Strand.

– Hver kommune har sine utfordringer og investeringsbehov. Det er ikke naturlig for meg som byrådsleder i Oslo å kommentere politiske prioriteringer i andre kommuner, uavhengig av hvem som har, eller har hatt det politiske ansvaret, svarer Lae Solberg før han avslutter:

– Det jeg er opptatt av å kommunisere er at AP-byrådet i Oslo har levd over evne, og brukt ekstraordinære engangsinntekter til å finansiere driften. Oslo kommune driftes for dyrt, og det kan ikke fortsette.