Hvor dyr er strømmen nå? Og hva betaler du egentlig for?

1. Er strømmen historisk dyr akkurat nå?

I 2018 og i starten av 2019 har strømprisene vært høye. I 2018 var gjennomsnittlig markedspris for strøm 42 øre per kilowattime (kWh), som er den høyeste strømprisen siden 2010, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dette gjorde at strømmen ble dyr for oss forbrukere. I en artikkel publisert 25. februar med tittelen «Rekordhøy strømpris for husholdninger» skriver Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den gjennomsnittlige strømprisen for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, endte på 48,6 øre per kilowatttime. Det var 41 prosent høyere enn året før.

Den viktigste årsaken til de høye strømprisene er økte kull- og gasspriser og en fordobling av prisen på klimakvoter for kraftverk i Europa, ifølge NVE. Selv om den norske strømproduksjonen er tilnærmet utslippsfri, påvirker dette også strømprisen i Norge, fordi vi er koblet til det europeiske strømmarkedet gjennom flere utenlandskabler.

Markedsprisene på strøm varierer nå mellom fem ulike prisområder i landet. Tidligere har det vært færre områder. Faktisk.no har bedt NVE regne ut gjennomsnittlig engrospris for strøm for hele landet tilbake til 2001. Disse tallene er ukespriser, og er omregnet til 2019-kroner, slik at de kan sammenlignes bakover i tid:

Her ser vi at strømprisene kan variere kraftig fra uke til uke.

Men, som strømkunder betaler vi ikke bare den rene kraftprisen, men også nettleie og avgifter:

Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikt over de ulike delene av strømregningene våre. SSB får dataene etterskuddsvis, og har dermed ikke oversikt over de første månedene av 2019 ennå. Frem til 2018 ser den gjennomsnittlige strømprisen på regningen slik ut, med og uten prisjustering:

I rene kroner hadde vi altså rekordhøy strømpris i 2018, men justerer vi til 2018-kroner var strømmen dyrere både i 2010 og 2011.

2. Hva betaler vi egentlig for?

Vi betaler for strømmen vi bruker. Denne strømmen leveres av en strømleverandør. Som forbruker står man fritt til å velge hvilken leverandør man vil kjøpe strøm av. Man kan også velge mellom ulike strømavtaler. Fastpris gis for en periode av gangen, mens variabel pris varierer etter kraftmarkedet. Strømleverandøren må informere om prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Den vanligste kontraktstypen er imidlertid såkalt spotprisavtale, hvor strømprisen du betaler følger markedsprisen for strøm.

NVE har nylig gjort beregninger som viser at du i snitt ville fått 8 prosent billigere strømregning de siste ti årene, dersom du valgte spotprisavtale fremfor fastprisavtale.

I tillegg må vi også betale:

• Påslag til strømleverandøren
• Nettleie
• El-avgift
• Enova-avgift
• Elsertifikatavgift
• Merverdiavgift

Nettleie er betaling for bruken av selve strømnettet som fører strømmen inn i boligen din. Du kan ikke velge nettselskap selv, siden det ikke bygges ut flere parallelle nett til hver strømkunde.

Nettselskapene har altså monopol i sitt område. Dette gjør at nettselskapene er strengt regulert, og det er NVE som bestemmer hvor mye penger de kan kreve inn av kundene sine.

Nettleien kan variere fra nettselskap til nettselskap. NVE har en egen oversikt over nettleien fordelt på de ulike nettselskapene.

El-avgiften er en egen særavgift til staten, også kalt Forbruksavgift på elektrisk kraft. Avgiften er en fast sum per kilowattime (kWh) strøm vi forbruker. I 2019 betaler vi 15,83 øre/kWh. De som bor i den såkalte tiltakssonen (Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke) skal ikke betale el-avgift.

Enova-avgiften er en avgift til Klima-og energifondet. For husholdninger er avgiften er på 1 øre per kWh. Inntektene i 2019 er anslått til å være 670 millioner kroner. Fondet skal bidra til en miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi. Avgiften betales over nettleien.

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene betaler for sertifikatene ved at kraftleverandørene regner kostnaden inn i strømprisen. Prisen på elsertifikater bestemmes av tilbud og etterspørsel. De som bor i tiltakssonen skal ikke betale for elsertifikater.

Merverdiavgiften er på 25 prosent, og betales på hele summen. I Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke husholdninger merverdiavgift på strøm.

3. Har el-avgiften økt?

I Norge har vi betalt en egen særavgift på strøm siden 1951. Siden 2004 har prinsippet vært det samme: Vi skal betale avgift på all strøm som leveres i Norge. Avgiften er en fast sum per kilowattime (kWh) strøm vi forbruker, og det er nettselskapet som krever inn avgiften over strømregningen. Den inngår altså i nettleien på fakturaen.

Noen næringer som bruker mye strøm slipper å betale avgiften. Strøm til tog, trikk og t-bane betales det heller ikke avgift på. Husholdninger skal betale avgift på strømmen, men de som bor i tiltakssonen er fritatt.

Ifølge statsbudsjettet for 2019 står strømkunder som betaler ordinær sats for omtrent 54 prosent av det totale sluttforbruket av strøm i Norge.

Avgiften er hovedsakelig begrunnet fiskalt. Det vil si at hovedhensikten med den er å hente inn penger til staten. I tillegg skal den bidra til å begrense energiforbruket vårt.

Avgiften har økt jevnlig, men i år ble avgiften satt ned med 1,00 øre/kWh. I 2019 betaler vi 15,83 øre/kWh. Slik har utviklingen vært:

Fra 2006 til 2019 økte el-avgiften økt 57 prosent, mens prisveksten i samme periode var 29,8 prosent.

Slik har statens inntekter fra el-avgiften vært i perioden:

4. Får vi høyere strømpris av nye utenlandskabler?

NVE skriver i rapporten «Kraftmarkedsanalyse 2018-2030» at utenlandskabler gir høyere strømpris. NVE har også foretatt en analyse som viser hvor mye de nye kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia (Nordlink og NSL) vil påvirke strømprisen fremover. Ifølge den nyeste analysen vil kablene føre til en prisøkning på 2-3 øre per kilowattime i 2030 i snitt.

Senterleder Atle Harby i Senter for miljødesign av fornybar energi (CEDREN) har imidlertid uttalt til Energi og Klima at prisene på lang sikt også kan bli lavere som følge av sammenkoblingen:

5. Hvorfor bygger vi utenlandskabler, når kablene fører til dyrere strøm?

Det sentrale argumentet som mange av de øvrige argumentene springer ut av, er at utenlandskabler gjør strømmarkedet mer effektivt. Vi kan eksportere kraft når vi har for mye, og vi kan importere når vi har for lite. Dette sørger for en bedre ressursutnyttelse, og bidrar til å sikre en jevnere strømpris, ifølge professor Asgeir Tomasgard ved NTNU, som blant annet har uttalt seg om dette til nettmagasinet Energi og Klima:

Kablene bidrar også til å sikre strømforsyningen til Norge i år med lite nedbør. Fordi den norske strømmen primært kommer fra vannkraft, kan vi risikere å få for lite nedbør til å dekke etterspørselen for strøm.

Dette er et argument for at vi skal ha kabler til utlandet, men er ikke nødvendigvis et relevant argument for å bygge nye kabler. Forsyningssikkerheten beskrives allerede som god av Olje- og energidepartementets faktasideEnergifaktanorge.no.

Seksjonsleder Vegard Willumsen i NVE har uttalt til Teknisk Ukeblad at det «å bygge flere kabler gir ikke bedre forsyningssikkerhet», fordi forsyningssikkerheten allerede er god.

Et annet argument er at kraftnæringen tjener mye penger på kablene. Med kabler kan de selge strøm til utlandet, hvor de ofte kan få mer penger for den enn i Norge. Ifølge Energifaktanorge.no eier kommuner, fylkeskommuner og staten rundt 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet. Statkraft eier alene rundt 35 prosent av produksjonskapasiteten. Statkraft er et statsforetak, hvilket innebærer at staten er eneeier.

Tall fra Olje- og energidepartementet viser at utenlandskabler ga 7,2 milliarder kroner i inntekter, hvorav 2,8 milliarder kroner gikk til redusert nettleie, i perioden 2006 til første halvår 2018. Det fremgår av et skriftlig svar fra Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) til partileder Bjørnar Moxnes i Rødt.

Både eksportinntekter og høyere inntekter som følge av økte strømpriser i Norge, gir mer penger til det offentlige. Inntektene blir imidlertid ikke fordelt helt jevnt, og dem med lavest inntekt kan rammes hardere av høye strømpriser enn andre. Innbyggerne i såkalte kraftkommuner med rik tilgang på vannkraft, får på sin side større fordeler enn andre. Kommunal Rapports topp 10-liste over landets rikeste kommuner bestod i 2018 utelukkende av kraftkommuner.

Driftsresultatet for den norske strømbransjen var samlet sett på drøye 29 milliarder kroner i 2017, viser tall fra SSB. Summen inkluderer tall både fra nettselskap, kraftselskap og strømleverandører. Slik fordelte summen seg:

Utenlandskablene kan ifølge flere fagfolk også bidra til en raskere omstilling til fornybar energi i Europa. Både vindkraft og solkraft er ustabile energikilder, mens den norske vannkraften kan tappes etter behov. Derfor argumenteres det for at norske vannkraften kan fungere som et batteri for resten av Europa, slik NTNU-forskerne Kaspar Vereide og Magnus Korpås gjør i dette innlegget hos Aftenposten.

NTNU-professor Anders Skonhoft har nylig kritisert batteri-argumentet i en kommentar i tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Han begrunner sin skepsis blant annet med at kapasiteten i Norge er for liten til å utgjøre et stort batteri, og stiller videre spørsmål ved miljøeffekten av utenlandskablene.

6. Hvor dyr blir strømmen i fremtiden?

NVE skriver i rapporten «Kraftmarkedsanalyse 2018-2030» at de legger til grunn at prisen på klimakvoter vil fortsette å stige frem mot 2030. Det vil føre til høyere strømpriser i Norge, fordi vi er koblet til det europeiske kraftmarkedet.

Det at det nordiske kraftsystemet skal kobles enda tettere på det europeiske systemet med flere kraftkabler, vil også bidra til høyere strømpriser i Norge, skriver NVE i rapporten. Økt kraftoverskudd i Norden vil dempe prisøkningen noe, men det er prisen på kull, gass og CO2 som har mest å si for kraftprisen i Norge.

Slik spår NVE at utviklingen vil bli frem mot 2030: