Hvor grønne er elbil­bat­te­riene?

Det florerer med spørsmål og påstander om elbilbatterier på sosiale medier. Folk lurer på alt fra arbeidsvilkår og klimafotavtrykk, til fremtidig ressursmangel.

I denne artikkelen tar vi for oss flere av disse temaene. Faktisk.no har fått hjelp til å vurdere spørsmål om elbilbatterier av seniorforsker Linda Ager-Wick Ellingsen ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun har blant annet forsket på elbiler og elbilbatterier.

1. Hvor stort klimaavtrykk gir elbilbatteriene?

En viktig forskjell mellom produksjon av elbiler og fossilbiler, er batteriproduksjonen. Som Faktisk.no tidligere har omtalt, er dette årsaken til at elbiler har høyere produksjonsutslipp enn konvensjonelle biler.

Elbilen har altså høyere klimautslipp enn en fossilbil, før du begynner å kjøre den. Siden elbilen har vesentlig lavere utslipp når den kjøres, blir likevel klimautslippene lavere gjennom livsløpet enn for en bil som går på diesel eller bensin.

Forsker Ager-Wick Ellingsen forteller at produksjonen av batteriene har blitt mer miljøvennlig de siste årene.

– I tidligere studier fant vi ganske høye klimagassutslipp knyttet til produksjon av elbilbatterier. Det krevde mye energi å produsere batteriene, og det var en forholdsvis høy andel fossile kilder i strømmen, sier hun til Faktisk.no.

En viktig årsak til dette var at asiatiske land sto for en høy andel av produksjonen, og at disse landene har en høy andel fossil kraft i strømproduksjonen.

– Nyere data fra batteriproduksjon viser at energiforbruket har gått ned en god del. Den viktigste årsaken er større batteriproduksjon. Masseproduksjonen har gitt lavere utslipp per battericelle, sier forskeren.

Hvor karbonintensiv strømmen som brukes i fabrikkene er, har mye å si for batterienes klimaregnskap. På dette punktet har det også skjedd en forbedring, forteller Ager-Wick Ellingsen. En tredje faktor er mer effektive batterier.

– Energitettheten i batteriene er blitt høyere. Da trenger man mindre materiale for å få samme kapasitet, noe som reduserer utslippene per batteripakke, sier forskeren.

Selv om batteriproduksjonen har blitt mer effektiv, er det en annen faktor som trekker i motsatt retning. En del av klimagevinsten har blitt spist opp av stadig større batteripakker. Dette gir elbileierne bedre rekkevidde, men det gir også høyere produksjonsutslipp.

– Noe av vinningen har gått opp i spinningen, sier Ager-Wick Ellingsen.

Nyere studier viser fortsatt at elbiler er bedre for klimaet enn fossilbiler. Blant disse studiene trekker hun frem en studie publisert i 2020 i Transport & Environment. Ifølge forskerne bak studien, er CO₂-utslippene fra diesel- og bensinbiler nesten tre ganger så høye som utslippene fra elbiler.

Som det fremgår av grafikken, sørger batteriproduksjonen for at elbiler har større utslipp før de begynner å kjøre. Dette blir imidlertid mer enn kompensert for gjennom bruk av bilen.

Årsaken til at graden av klimagevinst varierer mellom ulike land, er elektrisitetsmiksen. I land med mer karbonintensiv strømproduksjon, for eksempel med høy andel kullkraft, blir gevinsten lavere.

– Allerede for nesten ti år siden, så vi at elbiler ga en klimafordel. Men det var litt mer avhengig av strømmiksen. I dag ser vi at de gir en klimafordel nesten uansett strømmiks, sier Ager-Wick Ellingsen.

2. Hva med andre miljøproblemer?

Produksjon av elbilbatterier skaper andre miljøutfordringer enn bare klimautslipp. Faktisk er det ikke gitt at elbiler kommer bedre ut av en totalsammenligning med fossilbiler.

– Når man også ser på andre miljøfaktorer enn bare klima, kan elbiler ha en høyere miljøbelastning enn fossilbiler, sier Ager-Wick Ellingsen.

Dette skyldes blant annet utslipp av miljøgifter i forbindelse med gruvedrift, som sikrer råvarer til batteriproduksjonen.

– Utvinning av mineraler vil for eksempel føre til toksiske utslipp som har negativ effekt på vann og omliggende jordområder, og det kan også påvirke mennesker, sier forskeren.

Hvorvidt elbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler kommer an på hvordan man vekter de ulike fordelene og ulempene, forklarer hun.

– Man må gjøre en overordnet vurdering om hva man mener er viktigst, og her er det jo egentlig ikke et fasitsvar. Mye av grunnlaget for elbilproduksjon, er at det kan redusere klimagassutslippene, sier Ager-Wick Ellingsen.

3. Hva skjer med batteriene når bilene skal vrakes?

Ager-Wick Ellingsen forteller at det er strenge regler for hva man skal gjøre med biler etter bruk.

– Vi kan regne med at så og si alle elbilbatterier blir håndtert på forsvarlig måte. Per i dag er det et EU-krav om at 50 prosent av vekten på lithium-batterier skal gjenvinnes.

Et nytt batteridirektiv er nå til behandling. Der økes kravet til 65 prosent gjenvinningsgrad innen 2025, og det innføres spesifikke krav for enkelte metaller.

4. Hvor stort er problemet med barnearbeid?

Et annet problem med produksjonen av elbilbatterier som ofte trekkes frem, er bruken av barnearbeid. Dette har vært et problem i Kongo, som er en stor eksportør av metallet kobolt, som brukes i elbilbatterier. Industrien har blant annet fått sterk kritikk av Amnesty International, som i 2019 oppfordret elbilprodusenter til å rydde opp i batteriproduksjonen sin.

– Det er påvist brudd på menneskerettigheter i forbindelse med produksjonen i Kongo. Det er ikke normen med barnearbeid i Kongo, men det har forekommet, sier Ager-Wick Ellingsen.

Hun forteller også at det jobbes med å redusere bruken av kobolt i batteriene. I tillegg jobbes det med å dokumentere verdikjedene bedre, slik at materialene kan spores tilbake til opprinnelsen. Kobolt produseres også i andre land enn Kongo.

Det er heller ikke slik at Kongo er det eneste landet i verden med kobolt-reserver. Ager-Wick Ellingsen viser blant annet til at det er planlagt å utvinne kobolt i Finland.

En ny lov som trer i kraft i juli i år, skal sørge for at norske forbrukere kan kreve svar om hvordan ulike forbruksvarer er produsert. Dette inkluderer spørsmål om hvor kobolten i elbilbatteriene stammer fra, skriver NAFs medlemsmagasin Motor.

5. Finnes det nok materialer?

Selv om det selges mange elbiler i Norge, utgjør de fortsatt en lav andel av den globale bilparken. Flere har stilt spørsmål ved om det kan leveres nok av de metallene som elbilbatterier trenger, til at en stor del av bilparken kan elektrifiseres.

Dette er en viktig problemstilling, forteller Ager-Wick Ellingsen. På kort sikt vil trolig den største utfordringen være mangelen på produksjonskapasitet, ikke mangelen på ressurser i bakken.

– Det kan bli problematisk å møte etterspørselen for nikkel i nærmeste framtid. Det å starte mineralproduksjon, er ikke noe som kan skje over natten. Politiske uroligheter kan for eksempel også sette begrensninger på tilgang til materialer, forteller forskeren.

Hun forklarer også at disse problemene til en viss grad kan reduseres gjennom økt energitetthet i batteriene, høyere resirkuleringsgrad og bruk av alternative materialer.