Hva koster en ung ufør staten?

Antallet unge under 30 år som får innvilget uføretrygd, har doblet seg siden starten av forrige tiår. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd.

Økningen var på nesten 600 personer sammenlignet med 2023, noe som utgjør 2,7 prosent av denne aldersgruppen. Under Arendalsuka i fjor varslet Arbeiderpartiet tiltak som skulle sørge for at unge uføre jevnlig blir kontaktet av Nav, for slik å vurdere de unges arbeidsevne og motivere dem til å jobbe. 

– Over 100 000 unge står i dag utenfor arbeid og utdanning. Det er et tap både for den enkelte og for samfunnet, kommuniserte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding 21. mars i år.

Hun og regjeringen la i samme måned ut et nytt høringsforslag om et ungdomsprogram som skal sørge for at unge som ikke har hatt en jobb, og heller ikke diagnoser, skal få en inntekt mens de prøver å komme inn på arbeidsmarkedet.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

«En ung ufør koster staten 30 millioner kroner»

Også tidligere McKinsey-topp og samfunnsøkonom Martin Bech Holte, som tidligere i år ga ut boka «Landet som ble for rikt», er bekymret for andelen uføre. 

I januar gjestet han podkasten til Wolfgang Wee. I løpet av den nesten tre timer lange samtalen uttrykker Holte et ønske om at vi (den norske stat) bør bli flinkere til å få unge uføre inn i arbeidslivet, da det gagner alle i samfunnet. 

Episoden finnes i sin helhet på YouTube, men i et klipp på Wolfgang Wees konto på TikTok, sier Holte at «…en ung ufør koster staten 30 millioner kroner. I nåverditap for staten, med tanke på fremtidige utbetalinger og tapte skatteinntekter.» 

På SMS til Faktisk.no skriver han at poenget var å løfte frem hvor verdifullt det er for samfunnet å investere i at ungdom er rustet for voksenlivet.

Men stemmer det at en ung ufør koster staten 30 millioner kroner? 

Og hvordan regner man ut hva det økonomiske tapet ved uføretrygd vil være for staten og samfunnet? 

Hva koster en ung ufør staten?

Det er krevende å regne ut nøyaktig hvor mye en ung ufør koster staten eller samfunnet. I regnestykkene som finnes blir det gjort ulike antakelser, både om hva som egentlig bør inngå i beregningen, hvor mye en ufør kunne ha tjent hvis hen hadde vært i jobb, og om hvilke konsekvenser økt uførhet har for skattenivået i Norge.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på Bech Holtes anslag. I tillegg til de faktiske kostnadene ved at noen er uføre, er Bech Holtes beregninger basert på hva statens inntekter ville ha vært dersom vedkommende i stedet var i jobb.

For å se hvor godt Bech Holte treffer, begynner vi med de to sentrale postene i regnestykket hans. Hva koster det å betale uføretrygd til en ufør over mange år? Hvor store skatteinntekter går staten glipp av når noen går på ytelser i stedet for å være i arbeid? 

Utbetaling av uføretrygd og tapte skatteinntekter

Nav er en av institusjonene som har regnet på kostnadene forbundet med unge uføre.

– Minsteytelsen for en enslig ung ufør utgjør for tiden cirka 367 000 kroner, og denne satsen kan man tidligst få fra man er 20 år. Etter skatt utgjør satsen 298 000 kroner. Statens utgifter til en som er ung ufør fra 20 til 67 år utgjør i alt 14,0 millioner kroner etter skatt, sier avdelingsdirektør i Nav, Ole Christian Lien. 

Videre går staten glipp av skatteinntekter når noen går på ytelser i stedet for å jobbe. 

– Vi antar at personen ellers hadde vært i jobb, for eksempel fra 25 år (etter fullført utdanning) og til 67 år. Som lønnsnivå tar vi utgangspunkt i lønnsstatistikk fra SSB for 2024 for heltidsansatte ved nedre kvartil som er 549 000 kroner i året. Nedre kvartil betyr at dette er et lønnsnivå der 25 prosent av heltidsansatte tjener mindre enn dette, mens 75 prosent tjener mer, sier Lien.

Avdelingsdirektøren i Nav skriver på e-post til Faktisk.no at de har valgt et lønnsnivå i nedre del av inntektsfordelingen, for å ta høyde for at de som kommer i jobb og unngår å bli uføre, har et lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet. Årlig skatt på denne lønnen utgjør 130 000 kroner per år. Samlet skatt fra 25 til 67 år blir 5,5 millioner kroner, ifølge Lien.

– Samlet kostnad for staten til en ung ufør pluss tapte skatteinntekter blir da 19,5 millioner kroner. 

Han presiserer at dette er et stilisert eksempel, som gir et høyt anslag for statens utgifter per ung ufør. Ifølge Lien er det flere forhold som vil trekke utgiftene ned. Det gjelder blant annet at en stor andel av de uføre også jobber ved siden av og at ikke alle uføre er uføre fra de er 20 år og fram til pensjonsalderen.  

Samfunnsøkonomisk kostnad

Lien sier at kostnadene for samfunnet ved en ung ufør vil være lavere enn kostnadene for staten. Nav anslår at samfunnsgevinsten ved å unngå uføretrygd som 25-åring, er 6,4 millioner kroner. 

Omregnet til 2024-kroner utgjør dette 7,8 millioner kroner. Samfunnsgevinsten ved å unngå uføretrygd er lik samfunnskostnaden ved at en ung blir ufør fremfor å komme i arbeid.

Årsaken til at en ung ufør koster mindre for samfunnet enn for staten er at utbetalinger av uføretrygd ikke kan regnes som en kostnad for samfunnet. Slike utbetalinger er bare en overføring av penger fra skattebetalere til mottakere av uføretrygd. Det som derimot er en kostnad for samfunnet, er at inndriving av skatter gir et effektivitetstap. 

Effekten av dette inngår i beregningen. I denne beregningen er det også tatt høyde for reelle tall for hvor vanlig det er å kombinere uføretrygd med arbeid, og en del andre forhold, sier Lien.

I en artikkel publisert av Nav i 2021, «Mulig samfunnsgevinst av arbeid fremfor uføretrygd», behandles blant annet spørsmål om den samfunnsøkonomiske kostnaden ved uføretrygd. I artikkelen beregnes samfunnsøkonomisk kostnad på rundt 64 G for unge uføre, eller rett i underkant av 8 millioner kroner. Det sier en av forfatterne bak artikkelen, Anders Myhre, som er forsker i SSB.

– Merk at dette er en samfunnsøkonomisk kostnad, ikke utgifter for staten, sier Myhre.

SSB: Koster staten 17 millioner kroner

I oversikten Myhre viser til i sin e-postkorrespondanse med Faktisk.no, bruker SSB tilsynelatende det samme utgangspunktet som Nav for å beregne ytelsen for en enslig ung ufør.

– For å beregne utgifter for staten i form av uføretrygd og tapte skatteinntekter, kan vi ta utgangspunkt i en (enslig) ung ufør med ytelse på 2,959 G. Etter skatt er dette cirka 298 000 kroner, sier han.

Han viser til artikkelen som beregner en øvre grense på tapt arbeidsinntekt på 2,23 G. 

– Om vi antar 25 prosent inntektsskatt på dette, utgjør det cirka 70 000 kroner. Arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent utgjør omtrent 39 000 kroner. Til sammen blir det 109 000 kroner i tapte inntekter for staten, sier Myhre. 

Videre forklarer han at dersom vi antar at man er 25 år når man får innvilget uføretrygd og blir overført til alderspensjon ved 67 år, kommer man fram til følgende øvre grense på kostnaden for staten i form av uføretrygd og tapte skatteinntekter:

(67 - 25) multiplisert med (298 000 + 109 000) = 17 millioner kroner. 

Når vi sammenligner tallene til SSB og Nav for tap for staten (uføretrygd og tapte skatteinntekter), er det omtrent 2,5 millioner kroner som skiller dem fra hverandre.

Et par kjappe regnestykker gir en indikasjon på hva som kan utgjøre forskjellen mellom tallene. Nav regner utbetaling av uføretrygd fra 20-67 år og SSB regner fra 25-67 år. I tillegg er den tapte samfunnsgevinsten gjennom skatteinntekter noe høyere i 2024 i tallene til Nav, sammenlignet med SSB sine tall fra 2021.

Høyt anslag

Myhre presiserer at anslaget han viser til er en øvre grense, og antakelig høyere enn de «sanne» utgiftene. 

– Anslaget på tapt arbeidsinntekt på 2,23 G er, som fremhevet i artikkelen, trolig høyere enn den sanne verdien. Anslaget tar  ikke hensyn til at om man ikke blir ufør, vil mange sannsynligvis i noen grad motta andre ytelser, forklarer han.

Han legger til at anslaget heller ikke tar hensyn til at noen uføre vil gå ut av ordningen eller falle bort før de blir 67 år. Så de «sanne» utgiftene for en gjennomsnittlig ufør er antakeligvis en god del lavere enn 17 millioner.

Anslaget forsøker å anslå kostnadene av at en person blir ufør, i forhold til om den samme personen ikke hadde blitt ufør.

Arbeidsgiveravgift kommer i tillegg 

Når Bech Holte forklarer sitt regnestykke til Faktisk.no, peker han også på tapt arbeidsgiveravgift ved at uføre ikke er i arbeid.

Arbeidsgiveravgift kommer i tillegg til personskatt på lønnen, og den varierer i ulike regioner i Norge. Finansdepartementet anslo gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift i 2018 til 13 prosent. Ole Christian Lien og Nav tror det kan være representativt også for 2025 og framover. 

– I vårt eksempel la vi til grunn en lønn på 549 000 kroner i året fra 25 til 67 år (i 42 år). Arbeidsgiveravgift på denne lønnen vil utgjøre cirka 3 millioner kroner, hvis man regner ut 13 prosent av 549 000 kroner og multipliserer det med 42, skriver Lien på e-post til Faktisk.no. 

Med utgangspunkt i Nav sine tall for samlet kostnad for staten til en ung ufør, pluss tapte skatteinntekter på 19,5 millioner kroner, og legger til ovennevnte anslag for arbeidsgiveravgift på 3 millioner kroner, er kostnaden så langt på 22,5 millioner kroner.

Dermed «mangler det» fortsatt 7,5 millioner kroner for å komme opp til Bech Holtes anslag på 30 millioner kroner. 

I kontakt med Faktisk.no har forfatteren og samfunnsøkonomen pekt på andre kostnader for staten ved uførhet.

Vridende skatter

Bech Holte legger for det første til «dødvektstapet» som oppstår ved skatteinnkrevingen som kreves for å betale for en ufør. Bech Holte beregner dette tapet til 2,8 millioner kroner.

Dødvektstap er et begrep som beskriver tap av samfunnsøkonomisk effektivitet. Det er et økonomisk begrep og et tap som kan oppstå når en ressurs ikke blir brukt på best mulig måte. Skatter som innebærer dødvektstap, kalles også vridende skatter. I denne sammenhengen kan dødvektstap oppstå når samlet verdiskaping i samfunnet reduseres, nettopp fordi det er skatteinnkrevingen som betaler trygdene.

Ole Christian Lien i Nav sier at samfunnskostnaden ved vridende skatter skal anslås til 20 prosent i samfunnsøkonomiske analyser, ifølge Finansdepartementet. Med et anslag på 20 prosent tap, gir det et dødvektstap på 2,8 millioner kroner, tilsvarende det Bech Holte per SMS har oppgitt til Faktisk.no. 

Lien presiserer imidlertid at dette ikke er en kostnad for staten, men for samfunnet. Denne kostnaden er derfor i grenseland når man skal vurdere den totale kostnaden for staten ved uførhet. Men blir den regnet med, øker totalkostnaden i Navs regnestykke til 25,3 millioner kroner.

Tapte skatteinntekter fra moms

Videre er det nærliggende å tenke at uføre trolig har lavere personlig forbruk av varer og tjenester enn yrkesaktive fordi de har lavere inntekt, og derfor betaler mindre i merverdiavgift og andre avgifter på varer og tjenester. 

– Det kan nok stemme, men effektene avhenger blant annet av hvor stor andel av inntektene som går til personlig forbruk. Nav har ikke noen tall som kan belyse dette. Vi kjenner heller ikke til noen analyser som har sett på akkurat dette, sier Lien i Nav.

Anders Myhre i SSB trekker også frem dette i regnestykkets mangel på hensyn til tapte skatteinntekter fra moms. 

– Dette vil trekke (netto) utgifter for staten opp. Slike regnestykker vil variere avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn. Andre tall og anslag er ikke nødvendigvis feil, sier Myhre og forklarer at hvis man for eksempel sammenlikner uføretrygd med en fulltidsjobb, vil man få et høyere anslag. 

Og som Anders Myhre pekte på også tidligere, slike regnestykker vil variere avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn.

Administrasjonskostnader

Martin Bech Holte har i sin beregning også tatt med administrasjonskostnadene hver ny uføretrygdet utløser.

– Alt arbeid som gjøres av Nav og helsevesen med tanke på oppfølging. Et anslag kan være 100 000 i året, som totalt utgjør 4,2 millioner kroner, skriver han på SMS. 

Ole Christian Lien sier at Nav har ikke gjort noen beregninger av dette.

– Det er heller ikke så enkelt ettersom det store flertallet av de som blir uføre, har mottatt andre trygdeytelser før de går over til uføretrygd, som syke- og arbeidsavklaringspenger, og de har gått på arbeidsmarkedstiltak og liknende, forklarer han. 

Om Bech Holtes anslåtte administrasjonskostnader legges på toppen av Navs regnestykke, vil totalkostnaden for én ung ufør være på 29,5 millioner kroner.

Dette anslaget er ganske likt regnestykkene til Nav og SSB. Men hvilke kostnadselementer som tas med i regnestykket, er avgjørende. 

Vanskelig regnestykke

Når dette gjelder de to sentrale postene i regnestykket, uføretrygd og tapte skatteinntekter, er det flere forhold som i praksis vil trekke utgiftene ned, sier Ole Christian Lien i Nav. 

– For eksempel at nærmere én av fem jobber ved siden av uføretrygden. De får dermed lavere uføretrygd og betaler i tillegg skatt av lønnsinntektene. I tillegg er det ikke slik at unge uføre nødvendigvis blir uføre allerede fra 20 år. Det er heller ikke alle uføre som overlever til de er 67 år, sier Lien. 

Å regne effekter fra 20 år og helt fram til 67 år vil dermed overdrive kostnadene for en gjennomsnittlig ufør. I tillegg er minstesatsen for gifte/samboende unge uføre lavere enn for enslige, noe som også vil trekke ned. På den annen side: Om man legger til grunn et høyere lønnsnivå enn 549 000 kroner i året, vil det kunne gi et høyere anslag for skatteinntektene ved å være i jobb, sier Lien.

Regnestykket til Martin Bech Holte ser ut til å bare gjelde for gruppen som er 100 prosent ufør fra 20 år og frem til pensjonsalder. Det er det ikke alle som er, men det betyr ikke nødvendigvis at selve anslaget Bech Holte er en overdrivelse. 

Lien legger til at å være i jobb fremfor å motta uføretrygd, også fører til at man opparbeider seg høyere pensjonsrettigheter. Han peker på at deler av den ekstra skatten man betaler som yrkesaktiv fremfor å motta uføretrygd, dermed kan sies å gå til å dekke fremtidige pensjonsutgifter. I praksis er det derfor svært komplisert å ta høyde for alle mulige effekter på statens utgifter og inntekter ved at en person er i jobb fremfor å motta uføretrygd, forklarer han.