Hva sier forskning om assistert hjemmefødsel?

Den seneste tiden har debatten om hjemmefødsel rast i tradisjonelle og sosiale medier. Flere kjente og ukjente stemmer har tatt til orde for både å fordømme og advare mot, men også hylle hjemmefødsel. 

Dette gjelder hjemmefødsler som er assistert av autorisert helsepersjonell, men også helt uassisterte hjemmefødsler der mor velger å være uten profesjonell helsehjelp. 

Fastlege Kaveh Rashidi er en av dem som har engasjert seg. Sist uke skrev han et meningsinnlegg hos VG og møtte opp på Dagsnytt 18 i NRK der han mente at uassisterte hjemmefødsler bør forbys. 

Partileder Sylvi Listhaug (Frp) fortalte om sin egen dramatiske fødsel til VG og råder kvinner som vurderer hjemmefødsel om å tenke seg nøye gjennom – også når det gjelder assisterte hjemmefødsler.

Men hva sier forskningen egentlig om assisterte hjemmefødsler?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Færre inngrep og komplikasjoner

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sa 3. april at det per nå ikke er aktuelt med et forbud mot uassisterte hjemmefødsler, men at dette er noe som er frarådet både fra Helsedirektoratet, leger og jordmødre. 

– Og rådet er at en bør ikke gjennomføre uassisterte hjemmefødsler, for det utsetter både mamma og barnet for potensielt stor risiko, sa Vestre til VG.

Det finnes ingen råd mot hjemmefødsel for lavrisikogravide, så lenge jordmor eller annet autorisert helsepersonell er til stede. 

Mange av dem som argumenterer for hjemmefødsel, viser ofte til forskning som er gjort på området. Spesielt én forskningsartikkel blir ofte referert til både av dem som argumenterer for assistert hjemmefødsel og av noen som helst velger uassistert hjemmefødsel. 

Forskningsartikkelen sammenlikner planlagte assisterte hjemmefødsler og sykehusfødsler hos kvinner som beregnes som lavrisikogravide. 

Resultatene viste at det var lavere risiko for assisterte hjemmefødende å erfare medisinske inngrep eller komplikasjoner under og etter fødselen enn de som fødte på sykehus. 

Det vil si at det blant annet var færre keisersnitt, mindre bruk av epidural, lavere forekomst av rifter grad 3 og 4, infeksjon hos mor og blødning etter fødsel.

Artikkelen er en såkalt metaanalyse og er gjennomført av forskere fra flere universiteter i Canada. Forskningsartikkelen tar for seg 16 observasjonsstudier gjennomført mellom 1996 og 2017 som baserte seg på til sammen rundt en halv million hjemmefødsler. 

– 30 prosent førstegangsfødende flyttes til sykehuset

For de som oppfyller Helsedirektoratets kriterier for å gjennomføre en assistert hjemmefødsel, sier forskningen at dette skal være like trygt som å føde på sykehus. Det forteller Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF, til Faktisk.no. Hun presiserer at det er en god grunn til at slike fødsler anses som trygge.

– En fødsel kan, selv om den er forventet normal, ta en annen vending. Derfor er jordmor og hans/hennes kompetanse avgjørende for at hjemmefødsler er trygt i dag, sier Schjelderup.

Hun sier at ved assisterte hjemmefødsler blir cirka 30 prosent av alle førstegangsfødende, og rundt 5 prosent av flergangsfødende overflyttet til sykehus under fødsel. Dette er fordi jordmor underveis har vurdert at dette er det tryggeste alternativet.

– Så lenge kvinnen er frisk og innenfor kriteriene, blir det helt opp til kvinnen selv om hun vil føde hjemme eller på sykehus. Fordeler og ulemper må diskuteres, og så er det kvinnen som må ta valget om hva som er riktig for henne, sier Schjelderup. 

Hun legger også til at en faktor som må vurderes i tillegg til helse, er avstanden til nærmeste sykehus. 

– Sprikende resultater og varierende kvalitet

– Det er krevende å designe studier med sammenlignbare grupper, fordi gruppen av lavrisikofødende kvinner som føder hjemme, ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbar med gruppen lavrisikokvinner som føder på sykehus.

Det sier Johanne Kolvik Iversen, som er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og redaktør for Norsk Gynekologisk Forenings veileder i fødselshjelp.

– Forskningen på hjemmefødsler viser sprikende resultater, og er av varierende kvalitet. Oppsummert er det rimelig å konkludere med at det er litt lavere intervensjonsrate ved hjemmefødsler, og litt høyere risiko for barnet. Imidlertid er risiko for både intervensjoner og dårlige utfall for mor og barn svært lav i Norge, uansett hvor man føder, sier Iversen.

Hun forteller at et eksempel på at det er vanskelig å sammenligne grupper, er diagnostikk av rifter. Ved de fleste sykehus kvalitetssikres diagnostikken ved at to personer undersøker større rifter. Forskning viser at dette dobler den diagnostiserte forekomsten av skader, som et uttrykk for mer nøyaktig diagnostikk. Man kan dermed ikke direkte sammenligne diagnostikk utført av én person med diagnostikk utført av to personer

– Når det er sagt, er det ingen grunn til å tro at assistert hjemmefødsel ikke er trygt, sier Iversen.

Hun påpeker at risikoen for et virkelig alvorlige utfall for mor og barn er svært liten i en lavrisikopopulasjon. 

– For mange av oss som jobber på sykehus ville nok spørsmålet vært om man kan leve med et dårlig utfall, dersom det viser seg at ting kunne gått annerledes hvis man hadde vært på sykehus, sier Iversen.

Sjansen for at dette skal skje er svært liten, sier hun, men det er likevel viktig å ha tenkt igjennom. Iversen legger til at uansett hva man velger, er jordmødre i Norge blant verdens beste, uavhenging av hvor man møter dem.

– Viktig å ikke overtolke

Det finnes også en norsk studie fra 2012 som har undersøkt 1631 lavrisikofødende kvinner som planla assistert hjemmefødsel, og sammenliknet med 16310 kvinner i samme risikogruppe som planla sykehusfødsel. Faktisk.no har fått tilgang til hele forskningsartikkelen.

Resultatene viste det samme som den tidligere studien, kvinnene som planla å føde hjemme hadde færre medisinske inngrep og komplikasjoner etter fødsel. Det var imidlertid ingen forskjell i andelen som gjennomgikk et keisersnitt. 

– Det er viktig å ikke overtolke denne forskjellen, dette er en retrospektiv studie og med selvselekterte kvinner. 

Det sier en av forskerne bak studien, Ellen Blix, som er professor i jordmorfag ved OsloMet. Hun forteller at det har blitt gjort en god del forskning på området i høyinntektsland. 

Blix viser også til en stor britisk studie fra 2011 der resultatene viste en liten økning uønskede utfall hos barna til førstegangsfødende som hadde assistert hjemmefødsel.

– Britiske myndigheter fraråder ikke førstegangsfødende hjemmefødsel, men anbefaler at de blir opplyst om risikoen, sier Blix.

Hun mener også det er et behov å følge resultatene over tid. Medisinsk fødselsregister registrerer ikke kvinner som blir flyttet til sykehus under fødsel, som hjemmefødsel. Dette gjelder også de som har planlagt assistert hjemmefødsel med jordmor. 

Dersom overflytting under fødsel blir registrert systematisk, vil det være enklere å vurdere utfall etter planlagte hjemmefødsler, mener Blix.

– To vidt forskjellige ting

Forskningen på uassisterte hjemmefødsler som Faktisk.no har funnet, baserer seg stort sett på hvordan kvinnene som velger å føde på denne måten ser på risikoen ved dette, eller utforsker motivasjonen bak å ville gjennomføre en fødsel uassistert hjemme.

Det er helt avgjørende å skille mellom uassistert og assistert hjemmefødsel, sier Johanne Kolvik Iversen. 

– Dette er to vidt forskjellige ting, og må ikke blandes sammen, sier hun.

Hun mener vi må spørre oss hvorfor noen kvinner vurderer denne risikoen som lavere enn å føde med helsepersonell til stede.