Artikkel
Hva skjer i Østersjøen?
De siste årene har en rekke undersjøiske rørledninger og kabler mellom Norden og Baltikum fått skader. Hva vet vi om årsakene og etterforskningen?
De siste månedene har det blitt rapportert om flere hendelser på undersjøiske kabler i Østersjøen utenfor Sverige, Finland og Baltikum. Både kabler som overfører strøm, gass og telekommunikasjon har fått skader.
Flere av tilfellene etterforskes som sabotasje, men sakene er ikke oppklart, og man vet ikke hvem som eventuelt står bak.
Faktisk.no har kartlagt de ulike hendelsene som har skjedd i Østersjøen siden 2022.
September 2022: Eksplosjoner ved Nord Stream 1 og 2
Gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, bygget for å føre gass mellom Russland og Tyskland, ble 26. september 2022 rammet av eksplosjoner som ødela tre av fire rør.
Teoriene om hva som kan ha skjedd har vært mange.
De rosa linjene viser gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Klikk på kablene for å se navn og ytterligere informasjon. Vis større kart
Tidlig ble det spekulert i om Russland stod bak eksplosjonen. Russland selv tok avstand fra spekulasjonene og la skylden på Ukraina.
Wall Street Journal publiserte i august 2024 en artikkel basert på anonyme kilder, blant annet ukrainske offiserer og lekket informasjon fra tysk etterforskning. Den beskrev hvordan planen om å sprenge kablene oppstod i mai 2022, samt hvordan operasjonen ble gjennomført.
Artikkelen hevdet også at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var informert om hendelsen.
Ukraina nekter for all innblanding.
I årene etter har flere land etterforsket saken.
Svensk og dansk etterforskning kom frem til at det var en bevisst handling og personer involvert i eksplosjonen. Begge landene avsluttet etterforskningen i begynnelsen av 2024.
Ingen av dem kunne peke på gjerningspersoner eller motiv.
Tysk politi undersøker fortsatt hendelsene, og etterlyste i august 2024 en ukrainsk dykker bosatt i Polen. I november 2024 uttalte den tyske riksadvokaten Jens Rommel at de hadde identifisert to mistenkte, noe han omtalte som «en suksess man ikke nødvendigvis kunne regne med i begynnelsen».
Det er ennå ikke bekreftet hvem som står bak eksplosjonene.
8. oktober 2023: Balticconnector
8. oktober 2023 ble det oppdaget et trykkfall i forbindelsen Balticconnector som frakter gass mellom Finland og Estland. Fallet kom etter skade på gassledningen, som viste seg å komme fra et anker dratt langs havbunnen.
Lasteskipet Newnew Polar Bear, som seiler under flagget til Hongkong, men er eid av det kinesiske selskapet Hainan Xin Xin Yang Shipping, ble observert i nærheten og mistenkt i den finske etterforskningen, ifølge den finske kringkasteren YLE.
Den rosa linjen viser gassrørledningen Balticconnector og den blå er kommunikasjonskabelen Sweden-Estonia. Klikk på kablene for å se navn og ytterligere informasjon. Vis større kart
Samtidig som Balticconnector ble skadet, oppstod det skader på en datakabel mellom Estland og Sverige. Svenske myndigheter gikk ut med informasjon om datakabelen en uke etter at Finland rapporterte om skaden på Balticconnector.
Gassforbindelsen ble reparert i løpet av noen måneder og ble satt i drift igjen i april 2024.
Senere innrømmet kinesiske myndigheter at skaden på gassledningen ble påført av lasteskipet. I en rapport hevdes det at skadene skyldes kraftig storm.
Estiske myndigheter uttalte at rapporten ikke kunne brukes som bevis i sin etterforskning. Mens finske myndigheter fortsatte egne undersøkelser.
I en e-post til Faktisk.no bekrefter det nasjonale etterforskningsbyrået i Finland at Newnew Polar Bear og skipets anker er knyttet til hendelsen.
Grunnlaget for etterforskningen er mistanke om grovt skadeverk. Det er en pågående felles etterforskning med Estland. Landene har også hatt kontakt med kinesiske myndigheter.
Likevel er det for tidlig i etterforskningen til å konkludere.
17. november 2024: C-Lion1 og BCS East-West Interlink
Med noen timers mellomrom ble det oppdaget brudd på to telekommunikasjonskabler i Østersjøen.
Det var internettkabelen C-Lion1 som går mellom Finland og Tyskland, og internettkabelen BCS East-West Interlink mellom Litauen og Sverige. Sistnevnte er en av tre kabler i bruk av Telia ved overføring av internett fra Sverige til Litauen.
De blå linjene viser kommunikasjonskablene C-Lion1 og BCS East-West Interlink. Klikk på kablene for å se navn og ytterligere informasjon. Vis større kart
Også denne gangen ble et kinesisk skip raskt mistenkt. Skipet Yi Peng 3 er eid av kinesiske Ningbo Yipeng Shipping Co. Ltd., og skal ifølge Marine Traffic ha oppholdt seg i nærheten av stedet for kabelbruddene rundt samme tidsrom. Den svenske påtalemyndigheten mistenkte at skipet hadde dratt ankeret langs havbunnen og opplyste at hendelsen skulle etterforskes som sabotasje.
Det kinesiske skipet skal ha vært på vei fra Ust-Luga, en russisk havneby ved Finskebukta, der skipet skal ha ligget til kai i flere dager fram til 15. november.
Drøyt en måned etter kabelbruddene fikk svenske myndigheter lov av kinesiske myndigheter til å ta seg inn på skipet Yi Peng 3. CNN skrev at svenske myndigheter kun hadde observatørstatus da de var om bord, samtidig som kinesiske myndigheter utførte sin etterforskning.
21. desember skrev den norskeide shippingavisen TradeWinds at det kinesiske skipet kastet loss og forlot Kattegat etter å ha ligget i internasjonalt farvann mellom Sverige og Danmark i en måneds tid.
Det nasjonale etterforskningsbyrået i Finland bekrefter overfor Faktisk.no at de sammen med svenske, tyske og danske myndigheter, var om bord i skipet og observerte den kinesiske etterforskningen i midten av desember 2024.
De sier videre at det er for tidlig å konkludere med noe, og at etterforskningen fortsatt pågår.
Yi Peng 3 seiler nå som fraktskip i Sørøst-Asia.
25. desember 2024: Estlink 2
25. desember i fjor ble mengden strøm som gikk gjennom kabelen Estlink 2, mellom Finland og Estland, kraftig redusert. Senere på kvelden ble det meldt om brudd på flere kommunikasjonskabler i samme område.
Finske Yle hevder at en av disse kommunikasjonskablene var C-Lion 1 som også skal ha blitt utsatt for ødeleggelse i november, bare en drøy måned tidligere.
Det finske telekommunikasjonsselskapet Cinia som eier C-Lion 1, skriver selv på sine nettsider at deres kabel ble utsatt for ødeleggelser 25. desember. Selskapet skal senere ha fikset feilen og kabelen fungerte som normalt igjen fra 7. januar 2025.
Også det finske telekommunikasjonsselskapet Elisa skrev på sine hjemmesider at to av deres kabler mellom Finland og Estland fikk skader 25. desember. Selskapet skrev i en oppdatering 7. januar at kablene var fikset og fungerte som vanlig. Kommunikasjonskablene det er snakk om går fra Helsinki til Tallin og heter Finland Estonia Connection 1 (FEC-1) og Finland Estonia Connection 2 (FEC-2).
De blå linjene viser kommunikasjonskablene Baltic Sea Submarine Cable, Finland Estonia Connection 1 (FEC-1) og Finland Estonia Connection 2 (FEC-2). Den lilla linjen viser strømkabelen Estlink 2. Klikk på kablene for å se navn og ytterligere informasjon. Vis større kart
Ifølge Yle skal også en kommunikasjonskabel drevet av det kinesiskeide selskapet Citic Telekom ha blitt skadet under hendelsen. Citic Telecom sine kabler går mellom Helsinki, Tallin og Stockholm.
Samtidig som bruddene skjedde, seilte tankskipet Eagle S i området rundt og over kabelen, ifølge finske YLE.
Skipet er mistenkt for sabotasje av kablene og ble tatt i arrest av finsk politi etter hendelsen. Det ligger fortsatt i Porvoo i Finland, ifølge MarineTraffic.
Eagle S er et oljetankskip som seiler under flagget til Cook Islands, en øygruppe i Polynesia som ofte betegnes som et skatteparadis.
Eierne av skipet er selskapet Caravella LLC FZ, som holder til i De forente arabiske emirater.
Mannskapet på skipet bestod av georgiske og indiske statsborgere. Åtte av disse fikk forbud mot å gå av skipet av finsk politi, meldte YLE 2. januar.
7. januar kunne finsk politi rapportere at de hadde hentet opp et anker som skal ha tilhørt Eagle S. Ankeret ble funnet langs ruten skipet skal ha tatt, der det ble antatt at ankeret ble dratt langs havbunnen og gjorde skade på undervannskablene.
Finsk etterforskning bekrefter overfor Faktisk.no at både Eagle S og ankeret, kan kobles til kabelbruddene.
Også her er etterforskningen fortsatt pågående, opplyser det nasjonale etterforskningsbyrået. Det er i denne saken også mistanke om grovt skadeverk, i tillegg er det mistanke om grov forstyrrelse av kommunikasjon.
«Bullshit»
Både amerikanske og europeiske myndigheter har vært involvert i etterforskningen av de tre hendelsene med kabelbrudd i Østersjøen siden oktober 2023, ifølge The Washington Post. Avisen skrev 19. januar 2025 at etterforskningen ikke har funnet indikasjoner på at et anker har blitt dratt langs havbunnen med den intensjon å ødelegge undersjøiske kabler.
Avisen opplyser ikke hvilke europeiske myndigheter det er snakk om, men skriver at de sammen med amerikanske myndigheter mener at bevis peker mot at hendelsene heller skyldes uerfarne mannskap og skip i svært dårlig tilstand som har ført til uhell og kabelbrudd.
Ikke alle er enige i resultatene fra den internasjonale etterforskningen av kabelbruddene. Det gjelder for eksempel tidligere sjef for militæretterretning i Finland, Pekka Toveri, som i dag representerer Finland i Europaparlamentet. Han sier til The Washington Post at kabelbruddene kan være en del av typisk hybrid krigføring fra Russland. Toveri mener det er mulig at det kan ha blitt utført sabotasje uten at tilstrekkelige bevis har blitt etterlatt. Men å konkludere med at det hele er uhell, karakteriserer han som «bullshit».
Det er også hevdet at skipet Eagle S er en del av Russlands skyggeflåte, og at det fraktet olje til tross for sanksjoner mot Russland. Forsvareren til skipets eier, Herman Ljungberg, har avvist at skipet opptrådte ulovlig. Han har sagt til The Washington Post at Eagle S fraktet russisk olje, men at det ikke har brutt lover eller sanksjoner.
26. januar 2025: Sweden-Latvia kommunikasjonskabel
Det nyeste kabelbruddet skjedde på en forbindelse mellom Sverige og Latvia i slutten av januar i år. En kommunikasjonskabel ble utsatt for «grovt skadeverk».
Den blå linjen viser kommunikasjonskabelen Sweden-Latvia. Klikk på kablene for å se navn og ytterligere informasjon. Vis større kart
De første timene etter hendelsen ble det meldt om at den svenske kystvakten hadde gått om bord i Vezhen, et lasteskip som seiler under maltesisk flagg og er eid av det bulgarske shippingselskapet Navigation Maritime Bulgare. Skipet ble beslaglagt av svensk politi, og tvunget til å ankre utenfor Karlskrona.
Etter en uke ble skipet mandag 3. februar frifunnet for anklagene om sabotasje på kommunikasjonskabelen som går mellom Stockholm og øya Gotland i Sverige, til Ventspils i Latvia.
Den svenske etterforskningen slår fast at Vezhen førte til at kabelen ble brutt, men at det ikke dreier seg om sabotasje, det skriver SVT 3. februar.
Ifølge den svenske avisen Expressen, viste en video fra skipet at en låsemekanisme for ankeret skal ha feilet og sluppet ut ankeret. Skipet skal ha seilt med ankeret nede i 22 timer, blant annet over kabelen. Videoen skal også vise at det ikke var noen i nærheten av ankeret da det ble senket.
Kabelbruddet er et resultat av dårlig vær, mangler på utstyr og dårlig sjømannskap, konkluderte den svenske etterforskningen med.
Etterforskningen fortsetter for å undersøke om andre forbrytelser ble begått under hendelsen, skrev svenske påtalemyndigheter i en pressemelding 3. februar.
Faktisk.no har forsøkt å ta kontakt med Mats Ljungkvist, som fører saken for den svenske riksadvokaten for en kommentar om hva dette betyr. Han har ikke svart på henvendelsen vår.
Et norskeid skip ved navn Silver Dania ble fredag 31. januar tatt inn til Tromsø for undersøkelser av norsk politi, etter en forespørsel fra latviske myndigheter. Bakgrunnen er at skipet seilte i samme område som kablene i tidsrommet skadene oppstod.
Allerede lørdag 1. februar kom det frem at det norske skipet ikke var involvert i hendelsen. Det fikk derfor seile videre til Murmansk i Russland.
8. februar 2025: Meldinger om nytt kabelbrudd på Baltika-kabelen i desember
Lørdag 8. februar kom det enda en melding om kabelbrudd i Finskebukta. Dagbladet meldte at det var den finske kystvakta som på X hadde opplyst at det dreide seg om et reparasjonsarbeid av en kabel som allerede hadde fått skader.
Yle meldte senere samme dag at det finske arbeids- og økonomidepartementet rapporterte om to kabler som hadde fått skader.
Departementet skal ha fått melding om kabelbruddene så tidlig som 27. desember – bare to dager etter at skadene på Estlink 2 og flere kommunikasjonskabler ble oppdaget.
Finske myndigheter har ikke kommentert om det er en sammenheng mellom kabelbruddene.
Den blå linjen viser kommunikasjonskabelen Baltika. Klikk på kablene for å se navn og ytterligere informasjon. Vis større kart
Den finske kystvakta skal ha vært til stede i Finskebukta for å overvåke reparasjonsarbeidet som skal bli utført av et russisk skip. Det skal være den russiskeide kommunikasjonskabelen Baltika som har fått skader. Stedet der skaden har skjedd, skal være i finsk farvann.
Det er det statseide russiske selskapet Rostelecom som eier kommunikasjonskabelen Baltika som går fra Kaliningrad til Kingisepp i Russland.
Den russiske kabelen ble også reparert i november 2023. Det finske arbeids- og næringsdepartementet ble den gang informert om skadene 12. oktober 2023 – altså kun et par dager etter skadene på gassledningen Balticconnector og en kommunikasjonskabel.
Norske og europeiske myndigheter
Faktisk.no har vært i kontakt med Europol, EUs byrå for politisamarbeid innen kriminaletterretning, og spurt om de har bidratt i etterforskningene av kabelbruddene i Østersjøen.
Europol sier at det ikke ligger under deres mandat å bidra i etterforskninger av mulige statsstøttede trusler. Men, legger de til i svaret sitt, en stadig økning i hybride trusler er noe som bekymret organisasjonen. De håper de kan være med på å etterforske i framtiden, uttaler Europol til Faktisk.no.
PST, NSM og Etterretningstjenesten la 5. februar fram den seneste trusselvurderingen for Norge i 2025. For første gang varslet de norske sikkerhetsmyndighetene at det er sannsynlig at Russland vil forsøke å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot Norge det kommende året.