Hva er grensene i straffelovens paragraf 115?

For omtrent et år siden fulgte flere kvinner etter Frp-leder Sylvi Listhaug samtidig som de filmet henne og ropte gjentatte slagord. 

I slutten av febuar 2025 satt tre av kvinnene på tiltalebenken i Oslo tingrett. I straffesaken som ble avsluttet 27. februar, ba aktor om 75 dagers fengsel for kvinnene. De er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 266 som gjelder «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd».

Ifølge Aftenposten mener aktoratet at brudd på kun denne paragrafen, ville resultert i en bot på 8 000 kroner. 

Men kvinnene er også tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115 om angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Hva vil dette si? Hvilke vurderinger er det domstolen må gjøre når det skal avgjøres om noe er i strid med denne paragrafen?

Skal verne og gi trygghet

I etterkant av hendelsen, gikk Listhaug ut i sosiale medier og fortalte hvordan hun opplevde hendelsen. I Facebook-innlegget skriver partilederen at hun opplevde enkelte av kvinnene som direkte truende. 

Det skal ha blitt lagt ut flere videoer fra hendelsen i sosiale medier – som i etterkant har blitt fjernet. I en av videoene som skal vise starten av hendelsen, kan vi høre Palestina-demonstrantene rope slagord som «Frp hør, barn i Gaza dør» og «boikott Israel, fritt Palestina».

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Handlinger som dette kan altså være brudd på straffelovens paragraf 115. «Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet» er paragrafens overskrift og den er del av straffelovens kapittel 17 om «Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser».

Jussprofessor Jørn Jacobsen sier til Faktisk.no at for mange kan både navnet på straffebudet og kapitteloverskriften høres svært alvorlig ut. Jacobsen er professor på det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen og forsker blant annet på strafferett. Han mener det er et stort gode i et demokrati at politikerne føler seg trygge nok til å gjøre jobben sin og delta aktivt i samfunnslivet og offentligheten. Dersom det blir for ubehagelig å være politiker, hemmer dette noe grunnleggende i demokratiet.

– Vernet om både politiske og sentrale rettslige institusjoner, er viktig i seg selv. Det er ikke noen grunn til å trivialisere det. Selv om for eksempel det å kaste en bløtkake på noen kan synes som en tøysete sak, kan konsekvensene av slike overtramp være store for demokratiet, sier Jacobsen.

Med en bløtkake som blir kastet, viser Jacobsen her til saken da daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) i 2005 fikk en bløtkake kastet i bakhodet av en BI-student. Mannen som sto bak kakekastingen ble i tingretten dømt til 30 dagers fengsel etter straffelovens paragrafer 228 og 99, der sistnevnte er tilsvarende dagens paragraf 115. Dommen mot mannen ble senere opphevet av Høyesterett.

Dette er i midlertid ikke den eneste gangen en kake har vært involvert i en sak med tiltale etter denne paragrafen. I 2016 ble en kvinne tiltalt for å ha kastet kake på Solveig Horne (Frp), den tidligere likestillingsministeren, da hun gikk først i Pride-toget. Kaken var riktignok en kakebunn med barberskum på, men kakekastingen resulterte i at kvinnen ble dømt til 45 dagers fengsel.

Færre enn ti saker på fem år

Det er imidlertid ikke veldig mange eksempler på bruk av paragrafen i norske straffesaker. 

Det er færre enn ti straffesaker de siste fem årene registrert med en tiltale etter paragraf 115, der en sak har endt med dom. Det får Faktisk.no opplyst fra Domstoladministrasjonen. 

– Disse tallene er kanskje et uttrykk for at vi enn så lenge har et ganske stabilt og sunt demokrati i Norge, og at man kan være politiker uten å bli gjenstand for alt for mye av den type oppførsel, sier Jacobsen.

Paragrafens strafferamme er fengsel inntil ti år. Ifølge Aftenposten er to år og seks måneders fengsel den strengeste straffen idømt noen for brudd på paragrafen. 

Denne dommen var det Mohyeldeen Mohammad som fikk i 2019 etter en videotale han publiserte på Youtube. I videoen fremsatte Mohammad trusler mot stortingsrepresentant Abid Raja (Venstre). Tiltalen gjaldt brudd på både paragraf 115 og straffelovens paragraf 263 om trusler «egnet til å fremkalle alvorlig frykt». I lagmannsretten ble han først dømt til fengsel i to år og tre måneder. Dommen ble anket til Høyesterett, og der ble dommen skjerpet. Mohammad ble i tillegg dømt til å betale 130 000 kroner til Raja.

En av de nyere sakene som omfatter en dom etter straffelovens paragraf 115, var da Laila Anita Bertheussen ble dømt til ett år og åtte måneder fengsel. Bertheussen ble dømt blant annet for flere tilfeller av trusler mot sin egen samboer og daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og to andre Frp-politikere. 

I grenseland

Professor Jørn Jacobsen sier at noen av sakene ligger nettopp i grenseland for det vi kan kalle politiske ytringer og hva som kan tolereres av meningsytringer av den mer utagerende karakteren rettet mot politikere. Straffebudet krever at man har handlet på en rettsstridig måte.

– Den vanskeligste vurderingen er gjerne grenseoppgangen når det gjelder den type uttrykk som ligger innenfor ytringsfriheten i den politiske sfæren. Er man innenfor den grensen, har man gjerne et ganske stort ytringsrom, sier Jacobsen.

Han sier at for eksempel det å kaste egg eller tomater i retning av en politiker under en demonstrasjon kan være ubehagelig for denne, men på noe punkt kommer man under det paragrafen omfatter.

– Men når handlingene blir veldig påtrengende eller inngripende slik at det krever tiltak og forholdsmessige grep fra politikernes side, da blir det et problem for demokratiet om man tillater den type uttrykk.

Det er nettopp det denne lovbestemmelsen først og fremst skal verne, ifølge Jacobsen – ikke nødvendigvis politikeren i seg selv og krenkelsen den opplever, men heller konsekvensene slike handlinger har for vårt politiske system.

Dom rett rundt hjørnet

Oslo tingrett opplyser til Faktisk.no at da dommeren i Listhaug-saken hevet retten 27. februar, antydet han at en dom mest sannsynligvis kunne forventes om to til fire uker – det vil altså si en gang i løpet av de kommende 14 dagene. 

Den ene av de tiltalte kvinnene har overfor Aftenposten gitt uttrykk for at det hun og de andre Palestina-demonstrantene gjorde, er innenfor ytringsfrihetens rammer.

Ut ifra det som har kommet fram i media, sier professor Jørn Jacobsen at man kan tenke seg at det avgjørende blir hvordan domstolen vurderer den konkrete handlemåten og hvor påtrengende eller utagerende den var.

– Det blir fort avgjørende for om du er innenfor eller utenfor bestemmelsen i slike tilfeller, sier Jacobsen.