Hver fjerde nordmann er klima­skep­tiker

Helt eksepsjonelle temperaturøkninger som stiger over 20 ganger raskere enn oppvarmingen etter forrige istid. Den høyeste CO₂-mengden i atmosfæren på millioner av år. Måned etter måned med varmerekorder og et havnivå som stiger og stiger.

Siden slutten av 70-tallet er det ikke et eneste år som holder temperaturer under normalen for 1900-tallet.

Selv om klimaendringene blir mer og mer enestående, mer og mer ekstreme og får større og større konsekvenser, tror 23,6 prosent av oss at endringene i all hovedsak er naturlige.

Ifølge dem blir ikke klimaendringene drevet av de enorme utslippene siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen, som på bare litt over 200 år har økt CO₂-andelen i atmosfæren med 50 prosent.

At vitenskapen nå har slått fast at det kun er én til én millioners sjanse for at klimaendringene ikke i hovedsak er menneskeskapte, tror de rett og slett ikke på. I den grad vi mennesker påvirker klimaet, svarer de, er ikke dette den viktigste årsaken til klimaendringene.

Dette er den første i en rekke klimasaker fra Faktisk.no. I artikkelserien vil vi undersøke og faktasjekke de hyppigst brukte argumentene og påstandene til de som mener klimaendringene ikke er drevet av menneskelig aktivitet.

Representativ del av befolkningen

Ferske tall fra Norsk medborgerpanel viser også store forskjeller mellom hvem av oss som mener hva. Siden 2013 har prosjektet samlet svar fra over 10 000 nordmenn og kartlagt våre holdninger til sentrale samfunnsspørsmål. Hva vi mener om klima er en viktig del av undersøkelsen, som publiseres årlig av Universitetet i Bergen.

Undersøkelsen er vektet med en viss feilmargin, og gir et representativt bilde på befolkningen. Den brukes jevnlig i vitenskapelig forskning og Faktisk.no har fått tilgang til resultater fra årets panel.

Fordelt etter kategorier og svar

Spørsmålet de tilfeldig utvalgte deltagerne har svart på, er som følger:

«Ut fra det du vet, hvilken av de følgende påstandene beskriver best ditt syn på klimaendringene?».

De ble bedt om å gi ett av fire svar:

Panelet stilles også bakgrunnsspørsmål. Det blir da mulig å identifisere hvilke grupper i samfunnet som i større eller mindre grad har samme holdninger. Størst sjanse for å finne de som i liten grad ser på klimaendringene som menneskeskapte, har du dersom du leter i følgende undergrupper:

Frp-velgere

Over halvparten av de som sier de stemmer på Fremskrittspartiet tror klimaendringene pågår, men mener vi mennesker ikke har hovedansvaret. Kun hver tredje svarer at endringene i stor grad kommer som resultat av menneskelig påvirkning.

De som bor spredt

Jo mindre sentralt man bor, jo større sjanse er det for at man tror klimaendringene er naturlige. I storbyer mener 83 prosent at mennesker er den viktigste faktoren. I spredte strøk er det kun 64 prosent som mener det samme.

Menn født før 1990

28 prosent av menn, mot 19 prosent av kvinner, tror naturen i hovedsak styrer de økte temperaturene. Fordelt etter alder går det et tydelig skille rundt 1990. De som er født i 1989 eller før avfeier i større grad menneskelig påvirkning.

De med lavere utdanning

Blant dem som har fullført høyere utdanning, svarer 83 prosent at de mener mennesker er hovedansvarlige for klimaendringene. Blant de uten høyere utdanning er den samme svarprosenten 63, altså kun to av tre.

Mer skeptiske enn andre land

Den samme graden av skepsis gjenspeiles ikke om vi sammenligner oss med andre land. I 2022 ble befolkningens syn på klimaendringene gjennomgått av PERITIA, et EU-finansiert prosjekt som kartlegger innbyggeres tillit til vitenskapen. Resultatet ble publisert i rapporten «Public perceptions on climate change».

Av seks land valgt ut til undersøkelsen har Norge den soleklart laveste andelen som tror på at klimaendringene i hovedsak er menneskedrevet, kun to av tre. Nordmenn klarer heller ikke anslå hvor mange klimaforskere som har konkludert med at endringene er menneskeskapte. Fasit er over 99 prosent, mens vi anslår at andelen bare er på 67 prosent.

Også i en YouGov-undersøkelse fra 2019, der flere land fra Europa og andre verdensdeler er med, havner Norge nederst på listen. Sammen med Saudi-Arabia.

Hvilke påstander ligger til grunn?

At det foregår klimaendringer, og at det er vi mennesker som har hovedansvaret, er nå så godt vitenskapelig fundamentert og bevist at det er tilnærmet umulig å finne motargumenter i store redaksjonelle medier. Likevel er det altså en betydelig andel av oss som ikke er enige.

Det store spørsmålet i denne sammenhengen blir derfor: Hva annet er det å tro på? Hvilke andre faktorer legges til grunn som forklaring på hva som ligger bak de ekstreme klimaendringene?

I en serie faktasjekker skal vi forsøke å svare på nettopp det. Hovedpåstandene som brukes i «bevisføringen» for at klimaendringene ikke er menneskeskapte, vil i denne artikkelserien bli prøvd mot vitenskapen for å se om argumentasjonen faktisk holder vann.

Hovedargumentene som legges til grunn

For å finne hovedpåstandene har vi, i samarbeid med OsloMet, analysert et stort datasett over alle norskspråklige artikler publisert på internett over halvannet år. Gjennom å analysere dette har vi kommet fram til fem hovedpåstander å faktasjekke.

Les mer om hvordan vi har hentet inn, og filtrert, datasettet lenger ned i saken.

Slik har vi hentet datasettet

For å få en konkret oversikt over hvilke argumenter som er mest sentrale, har vi i samarbeid med OsloMet analysert et datasett over alt som er publisert på norsk språk mellom 1. januar 2021 og 31. mai 2022. Datasettet er hentet inn av Web64, som også har kjørt hver enkelt publisering mot Facebook sitt API for å hente inn tall på engasjement.

Vi har så filtrert ut store redaksjonelle medier, som i svært liten grad publiserer saker der motargumenter er inkludert, før vi igjen har fjernet saker som ikke er vinklet kritiske til menneskeskapte klimaendringer.

På denne måten har vi kommet fram til et utvalg saker som inneholder påstander om at klimaendringene ikke skyldes menneskelig aktivitet. Fra denne gruppen har vi så fjernet alle saker som ikke har flere enn 500 interaksjoner på Facebook. Altså reaksjoner, delinger eller kommentarer.

Til sist har vi tatt ut de sakene som er vinklet kritisk, men ikke er relevante. Det gjelder for eksempel saken fra Klimarealistene om elektrifisering av norsk sokkel. Tematikken er relevant, men det fremmes ingen argumenter mot menneskeskapte klimaendringer i saken.

Filtreringen gir 46 saker med en kritisk tilnærming til at klimaendringene er menneskeskapte, som samtidig har over 500 interaksjoner på Facebook og som på en eller annen måte fremmer et argument mot menneskeskapte klimaendringer.

Analysen av datasettet er gjort i samarbeid med Institutt for Journalistikk og Artificial Intelligence Lab ved Oslo Met.